Brann

Da jeg gikk til bussen i går for å komme meg på jobb, møtte jeg dette i Søndre gate; 

Bare at da jeg var der, sto den i full fyr, og det hadde enda ikke kommet noen brannbil eller politi. Jeg hørte to høye smell, var nok noen tanker som eksploderte. Jeg så en mann som sprang forbi bilen akkurat i det det smalt. Skummelt. Flammene sto høyt, og røykskyen bare vokste og vokste. Etter å ha stått forskremt og sett på dette her, kom det en brannbil. De trengte bare å kjøre 100 meter eller så.. Var rett nedi gata. Jeg så at de slukket brannen, og roet meg litt ned. Hva er det med meg og branner? Det er ca et år siden jeg opplevde dette;

Da satt jeg ved kjøkkenvinduet hos ei venninne i Oslo, og var vitne til at brannen startet i en leilighet på tvers av den jeg satt i. Vi så rett inn til kjøkkenet fra der vi satt, og plutselig sto flammene høyt over vinduet, og det knuste. Det var helt sinnsykt, en surrealistisk opplevelse. Det var i samme bygg, så vi ble evakuert og måtte stå ute i gata og vente på brannbiler og politi. Det var en gammel bygård på St.Hanshaugen, og de var redde for at brannen skulle spre seg. Mange sto ute i sokkelesten. Det var november. Heldigvis ble ingen skadet, fordi vi var flinke til å få alle i bygården ut, og var raske til å ringe brannvesen og politi. Jeg var skjelven i mange uker etterpå.

Kunne nok aldri blitt brannmann, jeg. 

Hvilende nattevakt?

Hah.
Ikke når det er internett på kontoret.
Og Marit glemmer tida.
Og sover fire timer. 
Jeg vil legge meg.

Jeg vil sove i en merkelig stilling. 
Kanskje i skje.

Men det går ikke.

Jeg må på skolen. Æsj.

Typisk.

Det er så typisk. Det snør og snør og snør (tiddelibom), og spesielt mye når jeg må ned til byen en tur. Snøen er våt og glatt, og det er ekkelt å komme seg ned bakken fra der jeg bor. I tillegg blåser det litt, motvind selvfølgelig, og jeg har på meg, ved en feiltakelse, mascara. Vel inne på biblioteket i byen får jeg mange rare blikk, men tenker ikke særlig over det. Kan jo ikke være mascaraen, da hadde jeg merket det. Trodde jeg. Kommer opp trappa og til et bord der gruppa mi sitter, og joda. Ansiktet mitt er full av svarte flekker. Jentene ved bordet fniser, og prøver å fortelle meg hvor flekkene er. Gnikker og gnur på ansiktet, uten speil. Til slutt ser jeg tilnærmet normal ut igjen, bare uten sminke. Just my luck. Jeg burde kjøpe meg vannfast. I går.

Det typiske er at med en gang jeg kommer hjem fra byen og nettopp har tørket, ser jeg at det har sluttet å snø. Kunne ikke tenkt på det litt tidligere, da??

Hrmf.

Ivar!

Jeg liker å være sosial. Spesielt når været ute er skikkelig dårlig, og vi møtes på kafé og tar en kopp kaffe i varmen og prater om alt og ingenting. Ekstra stas er det når det er folk jeg ser sjeldent. Ivar <3

70talls-fest for noen år siden :) Vi danser Jump on it!

Ivar var en av mine beste venner på videregående. Han visste å sette meg på plass når jeg tråkket over streken, og visste å gi meg en klem når jeg trengte det, men ikke nødvendigvis sa det høyt. Nå går han på filmskolen i Lillehammer. Flinkis. Og han er fortsatt samme gode som for fem år siden.

Pappa

Pappa har bursdag i dag.


Hipp hurra!

SUKK.

Jeg har dårlig samvittighet.


Jeg er nattevaktsvikar, og kan nesten aldri ta vakter. Spesielt ikke denne måneden, tror jeg har sagt nei til hver forespørsel jeg har fått. Det har vært et par stykker.. Marit, tidligere superfleksibel-marit, har nå blitt til kanikke-marit.

Men hei. Denne gangen fikk jeg melding EN TIME FØR vakta startet. Jeg hadde akkurat kommet inn døra da meldingen tikka inn. Da hadde jeg hatt skole, fotoarbeid, møter og tolkeoppdrag bak meg den samme dagen. Jeg var sulten og måtte ha mat. Hadde jeg sagt ja måtte jeg bare ha snudd i døra og gått ned til bussen igjen. Jeg kunne jo ha gjort det, men hvor sliten hadde jeg vel ikke vært i morgen, når jeg måtte ha dratt direkte til skolen etter vakta? Likevel fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg måtte sende sjefen en mail og forklare hvor travelt vi faktisk har det i november.

Trenger jeg egentlig å ha dårlig samvittighet? Det er jo skolen som er det viktigste nå, er det ikke? Og tolkeoppdrag? Og slappe av mellom slagene? Jeg må jo få lov til å puste mellom øktene, ikke sant? Og lage meg middag? Må jeg være superfleksibel uansett, og gjøre alle til lags?

Huff. Jeg har en ekkel følelse i magen.

Søndag med snø!

Ikke et bilde fra i dag, men jeg syns det passer så bra for å beskrive den gode følelsen med snø. Dette tok jeg fra klasserommet i 2003;



Like kjipt i dag som forrige søndag, men denne gangen fulgte jeg med nedover frivillig. Nå blir han borte i to uker i strekk.. Jeg trenger definitivt sosialisering, kan ikke sitte inne hver kveld og sture.. Det går bare ikke.

Det begynte å snø i dag, sånn skikkelig. Jeg er veldig glad i snø, i alle fall på starten av vinteren. Liker å gå i snøen, når det bare snør og snør. Pluss at det blir mye lysere. Snø er så mye bedre enn regn! Så jeg gikk ikke rett hjem etter gutten tok bussen til flyplassen, jeg gikk videre opp til Narvesen, kjøpte meg en kopp med kaffe (enda en), og gikk videre. Gå i snøen <3 Det har lagt seg nå, får håpe det ligger litt til. Men jeg er småskeptisk til å gå ned bakkene på Møllenberg på vinteren. Det har jeg ikke prøvd noe særlig før.. Så det skal bli spennende!

Dette har vært ei kjempefin helg. Middag hos venner, konserten med The Cardiac Arrest (som var veldig fint!), fotooppdrag på Festningen, masse masse kos, trivelig kafètur med fine mennesker, gåturer, pizza på døra, og sist, men ikke minst; en pose Smash. Det eneste kjipe med slutten av helga er turen ned til flybussen. Fysj og fy!

Helg <3

Lørdag.

Jeg takler ikke sentrum på lørdager. Fysj. Mas og kjas og folk som ikke greier å se seg om når de går rundt, slik at jeg må gå i sikksakk konstant, få vondt i føttene, og forbanne samtlige mennesker som kommer inn til byen for en såkalt shoppelørdag. Hele Sør-Trøndelag fylke var inne på Trondheim Torg i dag. Jeg lover! Kanskje tilogmed noen fra Møre. Er så fryktelig glad for å ha kommet meg hjem nå, her er det fred og ro. Fred og ro frem til i kveld, that is. Da er det konsert!

Ja forresten. Måtte ringe politiet i går. En gjeng med 18-19 åringer, 10-12 stk som begynte å slåss rett utenfor døra mi. Jeg var hjemme alene, med hjertet i halsen. De var MANGE. Fikk ringt 112 og gitt beskjed, da hadde de ikke begynt å slåss enda, var bare mye kjefting osv, men jeg sa til dama på sentralen at de nok kommer til å slåss snart. Og det gjorde de. Rett etter jeg la på hørte jeg det første slaget, og en gutt gikk i bakken. Det var han det gikk utover. Hørte bare folk som ropte "drep ham! drep ham!" Midt på hovedveien! Skjønner ikke at folk ikke kan løse sine problemer uten å slåss.. Det er så fryktelig unødvendig! Politiet kom ganske kjapt, og fikk ordnet opp. Bra med politi :)

Action! YEAH! Men var ikke høy i hatten mens det foregikk..

Du asså!

Marit, slutt å lese gjennom gamle dagbøker fra videregående.

DET ER IKKE BRA FOR DEG.

Ferdig!

Vi har skrevet ferdig fordypningsoppgaven vår. Ikke til å tro! Vi har levert til veiledning, så nå er det bare å krysse fingrene og håpe at det ikke er stort vi må endre. Er bare helt utrolig glad for at hovedarbeidet er gjort og ferdig. Ikke mer arbeid i kantina i mangel på lesesalplasser på skolen, hvor vi sitter dag ut og dag inn og skriver og skriver og skriver og skriver. Det føles godt. Så får vi håpe oppgaven blir godkjent når vi leverer den inn neste fredag. Krysser fingre og tær for det!

Jeg har fått mitt første tolkeoppdrag som frilans, spennende! I tillegg skal jeg tolke helt alene. Skummelt, men det går nok bra. Har vært observatør på samme oppdraget tidligere, så føler meg trygg på at jeg får til dette bra.

2 uker undervisning, 1 uke praksis i Drammen, 1 uke kirketolking.. Og bare én innlevering til.. Og så er det juleferie. :D

Onsdag!

Fine dagen.

Sykkel er et fantastisk fremkomstmiddel. Selv om jeg ikke har noen gir på min, og bakkene kan bli litt vel tunge, slik at jeg må gå av og trille den opp, så er den så utrolig fin. Har blitt så vant med at det tar 45 minutter å gå til skolen fra meg, men på sykkel blir tiden halvert. Herlig. I tillegg blir det en god treningsøkt siden sykkelen er så tung, og jeg bor på toppen av Møllenberg. Og når kroppen har fått roet seg, så er den full av energi! Nesten så jeg må gå meg en tur til etterpå.


I helga leste jeg ferdig Darlah av Johan Harstad. Boka handler om tre ungdommer som vinner en tur til månen. På månen skjer de merkeligste ting.. Da min bedre halvdel brukte hele natta på å spille inn låter til myspace-siden til bandet, bestemte jeg meg bare for å lese den ferdig. Sovnet da jeg hadde igjen 50 sider, men leste videre da han dro på bandøving igjen dagen etter. For en fantastisk spennende bok! Det står at den er en barne- og ungdomsroman, og det merkes at han skriver for en litt yngre leserskare, men utover i boka, spesielt i del 2, blir den bare skumlere og skumlere. En skikkelig grøsser ute i verdensrommet, anbefales på det varmeste!

Jeg kan egentlig anbefale alt Johan Harstad har skrevet, han skriver på en veldig fengslende måte, som gjør at man ikke kan legge boka fra seg. Kjempeflink forfatter, og bare 27 år! De første bøkene skrev han faktisk da han bodde i kollektiv på Møllenberg, etter det jeg vet.. Min favorittbok "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?" er skrevet i mitt nabolag. Morsomt å tenke på. (:

Tirsdag.

En skikkelig kjip skrivedag på skolen, og jeg går frustrert hjemover. Gleden er stor da jeg i postkassen oppdager en fin liten konvolutt med stempel "Australia" på. Hege! Jeg blir så glad, og løper inn døra for å få åpnet den. Inni finner jeg dette;


Jeg leser kortet jeg får, og der står det så mye fint. Jeg blir plutselig sippeguri og lar all frustrasjon slippe løs, litt fordi dagen har vært så kjip, litt fordi jeg føler at alle mine gode venner er så altfor langt unna når jeg trenger dem som mest, men mest fordi jeg ble så glad for at den dumme dagen ble så bra tilslutt. Og det på grunn av en liten pakke fra Australia.

Mandag.

Buss opp, buss ned. Vente på bussholdeplass, musikk på ørene, fryse seg halvt ihjel. Det var ingen som fortalte meg at det plutselig skulle bli så kaldt! Sitter inne nå, fryser. Prøver å få igjen varmen. Det er ikke lett. Ovnen står på for fullt. Irriterer meg selv over at jeg glemte å kjøpe ben&jerry cookie dough-is. Savn! Fikk så veldig, veldig lyst på. Men sykkellås til 600 kroner har jeg i alle fall kjøpt. Ingen skal komme og stjele sykkelen min, nei. Men hm. Kanskje jeg må på rema og finne en verdig erstatning. 

Is og film er en god plan. 

Søndag.

Du må bli med meg nedover og si hadet, sier han. Som om det er den enkleste tingen å gjøre i hele verden. Jeg sier at jeg har lyst, men at jeg ikke vil, for å gå hjem igjen blir så ensomt. Leiligheten blir ekstra tom når jeg må følge deg nedover, og så gå hjem igjen alene. Ikke tull, sier han, det er like ille for meg som må reise fra deg hele tiden. Vi går nedover, selvfølgelig blir jeg med, jeg er stressa, sier at nå kommer bussen til å gå fra deg, men han tar det helt med ro. Jeg sier at jeg nok stresser for oss begge to. Nei, sier han, det er du som stresser kun for deg selv. Mister jeg bussen, får vi i det minste et kvarter på busstoppet for å kline. Han rekker bussen, selvfølgelig. Et kjapt kyss, hadet, sees på fredag, enda ei uke skal gå uten at vi ser hverandre. Da skjønner vi begge to, at å dra fra hverandre er like ille for oss begge. Vi smiler. Han går på bussen. Vi sees på fredag. 

Snart konsert!

The Cardiac Arrest. 

Fra v.: Magnus, Marius, Thor-Erik, Christian og Dan Ove

Foto: Magnus Alseth - www.magnusalseth.com

The Cardiac Arrest har konsert på Samfundet den 15.nov! Kl.23:59. Alle er gode venner av meg og litt til, og  alle må dra å se og høre på. Jeg kommer til å være groupien som står helt fremst.. (: 

Vi tok oss en fridag fra skriving i dag, så dagen har gått i å gå seg tur, bruke opp gavekort jeg fikk til bursdagen, drikke te og lese bok. I kveld kommer også Marius hjem, men han må på bandøving først, siden de jo spiller konsert neste helg. Det kan jeg leve med. Jeg får ham resten av tida! 

Koz. 

Rotvoll er fint.

Ikke så veldig produktiv, eller jo litt, men i dag har det vært mest kos. I tillegg har jeg fått mitt lille digitalkamera til å fungere igjen, så i dag har det vært kjempelett å ta bilder. Knips, knips.

Fine gåturen til skolen.

Tidenes gruppemedlem! Jenta miii.

Kuk i kano. Produktive (kreative?) jenter!

På vei hjem. Høsten er fin.

Onsdag og rødvin.

Jeg fikk med meg Runi på å gå hjem fra skolen. Herlig med turkamerat for en gangs skyld. Som regel er det meg og mp3-spilleren.

Veiledning med faglærer på fordypningsoppgaven (tolkelinjas svar på bacheloroppgave), bekreftet det vi trodde; Vi er på god vei. Oppgaven kommer til å bli bra. Jessssssssssss.

Etter en god og produktiv dag på skolen skulle det bare mangle med et glass rødvin, røkelse og Cure på anlegget, klokken fem på ettermiddagen. Nå koser jeg meg!

Oooog ja forresten, Obama er president og jeg er veldig fornøyd med det. Fin nyhet å våkne til i morest. Jepp.

SYTYCD

Det er danser som dette som får meg til å angre på at jeg ikke danset mer da jeg var yngre.. Shit, sesong 4 i So you think you can dance USA var helt fantastisk! Denne dansen er en av de som tok meg med storm;



Låta er "The Garden" av Mirah. Likte låta så godt at jeg kjøpte plata hennes på itunes nettopp, uten å engang høre på resten av låtene. Jeg hører på den nå, og er så absolutt ikke skuffet.

Gitar i taket!

Naboen over meg er glad i å spille gitar. Ikke noe problem der. Han er bare helt ram på å trampe takten i gulvet. Med hælen. Det høres så vanvittig godt, og forsterkeren tenker han ikke på å skru ned, så av og til kan det overdøve TV-en når jeg setter lyden omtrent på maks. Og vi har en relativt godt isolert leilighet. Til å begynne med syntes jeg det var trivelig å ha en musikalsk nabo og at han var flink til å spille gitar, helt til jeg startet å høre hva han spilte. Han spiller det samme om og om igjen. Og det er en bluesaktig låt med mye tramp og takt i gulvet som han gjerne spiller en time eller så i strekk. Jeg syns ikke det er særlig trivelig lenger. Han spiller kanskje bare 1-2 ganger i uka (mens jeg er hjemme, i alle fall), men det er mer enn nok. Furtne, lille Marit.

Positive greier i dag; Jeg har vært på Teater Manus oppsetning av Charles Dickens' "En julefortelling". Teater Manu er tegnspråkteater, med stemmetolk. De hadde gjort en kjempefin vri med historien, med bare to skuespillere. I tillegg brukte de flotte illustrasjoner som støttet opp om historien. Skikkelig flott, både for barn og voksne. Etter forestillingen samlet vi RAFTere oss på Tulla Fischer, og der dukket det opp ei som tar tegnspråkkurs (samme som deg, Silje), veldig ivrig på å lære. Positivt! Jeg fungerte som tolk for henne og noen av tegnspråkbrukerne som var med. Trivelig kveld, skikkelig trivelig.

Hverdagsglede!

Juno er endelig på Nice Price på Platekompaniet! Jeg elsker den filmen. Kjøpte den, jeg.

Jeg greier ikke å kjøpe kjøtt lenger. Fisk går bra, men ikke kjøtt. Rødt eller hvitt. Får det ikke til. Var på butikken i sted og tenkte jeg skulle kjøpe noe kjapt og enkelt, en pizza kanskje. Men alt var fullt av skinke og kjøttboller. Æsj. Så jeg endte opp med fullkornspasta, sjampinjong, pastasaus, ost og løk. Snakker om lettvint.. Men pastagryte er sinnsykt digg, mye sunnere enn ferdigpizza, og nå har jeg mat ei stund fremover. Vegetar, baby!

Jeg skrev kontrakt med tolketjenesten i Sør-Trøndelag i dag, så nå er jeg plutselig blitt ufaglært frilanstolk som kan ta oppdrag. Spennende! Jeg kommer nok til å lære masse (: Og i tillegg tjene penger på det. Stas.

Jeg tok bussen fra Ikea til sentrum i dag etter møtet, på bussholdeplassen møtte jeg en polsk gutt som jeg egentlig trodde var brite. Men greia var at han hadde bodd der i noen år. Han forsto rett og slett ikke kollektivsystemet i Trondheim, it's crap! Han har bodd her i byen i snart ett år. Hehe. Han tenkte på å ta taxi, for man kan jo ta taxi fra overalt, tenkte han. Den gang ei. Så han ble med meg på bussen i stedet. Vi satt sammen hele veien ned til sentrum og pratet om alt og ingenting som var relatert til det norske. Og litt svenske. Han hadde bodd der også. Verdensvant! Han var i alle fall skikkelig trivelig, og vi fortalte ikke hverandre navnene våre engang. Enn at det går an å prate med hverandre selv om man ikke vet hvem hverandre er.. i Trondheim! Snakk om glede i hverdagen :)

This is not a dream

Alene igjen. Helgene går så vanvittig fort når Marius bare er her fra fredag kveld til søndag ettermiddag. Føler ikke vi får gjort så mye. Men. Vi hentet syklene våre i dag! Så de siste timene han var her satte vi sammen sykkelen. Rene byggeprosjektet! Men vi rakk det akkurat før han ble kjørt til Værnes, så nå har jeg en flott cruiser-sykkel i gangen. Nå skulle det jo egentlig ha vært sommer!

Hvis du har glemt hvordan den ser ut... ;


Nå har jeg to uker med fordypningsoppgavearbeid, ei uke undervisning, og innlevering av oppgave den 21.nov, før jeg reiser til Drammen og døvblindepraksis den 23.nov. Den 1.des skal jeg være så glad for at det "verste" er over. Dette er så absolutt det tyngste semesteret hittil, og har merket det så godt, både på humør og sosiale forhold. Jeg er nesten ikke ute og treffer folk lenger, så ser veldig frem til en måned med juleferie. Det er det som holder meg oppe! Vi skal tolke på skolegudstjenesten på Rotvoll den 12.des, og jobber med det etter praksis. Veldig greit, siden jeg tolket der i fjor, så da er det ikke sikkert jeg trenger det i år. Men god trening, så vi får se.

Søndag med nybakte havrekjeks, jordbærsaft og lakrissjokolade. Og ny sykkel i gangen! Jeg har det vel litt greit likevel. :)

Helg

Marius er hjemme helt til søndag.
Det er fint vær ute.
Jeg skal gå tur når Marius er på bandøving.
Jeg skal drikke kakao og lukte på ting på Body Shop.
Jeg ler av Marius som spiller ps3, og plutselig blir det sutring. Han glemte snusen sin på kjøkkenbordet, fire meter unna, og nå må han reise seg for å hente den. Stakar!
Vi får nok besøk i kveld, tenker jeg:)
Jeg har fremdeles rødvin igjen.
Vi skal ha gresk pai til middag.
I morgen skal vi hente syklene våre.
Jeg har to studieuker på rad fra mandag av.

November har startet bra <3

Å være døvblind

Jeg hadde første del av eksamen i døvblindetolking i dag. Jeg fikk oppgaven og filmen med "reell tolkesituasjon" godkjent. Takker veldig for at jeg er så reflektert som jeg er, for jeg følte meg ikke særlig forberedt. Men når faglærere er fornøyde og ser at jeg har utvikling i faget, ja da er jeg fornøyd, jeg også.

Vil skrive litt om døvblinde. Det er en lite utbredt gruppe, og jeg tror ikke så mange vet hva det betyr å ha denne diagnosen. Mange tror nok at er man døvblind, så er man helt blind, og helt døv. Gjerne hele livet. Dette stemmer ikke. Bare et fåtall her i landet er døvblindfødte, og disse har ofte tilleggshandikap. Døvblinde har kanskje vært døve hele livet, og så gradvis mistet synet. Eller man er blind, og så gradvis mister hørselen. Poenget er at de fleste døvblinde har enten en liten synsrest eller hørselsrest, som utnyttes til det fulle. I tillegg bruker man alle tilgjengelige sanser man har.

Det er utfordrende å tolke for døvblinde. Man er ledsager, samtidig som man er tolk. Ledsagerteknikker er derfor viktig å kunne for å ledsage døvblinde brukere på en trygg måte, og man må også vite hvordan man tolker i forhold til kommunikasjonsform brukeren benytter. Er den døvblinde opprinnelig tegnspråkbruker og ser for dårlig til å kunne oppfatte tegnspråk, benyttes det taktilt tegnspråk. Dette er tegnspråk som utføres mens bruker holder hendene oppå tolkens hender, for å oppfatte hvilke tegn som benyttes. Man må ofte stave mange ord, da mange ord har samme tegn. Bokstavering er derfor viktig, og da med tohåndsalfabetet, da dette er lettest å oppfatte for taktilbrukere.

Døvblindhet medfører varierende behov for at alle aktiviteter tilpasses individuelt, og spesielt når det gjelder enhver form for informasjon, å være sosial, kommunisere, orientering i rom og i fri bevegelse, dagliglivets gjøremål, og nær-aktiviteter som lesing og skriving.

Beskrivelse av ting rundt den døvblinde, og hva som skjer, er veldig viktig.

Å beskrive er ikke det samme som å forklare. Målet med en beskrivelse er å gi et bilde av situasjonen og omgivelsene som de er (Raanes 2001).

Derfor er det viktig å nyansere språket og fargelegge det med mange adjektiver, uten at man bruker sin personlige mening om ting er vakre eller ikke. Det skal den døvblinde brukeren selv få avgjøre. Vi skal beskrive på en måte som gjør at bruker får en opplevelse av situasjonen, som gjør at vedkommende selv kan avgjøre om noe er fint eller stygt.

Utrolig krevende tolkeform, men samtidig svært spennende. Du kan lese mer på www.sansetap.no, der står det om både tap av hørsel, tap av syn, og kombinert tap av begge disse sansene. Det ligger også videoer ute som viser taktil kommunikasjon og ledsagerteknikker.

bloggebølge!

Virkelig på bølgen nå!

Dette bildet har jeg ledd mye av:


Staaakar tolken.


Jeg har vært på Choco Bakklandet og drukket usannsynlige mengder med kaffe sammen med Annbjørg i mange timer nå. Det merkes hvor bra det er for meg å komme meg ut på kveldstid i stedet for å sitte hjemme, har virkelig fått energien min tilbake! Den har jeg savnet. Velkommen tilbake. (:

Jeg har lagd meg chai latte og gjort unna skolearbeidet til i morgen. Nyhetene er på tv, og jeg har sesamfrø-kjeks i skåla. Snart begynner CSI. Er kjempefornøyd med å ha funnet frem espressomaskina mi igjen, espressoen blir ikke god med den her, men den har en kjempefin melkesteamer, så jeg lager chai latte som en helt. Jobbet på kaffebar for noen år siden, og har baristatriksene inne enda. Kanskje jeg skal ta et baristakurs og faktisk ha det på papiret? Hadde jo vært kult å lage hjerter i skummet.. (:

Det har gått mye i tegnspråk i dag, så stemmen min er ikke tilstedeværende, hehe. Når man setter meg sammen med Annbjørg og ei kanne med kaffe, ja da kan vi sitte der i timer i strekk og snakke om alt og ingenting. Hun er på en måte min mentor, den fine jenta der. Min første venninne i døvemiljøet, og er en av grunnene til at jeg fremdeles får opprettholdt tegnspråket mitt. Jeg kan ikke bare ha et tolkespråk, jeg må greie å formulere meg på mitt eget tegnspråk også. Det er veldig viktig. Og ja, praksisperioden min er forresten strålende bestått, og mine veiledere har skrevet masse, masse bra om meg. Så nå er bølgen på vei opp, både humør- og tolkemessig. Min gode lærer har vært flink å få meg til å se "utenfor boksen", så nå føler jeg meg litt lettere. Jeg kommer nok aldri til å bli noen A4-tolk, men jeg kommer til å bli en knallgod en uansett, på MIN måte!

I morgen kommer Marius hjem <3

onsdagstid er lørdagstid

Etter å "re-oppdaget" hvor fint det kan være å lese blogger, har jeg fått for meg å skrive litt mer på min, også.

I kveld har jeg funnet ut at det ikke er noen vits i å sitte og sutre, og heller komme meg litt ut! Da får skolekveld være skolekveld, nå må jeg få gjort noe annet enn å tenke skole! Derfor har jeg invitert to venninner fra Indiska, så vi skal sitte her og kose oss med vin og ta en tur ut etterhvert. De har ikke kommet enda, men jeg har allerede starta jeg da;


Jeg drikker Vidigal. En kjempegod vin fra Portugal, som jeg ble introdusert for av svigermor jula 2007. Jeg kjøpte en kartong til bursdagen, og den er ikke halvtom engang, mer halvfull egentlig. Fint for meg, det.

I går var jeg kanskje på mitt mest deppa humør på lang lang tid, og vurderte sterkt å bare gi opp alt her i Trondheim og bare stikke ned til Oslo og være med Marius. I dag har jeg heldigvis kommet på bedre tanker. Skolen var flott i dag, masse oppgaveskriving og prat med en trivelig lærer jeg hadde da jeg gikk tegnspråk grunnkurs, Magnus. Han er døv, og helt sinnsyk på lokalisasjon, fortellinger, beskrivelse osv osv osv. Han er så sinnsykt trivelig, og fikk meg på bedre tanker. Det hjelper på med et smil fra en trivelig kar (:

Da jeg satt og stura i sofaen i går, fant jeg ut at jeg måtte da prøve å komme i bedre humør, i hvert fall, og tok frem en av gavene jeg fikk til bursdagen. Ei sitatbok fra Napoleon Dynamite-filmen, en knallfilm, den er så bra! Anbefales. Så jeg humret meg gjennom sitater fra filmen mens jeg knasket på disse;


Napoleon Dynamite's Flippin Sweet Peppermints. Skills! Magni har vært på roadtrip i USA sammen med Thomas, og hadde med finfine gaver. Men shit. Er man i dårlig humør er det egentlig bare å se den filmen. Eller kanskje Science of Sleep. Eller Amèlie. Eller rett og slett en sånn type chickflick som jeg og Thor er så glad i. Hehe. Film kan gjøre underverker!

høst.

Jeg har mange gleder i livet, han her, for eksempel;



Og jeg har studiene;


Men hvor ble det av drømmen min om å bli journalist, egentlig? Den har forsvunnet litt i alt tegnspråket. Jeg må tenke litt på det når studiene her i byen er ferdig og jeg eventuelt flytter sørover. Håper jeg får litt mer tid til å fotografere, også!

Jeg er nok inn i en "jeg vet ikke om dette er riktig for meg"-periode, men den hadde jeg i fjor også, så den går nok over.

Oktoberkveld.

Jeg ligger i sofaen, med et glass cola på bordet. Jeg orker ikke drikke alt. Det gjør jeg aldri. Fyller det opp, men drikker det bare halvtomt. Jeg er visst ikke så glad i brus lengre. Men det er mye igjen etter bursdagsfeiringen i helga.

Jeg har blitt 23 år gammel. Den 24.oktober fylte jeg år. FN-dagen. Det var et FN-flagg nedi gata fra der jeg bor den dagen. Stas. Lørdag feiret jeg dagen med fin kjole, masse kake, rom og cola, og veldig mange gode, fine venner. Avsluttet med dans nede på Supa. Kjempeflott kveld! Takket være Facebook var det mange som visste av dagen min. Koselig! Supa er litt mer upersonlig enn det var tidligere. Savner gamle Brukbar, jeg.

Etterpå skal jeg på jobb. Jeg har allerede hatt en slitsom, lang dag på skolen, og angrer meg nå veldig for at jeg tar denne vakta. Men det er bare å bite seg i det. Jeg trenger nok en liter kaffe. Håper folka er snille med meg. Så får vi se om jeg klarer å karre meg på skolen i morgen. Nå begynner dagene å bli tunge.

Avstandsforhold er også litt kjipt! Savner Marius så veldig, og det en dag etter han dro. Sukk.

Sykkel!

Jeg er ferdig med praksisrapporten! Skulle gjerne skrevet fem sider til, men det får duge for denne gang. Resten av dagen tror jeg nesten jeg skal ta meg fri, se Flight of the Conchords og bare slappe av. Dette er en travel uke med mye oppgaver, men man må likevel greie å ta noen pauser av og til, hvis ikke blir alt bare pæs.

Jeg har snart bursdag, og får denne i bursdagsgave fra Marius:



:D Han har også kjøpt seg den samme i guttemodell, og i brun. Match!

Jeg må skaffe noen skikkelige sykkellåser.. på begge hjul!

Heartbeats

Det er mange gode mennesker som preger livet mitt dette året. Dette er bare noen av dem! Føler meg utrolig priviligert som kjenner så mange flotte jenter og gutter. Må dere vare for alltid!


Eivind, Berit, Ida, meg, Ina

Jørgen

Thor Erik og Marius, selvfølgelig.

Shit, han her er jeg bra glad i! 

Ingri og meg. Vi bare kose!

Min beibi drar avsted

Marius starter i ny jobb i morgen, med opplæring i 2 mnd i OSLO. Helgependling, here he comes. Det dumme i dag er at jeg skal på nattevakt fra kl.19 ikveld frem til 07:30 i morgen tidlig, og da tar han flybussen til Værnes... Blir nok litt stusselig for meg tror jeg, og det går så smått opp for meg at jeg ikke har ham her på hverdagene på en god stund fremover. Men må nok bare bite det i meg, og takle det. Han er jo hjemme i helgene, og til jul flyttes stillingen hans opp til Trondheim. Blir nok litt reising til Oslo fremdeles, men jeg skal passe på å være mye med når jeg har fri selv. Sååå. Det går nok bra.

Jeg er ferdig med første uke i praksis, og jeg STORTRIVES! Begynner endelig å bli trygg på at jeg kommer til å bli tolk tilslutt. Tilbakemeldinger jeg får både fra brukere og veiledere får meg til å innse at jeg er på god vei. Jeg hadde som mål at jeg skulle prøve å tolke hver dag, og det har jeg greid den første uka, tilogmed dag 1! Veldig fornøyd med meg selv, og gleder meg veldig til ei uke til med tolking!

Ha en fin søndag :)

marit, tolkestudent.

Nå er jeg plutselig ikke Marit L på Indiska lenger. Det er litt vemodig. I morgen må jeg levere fra meg rabattkortet mitt også. Enda mer vemodig. Enn å ikke ha personalrabatten sin lenger, da! Men jeg kommer nok til å handle der uansett, det kan jo være søtejentene fremdeles er litt snille med meg.. hirr.

Jeg har startet som nattevakt på et botilbud for døve ungdommer, og so far, so good. Masse trivelige folk, og mye kaffe. Helt herlig, visste ikke at det gikk an å ha det sånn på jobb, jeg har stort sett stått bak ei kasse og drevet kundeservice og salg siden jeg var 18 år gammel. 5 år i serviceyrket, det er ikke så verst det, altså!

Jeg har gjort det meste; Da jeg var 18 fikk jeg min første jobb, satt i kassa på Coop Marked og solgte øl til bygdas alkoholikere. Det var givende, skal jeg si deg. Fikk jobb i en smykkebutikk på Trondheim Torg like etterpå, samtidig som jeg tok et år på Dragvoll. Jeg sto nok mer i kassa enn jeg studerte det året.. Og så var jeg en av de heldige som fikk jobb på Indiska da de startet opp i byen. Det var stas! Og jeg jobbet der i 2 år før jeg slutta. Enn det. Nå er jeg straks 23, har en tegnspråklig jobb og er snart ferdigutdannet tolk. Hjelp.

I morgen starter jeg i tolkepraksis, og ser frem til det med skrekkblandet fryd! Det blir spennende. Spennende å tolke på et ekte tolkeoppdrag, og få tilbakemeldinger om hvordan jeg gjør det osv. Jeg har som mål at jeg skal bli knallgod!

Ha en fin kveld!

Pangstart!

Første skoleuke er over i morgen, og jeg er allerede sliten bare ved tanken på alt som skal gjøres de to neste semestrene. Les bare her;

Startet uka med å ha integrert tolkeøving i TSS (tegn som støtte). Noe helt annet enn tegnspråk. Jeg følte det var vanskelig å omstille seg, fra å prosessere norske setninger og snu de om til tegnspråk, til å kun prosessere tegn ut fra de norske setningene og samtidig få en sammenheng i alt, det var vanskelig. Og jeg som trodde det ikke var noe problem! Jeg skal trene og trene og trene.

Fordypnings/bacheloroppgaven skal inn i slutten av november, og vi har ikke startet å skrive enda. Det starter vi med på fredag, håper jeg. Har endelig ordnet meg gruppe, så jeg, Runi og Caroline skal skrive om tolkens rolle i mediesammenheng. I den forbindelse skal vi til Oslo og NRK Marienlyst for å møte tolkene på NRK Tegnspråk. Stas! Men når det blir, det vet jeg ikke enda.

I midten av september skal klassen ut i praksis i 2 uker, og kanskje skal jeg reise litt på meg, eller så blir jeg her. Det får skolen avgjøre. Kjenner at det hadde vært spennende å reise litt på seg, få litt nye omgivelser en stund. Vi får se. I tillegg har vi ei uke døvblindepraksis i Drammen, og neste semester skal vi ut i praksis i fem hele uker, så det blir spennende!

Jeg har fått jobb på Signo og skal jobbe nattevakter, jeg bare vet ikke når enda..Og jeg har sluttet på Indiska. Synd, men sant. Jeg har vært der i 2 år! Nesten trist å dra fra den gjengen jeg har blitt så glad i. Men det er på tide å jobbe mer studierettet, og på en litt bedre tid på døgnet!

Og så har jeg meldt meg opp til å tolke Rotvollrevyen i januar. Det kommer også til å ta mye tid, men blir verdifull trening, og kanskje blir det noen nye venner også..:)

I tillegg må jeg jo prøve å få tid til verdens beste Marius også, det fortjener han!

Så. De som ønsker å være sosiale og som ikke går på Rotvoll eller bor sammen med meg; Snakkes i juni 2009 en gang!:p

Jeg ler!

Dette bildet lå ute på facebook, og jeg så det i dag. Jeg ler fremdeles. Mest på grunn av taggen på bildet. Der sto det Thomas Ryjord. Det passet egentlig ganske bra. Haha.

Nå kan du forresten se på Storåsfestivalen sine nettsider, klikk deg inn på galleri, og på side 3 og 4 finner du bilder som er merket Marit Lyngvær. Stikk innom, se se se! Herr Ryjord har plukket hele 30 bilder til galleriet som jeg har tatt, og det er jeg ganske fornøyd med. :)

Hektisk sensommer.

Det blir lite tid til å kose seg når man nærmest jobber fulltid ukene før skolen starter. Kanskje jeg er utslitt før skolen i det hele tatt har begynt? Hehe. Etter uka mi på Storås har jeg stort sett brukt fridagene mine på å redigere bilder, og regner med å være ferdig med alt i morgen. Deilig. Masse fine bilder som jeg håper blir flittig brukt av festivalledelsen!

Jeg ødela ryggen på Storås og hadde derfor vanskeligheter å få gjort noe som helst. I tillegg våknet jeg dagen etter festivalen var over med forkjølelse. Hvordan kunne det skje? Jeg passet jo så godt på! Regnjakke, støvler, poncho hvis førstnevnte manglet, og nok klær til kvelden. I tillegg bodde jeg jo i et hus, så jeg skjønner ingenting. Er fortsatt groggy i halsen, men er ellers i fin form. Ryggen har blitt bra også! Enn så lenge..

Festivalen var forresten kjempebra. Bilder kommer nok på storaasfestivalen.no etterhvert, se etter navnet mitt. Konserter jeg koste meg på var f.eks Animal Alpha, Bare Egil Band, Propagandhi, Charta 77 og ikke minst; Blonde Redhead. Det kunne regne alt det ville da de spilte, det ødela ingenting. Jeg var rett og slett forelska og kunne hørt dem hele natta. En konsert på en time ble derfor altfor lite. Men oioioi, for et fint band.

Ellers er jeg stort sett å finne på Indiska frem til 25.august, smiler og ler i kassa, og rydder og er til tider irritert på rotete kunder som ikke vet at klær skal henges tilbake fra prøverommene.. Litt frustrasjon i dag, men hei. Det er jo jobben min. Jeg skal jo rydde. Men æsj, frustrasjon må være lov.

25.august er jeg tilbake på skolebenken, og gleder meg veldig! Har funnet et kjempefint tema til fordypningsoppgaven (bachelor) som jeg skal skrive på i tre måneder fra og med nå. NRK Tegnspråk! Tolkens rolle i mediesammenheng. At jeg ikke har tenkt på det før! Har kontaktet kanalen og de vil gjerne ha besøk og svare på de spørsmål jeg måtte ha. Og mange i klassen er gira på å skrive om det også, så dette blir stas.

I tillegg er det muligheter for en tegnspråkbasert jobb fra skolestart av. Jeg må bare ha nervene til å ringe..

Ha en fin kveld!

klør i nesa

Allergien har slått til i meg for fullt, og jeg nyser og klør hele tiden. Det hjalp ikke å være hjemme med to katter, hunder, nyklipt gress og støvete tepper, akkurat. Slektstreffet ble ikke helt som forventet, jeg ble så sliten av å gå rundt å nyse at jeg ikke fikk til å være meg selv. Dumme allergi, dumme Marit som ikke tenker på å ta medisin før det er for sent. Men jeg hadde det jo litt koselig likevel, mot kvelden roet det seg og jeg ble meg selv for noen timer. Det har blitt inntatt mye alkohol sammen med en haug slektninger, og det er jo show i seg selv. Hehe.

Jeg er tilbake i Trondheim for tre arbeidsdager før jeg skal reise mot skog og allergi igjen; jeg skal til Storås. Håper det går bra der. Gleder meg ihvertfall mye mye. og til å være med magni, skal bo hos henne og thomas hele uka, så det blir fint. både for nesa og for det sosiale. (:

I går kveld brukte jeg en time på avlesningstrening, så det virker som jeg begynner å bli klar for å starte opp med skolen igjen. Herliig. Praksisperiodene virker ikke like skumle nå som for en måneds tid siden heller, nå gleder jeg meg veldig til alle 8 ukene jeg skal være ute og tolke, observere, kommunisere. Og så får vi se hva jeg skal gjøre med Indiskaproblemet mitt.. Vil, vil ikke, vil, vil ikke. Greier ikke å bestemme meg altså.

Stas!

Det er stas å bo så nære festningen. Virkelig. Det er to minutter unna kjempefin utsikt over byen, og når jeg går til jobb ned bakkegata har jeg fin utsikt mot munkholmen. Sommer i Trondheim er fantastisk, med liv og røre og masse kjentfolk som kommer hjem på sommerferie. Er nok bare jeg som har grodd fast her i byen. (: Nå har jeg bodd her i 7 år!

Neste uke har jeg fri fra jobb, godt. Reiser til Storås en tur for å besøke venner, og så er det rett hjem til hund og katter, mamma og pappa, og slektstreff. Hurra.

Bilder fra første tiden i Haldens gate:







25.august starter jeg sisteåret, og det blir spennende! Tenker mye på om jeg skal slutte på Indiska, skal skal ikke, men jeg kommer ikke frem til noe svar enda. Jeg vet jeg må fokusere 100% på skole og praksis, samtidig som jeg vet at jeg trenger de ekstra pengene en ekstrajobb gir. Vet jo ikke om jeg får noen tolkeoppdrag til høsten engang! Jeg føler meg ikke helt klar for det, i alle fall. Men det er jo bare å hoppe i det.

Frem til skolestart og utover høsten skal jeg;

- Bli flinkere å se på NRK Tegnspråk(:
- Avlesningstrening, avlesningstrening, avlesningstrening.
- Tolke det jeg får til!
- Tenke på tegnspråk, rett og slett.

Skummelt, men spennende år, og jeg gleder meg!

Updates, no pictures.

Vi har flyttet til toppen av Møllenberg og har ikke fått internett enda. Jeg føler meg litt handikappet uten nett, men det fins jo heldigvis en løsning. Jeg sitter nå på Persilleriet og spiser spelt-sandwich med grillede grønnsaker, og med økologisk cola ved siden av. Fantastisk godt! Marius er en dyktig kokk. Og så får jeg surfe litt i tillegg.

Bodd i Haldensgate i snart en måned nå, og trives veldig, veldig godt. Vi har gått til innkjøp av verdens mest digge sofa med sjeselong, i tillegg til en HD flatskjerm, så kveldene benyttes ofte foran TV-en for tida. Både jeg og Marius jobber fulltid i sommer, så det er godt å slappe av på kveldene. Er mye mindre ut enn før, men jeg regner med det endrer seg når arbeidstimene blir mindre og folk kommer hjem fra ferie.

Mye har skjedd de siste ukene. Torsdag 13 juni mistet jeg ei venninne fra ungdomsskolen, hun døde i en bilulykke i Nord-Norge. Det er helt ufattelig at hun er borte, og ikke fikk jeg kommet meg hjem til begravelsen hennes heller, så jeg har egentlig ikke fått sagt skikkelig hadet. Men vi sees nok igjen, så jeg får heller bare tenke "vi sees", slik som hun alltid sa det. Vi sees snart, Sigrid.

Jeg fikk vite dette dagen etter, på fredag, og da var jeg og Marius på biltur ned til Oslo, vi skulle på Norwegian Wood. Vi tok det temmelig rolig, for å si det sånn. Da vi kom ned til Minnesund hadde det skjedd en bilulykke like før vi ankom, så det satte et skikkelig støkk i meg, det også. To bilulykker på en dag, sterk kost! Heldigvis gikk det bra med den kvinnelige sjåføren, og det var kun en liten notis om det på radioen, og at det var mye kø. Vi kom oss gjennom uten å måtte stå i kø, så vi var fremme i Oslo i 19-tida. Helga i Oslo var kjempefin, fikk sett både Paramore, Billy Talent og Matias Tellez, og fikk spist på fantastiske Krishna Cuisine på Majorstua, som er en vegetarrestaurant på linje med Persilleriet.

Tja, det var da en liten oppdatering på siste ukes hendelser. Det blir mer aktivitet og bilder når vi har fått koblet opp internett hjemme.

M

17.mai og skoleslutt.

Mappa er levert og fått den tilbake som godkjent. Nå kan jeg fortsette på 3.året! Nå er jeg ett år unna å ha offentlig godkjenning som tolk for døve, døvblitte og døvblinde, og kan begynne å jobbe! Utrolig hvor fort tida går..


RAFT gikk i borgertoget i Trondheim på 17.mai i år også;




Og jeg går rett bak, med hendene veivende i lufta. Runi er like fornøyd som meg;




Marius lånte med kameraet og tok litt stemningsbilder mens jeg gikk i borgertoget. Se så fine! Nymo og kjæresten Hilde, Aleksander, Martin, Ingri og Jørgen;




Og Marius er FANTASTISK fin i dress. Sikle. Aleksander er ikke så verst han heller altså;



Fin 17mai, selv om jeg gjerne skulle ha vært på Agdenes. Det får bli til neste år!

vonde tann!

Visdomstannproblemer måtte selvfølgelig komme denne helga, når jeg har fri fra jobb og skal i konfirmasjon. Au.. Har i over et døgn nå vært i konstant paralgin forte-rus, for smertene er ille. Det ser ut som jeg har kusma på høyre side av munnen. Huff. Jeg håper det blir bedre til mandag. Skal ikke snakke, ikke spise, ikke le, ikke gråte, og krysse fingrene for at betennelsen går ned. Jeg skal skylle med corsodyl, bruke tanntråd og pusse de bakerste tennene med sånn litenpusser hver eneste dag, to ganger om dagen, om det bare roer seg nå! JEG LOVER! Jeg vil ikke trekke, nemlig. Jeg har trekke tenner-skrekk, og er veldig redd for tannlegen. Jeg har jo time den 29.mai, så spørs om hun foretar seg noe skummelt da... Jeg har borre-skrekk også..

Jeg var i borgerlig "konfirmasjon" i dag, mitt søskenbarn har tatt det modige valget å konfirmere seg borgerlig, selv om alle vennene hennes konfirmerte seg kristelig. Det viser modenhet og at hun allerede begynner å bli selvstendig, så det beundrer jeg henne for. Men likevel er jeg litt skeptisk til å kalle det konfirmasjon, da jeg, som personlig kristen, mener det ordet tilhører kirka. Kunne gjerne vært et annet ord for denne begivenheten, synes jeg. Og nei, jeg er ikke imot borgerlig, selv om det kanskje kan høres sånn ut. Men seremonien var fin, og den ble tegnspråktolket av tolker jeg visste av, så det var gøy å følge med på dem. Det var mange gode løsninger de gjorde som jeg noterte meg. Tegnspråk er så bra språk det!

Jeg hadde nerver til å vise mamma den nye tatoveringen min i dag. Da følte jeg meg modig. Men hadde jeg ikke vist henne den nå, så hadde jeg ikke kunnet gå med skjørt i sommer, for da ville jeg bare ha skjult den. Haha. Hun lo bare, gjorde store øyne og lo litt til. Pluss at hun mener jeg er gaaaaaal! Hun var glad for at den var gratis da. Haha igjen. Mødre er rare :) Spesielt siden min mor nettopp har fått tak i to NYDELIGE rasekatter uten å fortelle meg noe som helst. Fikk møte de i dag. Fantastisk fine (og sikkert fantastisk dyre, også). For en familie!

Leilighet!

Da er leilighet endelig i boks! flytter ut herfra og flytter inn i samboerskap, den andre i rekken med samme gutt (hehe), til en fin og flott leilighet ganske langt oppe på møllenberg. perfekt beliggenhet for meg som er så tur-glad. gleder meg! flytter inn 1.juni, og har allerede begynt å pakke inn glass i avispapir. haha.

...og i morgen leverer jeg mappa! :D:D:D:D:D:D:D:D

nå vil jeg ha ferie.


Vår på Solsiden. Med noen av de jeg liker aller best.



Kantina er trivelig. Caroline og Inger-Lise.



Jeg har vært under nåla.



God kompis, god tatovør allerede, selv som lærling. Holder til på Purple Pain Tattoo, Heimdal.



Sluttresultat. Kos. Den er plassert på innsiden av høyre legg. Fin plassering.
 

Here we go again.

Nå er det på siste innspurt før mappa skal leveres 30.april, jeg jobber på indiska hver eneste tirsdag og lørdag fremover mot mai (kom på besøk) og jeg tror ikke jeg har vært hjemme og slappet av på nesten to uker. I morgen skal jeg ha teori-fremlegg på tegnspråk foran masse videokamera og lærere og klassen, og jeg føler meg ikke forberedt i det hele tatt. I tillegg leter jeg ræva av meg etter ny leilighet, for jeg vil gjerne flytte 1.juni eller 1.juli, takk. Vet noen om en sentral, rundt 40-50 kvadrat med et kjempeflott kjøkken til en billig penge, så gi lyd. Jeg er litt stressa, kjenner jeg. I går tatoverte jeg meg (Thor er en flink fyr!) og foten gjør kjempevondt, men det var verdt det. Au.

April, we love you!

søndag.

Ranglerunde på byen i går, slitsomt at Brukbar har blitt så populært, egentlig. Alltid inngangspenger og alltid fullt. Var ikke sånn for et års tid siden, da gikk det faktisk an å komme litt seint og man var ikke nødt til å stå et kvarter i kø. Bylivet er litt på hell, kanskje jeg skal ta en pause. Dra mer på konserter. På tirsdag spiller Ane Brun på Dokkhuset, lurer på om jeg skal dit. Akkurat kjøpt den nye cd-en hennes, og den er veldig bra. Oppdaget nettopp Ingrid Olava også, ser frem til cd-en hennes kommer.

Tok en totimers gåtur i dag for å kvikke meg opp litt. Egentlig bare en liten tur, men endte opp på festningen, og da kunne jeg jo bare gå videre, så jeg gikk opp Blussuvollbakken. For de som kjenner den, så er den bratt som bare det. Og lang. Den starter nede på Singsaker og man kommer rett opp til Tyholttårnet på toppen. Handlet på Bunnpris og gikk ned igjen.


Fine Trondheim!


Heftig bakke..


..og ganske sliten på toppen


Tyholttårnet!


Fin tur. 17 000 skritt :)

Så en runde i byen, kaffe og en tur på Platekompaniet, men den nye live-plata til Muse var utsolgt. Teit. Og så hjem. Middag. Slæg.

God søndag!

Påsketrim

Påska på Agdenes har vært kjempefin som alltid, noen stemningsbilder:



Veldig kaldt, men mye sol de dagene vi var hjemme.




Skal noe til for å slå denne utsikten fra stuevinduet sitt!



Langfredag var det sinnsykt langfjære, så jeg, mamma og søstra mi gikk helt til enden av fjæra.



En gammel utkikkspost for laksefiskere, i solnedgang. (:



Dette bildet er så koselig at det må være med, selv om Marius 
sikkert ikke er enig. Hehe. 

Påske og fri er fantastisk. Har slappet masse av og fått roet meg ned litt.

Men nå, treningsnarkoman-Marit; Jeg har fått meg en ny, fancy telefon som har innebygd skritteller, for en inspirasjon! Jeg har brukt den aktivt i snart en måned nå (dvs ha telefonen på meg konstant), og får kick over å se hvor mange skritt jeg faktisk tar. I dag har jeg tatt 18 720 skritt, noe som tilsvarer ca 1,4 mil. Hvis jeg blar meg tilbake i menyen på telefonen, så forteller den at i går tok jeg 17 961 (også rundt 1,4 mil) skritt, og dagen før 6585 (5,2 km). I gjennomsnitt tar jeg 6714 skritt om dagen, eller 5,5 km. Det må jeg prøve å få opp til 10 000. Jeg forbrenner i gjennomsnitt 300 kalorier om dagen, og det bare på å gå i jevnt tempo. Nå er ikke alle timene med yoga med, pluss det at jeg har kuttet betraktelig ned på rødt kjøtt, sukker og alkohol. Det hjelper på, så jeg har gått ned ca fire kilo de to siste månedene. Men det er ingenting i forhold til at jeg føler meg mye sunnere og mykere, ikke minst! Yoga er fantastisk, det skal jeg aldri slutte med. Jeg er rimelig fornøyd med meg selv akkurat nå! Det viser at tankegangen rundt trening og sunt kosthold holder på å endre seg til det bedre, og det er bare + + + + + .

 
2008, du har å bli et bra år. Det har starta greit, ihvertfall!

Syngedame

Da jeg gikk på videregående skrev jeg mange låter. Jeg sang tilogmed i band, og hadde stor tro på at vi kunne lykkes, med vår annerledes progrock. Vi kom ikke så langt, vi i Solitaire, vi spilte sammen i ett år eller så, før folk dro hver sin vei, enten til utlandet eller på folkehøyskole. Vi ligger fremdeles ute på Urørt, jeg hører av og til på låtene vi spilte inn og hører at vi var flinke. Vi kunne blitt enda flinkere om vi hadde fortsatt, tror jeg. Er stolt av den tida. I fjor sommer hadde vi reunion hjemme i stua hos Børge, trommisen, og spilte konsert for de som skulle være der på fest senere på kvelden. Hehe. Kanskje blir det samling i år også?

Jeg synger fremdeles, selv om min fremtidige profesjon består i å ikke bruke stemmen, men hendene. Har som mål i 2008 å bli enda flinkere på gitaren, dersom tida strekker til. Trenger å trene opp stemmen mer også, det er noen år siden jeg sang aktivt, men jeg elsker det fortsatt. Sitter faktisk og synger til Susanne Sundfør nå, ikke fordi hun er kvinne, men fordi hun først og fremst er artist. Hehe. Hun greide å skaffe seg et navn der, da hun uttalte dette under Spellemannsprisen. Hun er ei skikkelig fin dame, da. Bare så det er sagt. Jeg var på konsert med henne på Credo i høst, fikk noen ord med henne, og har bare gode ting å si. Og hun er kjempegod live også.

Avslutter med en låt jeg skrev som 17-åring, som ble en av Solitaire sine låter. Dessverre spilte vi den ikke inn;

I tried to find a way
to get home
but now I see that
I'm all alone
can you help me please
help me now
but you wouldn't try

falling down the drain

how can you say that you were meant for me
how can it be

falling down the drain
I want to see it all go down
didn't want to go home
I want to stay here
I was dancing all around
but you didn't want to listen
"you go home, little girl"

watching the rain fall down

how can you say that you were meant for me
how can it be

Hehe, minner. Låta var skikkelig kul også, med masse elementer av prog. Var ikke noe klisselåt, nei.

Februar

Gratulerer med dagen, Julie!




Det har vært så lite aktivitet på skrivefronten min i januar, så det er vanskelig å skrive om ALT som har skjedd. Jeg har i det minste vært i døvblindepraksis, så det er jo noe. Fryktelig spennende! Skolen tar mye av tiden min for tida, jeg trodde forrige semester var hardt, men det tar seg opp for hvert semester, gitt. RAFT-gjengen tok en "avslapningstur" til Åre siste helga på januar, og det trengtes. Godt å ikke tenke på skole eller noe, bare kose seg. Badstua ble flittig brukt, og det ble snøen også (og da tenker jeg på snøbading)!

Jeg går fremdeles til skolen. Flink.

hverdagsliv

Jeg har begynt å gå til skolen. Frem og tilbake. 45min hver vei i normal gange, 40 hvis jeg power-walker litt. Det er godt og jeg kjenner at jeg har mer overskudd når jeg kommer til skolen, er mer våken, drikker mindre kaffe og er i generelt bedre humør. Og det bare etter tre dager! Dette skal jeg fortsette med.

Begynte å tenke på mennesker med generelt negativ holdning til livet. Føler det er mange av dem rundt meg om dagen. Greit at man har en dårlig dag, men når hver eneste dag er en dårlig dag og man har ikke sett et smil på over et halvt år, da syns jeg ikke man trenger å være "å, stakkars deg" lenger. Man -kan- ikke gå rundt og synes synd på seg selv hele tiden, og prøver man å se fremover på en positiv måte istedet for å hele tiden være redd for å bli syk og KUN tenke på seg selv og ingen rundt seg, da er det ikke særlig hyggelig lenger. Det surner miljøet rundt en, trekker andre ned, og man blir faktisk syk også! En negativ tenkemåte til alt man gjør er ikke bra for en, og da ender man faktisk opp med å bli syk oppå sykdommen, for å si det slik.

Ah, det var godt å få det ut!

Jeg er jo positiviteten selv (ehe), og har mye spennende i møte. Skal i døvblindepraksis om noen uker, og grugleder meg. Vet det kommer til å bli kjempespennende og lærerikt, men hoi, det er utfordrende og ser frem til det med skrekkblandet fryd. Men det årne sæ alltid! Skal også på Åre-tur med RAFT-gjengen i slutten av måneden, ser frem til ei sosial og artig helg!

23.januar kommer Johan Harstad tilbake til byen. Han skal lese fra Hässelby på Samfundet (kl.19, for dere som er interessert). Det må være skjebnen. ;)

Hekta, hekta, HEKTA på Dexter. Og jeg har bare fire episoder igjen fra sesong 2, og sesong 3 kommer ikke før i oktober. Smerte!

Ha en fin kveld osv.

2008

Årets fineste, viktigste julegave, og den fikk jeg av mamma og pappa.

Jula i år har vært veldig merkelig. Det var lenge uavklart hvor jeg skulle gjøre av meg julaften, siden mamma og pappa dro på fjelltur til Gran Canaria. Jeg endte opp hos søstra mi sin svigermor, og det var kjempetrivelig. Smakte pinnekjøtt for aller første gang (ga mersmak!), og fikk også alle sju sorter...med sprit. ;) 1.juledag tilbrakte jeg dagen hos Marius, ekskjæresten min, men veldig god venn nå (heldigvis). Var hjemme hos mamman hans langt oppe i Buvika, med koldtbord av de sjeldne, og min (nå) berømte banankrydderkake. Dro hjem til Agdenes da mamma og pappa kom hjem 2.juledag, fikk pyntet til jul i huset hjemme også, og det har vært minijulaftener hver kveld egentlig, med pakker som har ventet på meg hjemme, og lammelår og ribbe og kalkun og gudene vet hva. Jeg har lagt på meg, men tør ikke vite hvor mye (: I jula skal man kose seg! Får inn kroppen igjen når jeg begynner mine daglige gåturer til skolen. Tenkte jeg.

Feiret nyttårs hjemme også, orket ikke styret med å være i Trondheim, da tenker jeg på hvor, med hvem, hva skal vi spise, hvor mye drikke skal vi kjøpe, blablabla. Hadde en plan om å dra til Storås og feire med Magni og Thomas, men jeg har vært fryktelig melankolsk i jula og hadde behov for å være hjemme lenger enn jeg planla. I tillegg kom lillebror og forloveden på nyttårs, og de bor i Bergen, så ser dem sjelden. Det ble en fin, rolig feiring med få raketter, stjerneklar himmel i ei mørk grend, og en trompetist på hytta si som spilte inn det nye året. Vakkert, var det. Selv om det var pisse kaldt!

Nå er jeg tilbake i Trondheim, hverdagsliv, jeg ønsker deg velkommen. Skal bli godt å få tankene over på skolearbeid og jobbehelger, og finne ut hvordan jeg skal gjøre 2008 bedre enn fjoråret. Det skal ikke så mye til!

Godt nyttår!

Feist - Limit to your Love

Jeg elsker Feist. Pst, Thomas. Storåsfestivalen, da. Komån.

DRITLANG uke. Kirketolking er tema og jeg kan veldig mange kirkelige tegn nå, i morgen skal jeg tolke salmen Deilig er Jorden på skolen, og jeg er flink. Minieksamen i punktskrift på fredag. Jeg er flink der også. Så jeg slapper av med klementiner, kaffe og kjeks, fordi jeg fortjener det. De siste dagene har jeg hatt 12timers-økter, med både skole fra 8-16 og jobb rett etterpå. Litt sliten, men jeg er generelt flink heile dan, så da er det greit, og æ like det. 

Og jeg spiller så gæli hard to get. Kom igjen, da.


Jeg savner Mette :/

alt jeg kommer på

det jeg tenker på og det som har skjedd de siste ukene, er overskriften.

- I dag er det den 1.desember. Natt til, i alle fall. Klokka er 01:55. Jeg har, tradisjonen tro, ventet med å drikke julebrus til nå etter midnatt. Nytt av året hadde jeg i tillegg marsipanpølser. Det er rene julefesten i munnen min akkurat nå! Jeg har også vært på adventskonsert med Aleksander Nohr med musikere på konservatoriet nå i kveld, noe som hjalp på julestemningen betraktelig. Vakker sang (Aleks er fantastisk, jeg tror jeg elsker ham litt (stemmen hans altså (men litt ham også))) og vi ble servert sterk og god rødvinsgløgg. Steiki. Fin kveld, ja.

- Jeg har snart juleferie fra skolen. Vi styrer med sjangertolking, vi har gjort ferdig stemmetolking (der valgte jeg sakprosa) og på mandag skal jeg spille inn tegnspråktolkingen min. Men blir det Skrinet med det rare i eller Hvorfor bjørnen er stubbrumpet (begge av Asbjørnsen og Moe) ? Valgets kval.

- Jeg har snart juleferie fra skolen, og jeg skal ikke hjem! Jeg skal være her! Jobbe! Helt frem til lille julaften! Og på julaften skal jeg være hos min søsters svigermor på Kattem! Det blir en snedig jul. Og grunnen? Mamma og pappa er på Gran Canaria. Tullinger. Andre juledag kommer de i det minste hjem, og da kan jeg feire jul på ordentlig, for da ska æ heeeim.

- Jul, jul, jul. Det er visst alt som står i hodet mitt for tida.

- Vel. Ikke alt, da. Mih.

Arcade Fire - Wake Up

Etter utallige høye konsertopplevelser uten ørepropper (for det er BUUU) skulle man tro at hørselen min ikke var helt på topp, og har tenkt litt på det der. Hvis jeg hører dårlig, vil det da si at jeg vil bli en dårlig tolk? Eller kan jeg kanskje ikke jobbe som tolk i det hele tatt? Men ingen fare. Jeg testa hørselen hos audiografstudentene på AHS i dag, og fått vite at jeg hører over normalen. Alright! Nå skal jeg høre på så høy musikk jeg bare vil!

Feirer med en kopp blåbærtoddy og prøver å unngå å lese mer i Hässelby. Men jeg MÅ. Jeg har bare hundre sider igjen. Og nå er det spennende! Og jeg kommer aldri til å kunne se i Albert Åberg-bøkene på samme måte igjen...

Nye musikalske, fine opplevelser: Feist, Broken Social Scene, Arcade Fire, Saul Williams (takk Pål), Hanne Hukkelberg, Kaada og Cocorosie. Gi meg mer, mer, mer!

Si en bra film jeg ikke har sett!

Ja.

Jeg vil, jeg vil jeg også! Men jeg får det ikke helt til jeg heller.

Forbaska.

"Kom dere ut, det brenner!"

Jeg var i Oslo i helga. Demonstrerte for tegnspråk som offisielt språk, var med på bursdagsfeiring, møtte fine mennesker, var på marked på grunerløkka på søndag og drakk veldig mye kaffe. Lærte å like Oslo litt mer, jeg har egentlig aldri hatt så godt inntrykk av byen.

Men, ti minutter etter jeg ankommer denne byen da, så skjer dette her: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=182849

Jeg oppdager det, det er i samme blokk som den jeg skal bo i, og vi ser rett inn i kjøkkenvinduet fra vårt kjøkkenvindu, da bygården er u-formet. Det er en gammel bygård, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre noen sekunder før jeg ringer politi istedet for brannvesen (gikk fort), flammene spiser seg raskt ut av leiligheten, knuser vinduer og er veldig glad for å få oksygen. Vi hiver oss til helvete ut av leilighetene alle sammen, folk skriker og roper at vi må komme oss ut, ut, UT, vi tror det fortsatt er folk i leiligheten, brannbiler (sju av dem) og politi og ambulanse kommer etter to minutter og får brannen under kontroll. Vi blir evakuert og må avgi forklaring. Ingen blir skadet. Heldigvis. Leiligheten jeg bodde i fikk ikke skader, så vi slapp å finne et annet sted å bo for helga.

Helga var jo fin, men nå har jeg kommet hjem, klokka er to på natta, jeg skjelver fortsatt og jeg får ikke sove.