Døve musikkelskere

Jeg har noen gode venner. To av dem heter Annbjørg og Morten. Overraskelsen var stor da jeg plutselig oppdager at de to er på radioen! What? Begge er jo tunghørte og tegnspråkbrukere. Dette er spesielt, men utrolig bra! Reporteren Sven, hadde sett folk bruke tegnspråk på festivaler, og begynte å undre på om døve kan nyte musikk. Og lagde derfor en reportasje om det i det nye P3-programmet Banden. Annbjørg og Morten ble da de heldige som skulle fortelle om musikk og deres forhold til musikk og festivaler. Utrolig kult at P3 har lagd reportasje om dette, mange hørende tror jo at døve ikke kan benytte seg av musikk, konserter og festivaler. Men dette er jo helt feil! Hele greia kan du høre her.

Annbjørg benytter seg av stemmetolk, mens Morten bruker egen stemme. 

Yoga

Jeg har fått tilbake gleden ved å holde på med yoga. Var ikke så mye som skulle til. Posebukse, ei stor t-skjorte og børste støvet av yogamatta. Godt å komme tilbake i modusen, er så bra greie å gjennomføre når man har en stressende hverdag. Og det er god trening! Jeg utfører power yoga, blir skikkelig svett og kjenner virkelig at man trener. Digg. Det er faktisk anbefalt for oss tolker å holde på med yoga, det løser opp spenningene og utfordringene vi møter hver dag. Nå som jeg stort sett tolker hver dag så er det bra å ha yogamatta å komme hjem til, ta en time trening, og møte ettermiddag og kveld med overskudd jeg ikke visste jeg hadde igjen.

Tommel opp! 

Glemmeboka.

Jeg har glemt å poste to brev, selv om jeg gikk ut med målet POSTKASSE.

Jeg har glemt å oppdatere medlemslistene til RAFT. 

Jeg har glemt å legge sammen klærne som tørket for to uker siden.

Jeg har glemt å sette koppene inn i oppvaskmaskina.

Jeg har glemt å sette på vaskemaskina.

Jeg har glemt å skrive logg for 29.januar. 

Jeg har glemt hva jeg skal nå. 

Hallo, tidlig demente Marit. 

Bygdafolket tar meg!

Jeg har flyktet. Hvorfor? Jo.. Jeg er syk. Feberen herjer og halsen verker. Så jeg tenkte det var en god idé å komme seg hjem til hjemstedet. Bare for å oppdage at jeg bare blir verre her. Mamma har jo noen katter. Og de røyter forferdelig, og jeg reagerer forferdelig på dem. Selv når de ikke er her! Så jeg nyser og nyser. Pappa har vasket gulvet i håp om at det blir bedre. Det har blitt litt bedre. Nå nyser jeg bare hvert tyvende minutt, ca. Jeg håper det går bedre i morgen. Glemmer jo nesten at jeg er syk, nå er jeg jo tett i hodet og nesa på grunn av allergien. For noe tull.

Vi bor.. Hva kan jeg si.. Ganske landlig til. Det er ikke asfalt her, og kommunen er elendige på både brøyting og strøing og skraping bort hit. Pluss at internettforbindelse bare funker sånn.. random. Hos oss slutter nemlig sivilisasjonen 500 meter etter Samvirkelaget, og vi bor en mil fra Samvirkelaget... Været i går var ganske helvete, så da jeg gikk av Hurtigbåten i går ettermiddag ser jeg en mildt sagt furten bussjåfør som kjenner meg igjen, og VET jeg skal helt ut dit. Det er ca 3 mil fra der båten legger til kai og bussforbindelsen starter. Og ja, jeg skal ta bussen. Han legger ikke skjul på hvor kjipt han synes det er heller, og legger ut i det vide og brede om hvor fælt det skal bli å kjøre HELT UT DIT, for det er så JÆVLIG vei og han vil helst ikke kjøre dit. I tillegg er han fryktelig nysgjerrig på hva familien min gjør nå, og synes at vi er en merkelig slekt, "mytti vil ha meir"... Surt at du er bussjåfør da, din teite, dumme mann! Vis meg litt respekt! Og ikke minst familien min! SKJERP DEG! Snakk om en velkomst..Jeg er hjemme kanskje to ganger i halvåret. Kanskje jeg bare må flykte tilbake til der bussjåfører faktisk er trivelige og ikke bryr seg om familien din. Forbanna bygdesladderfolk, er ikke noe rart at jeg flytta derfra som 15åring. Folk er jo så forbanna slemme og nysgjerrige.

*atsjo*

Det positive er at de søte fine som reiser verden rundt har det bra, og at de husker å sende meg postkort. Så nå har jeg kort fra Cuba, Jamaica og India. For noen verdensvante venner jeg har. Sånn vil jeg og bli. (:

Min favorittfilm.

Hjartesmil fikk meg, med sin film, til å tenke på min favorittfilm, Garden State. Etter å ha sett den så jeg Zach Braff med helt nye øyne, og har vært betatt siden, også når han spiller teit i Scrubs. Det er nesten da han er finest. Men det er lite som måler seg med Garden State og måten den får meg til å føle både før, under og etterpå.

Elsk. 

Dexter

Bittelitt lei meg for at sesong 4 ikke starter før til høsten. DET BLIR SÅ LENGE Å VENTE. Sutr.

Og har du ikke sett serien, så er det bare å begynne å se. Pronto!

Skal du blogge?

Ja, jeg skal blogge. :)

Jeg er ikke sosial nok, jeg er bare med kjæresten, jeg sitter inne på ræva på sofaen og nerder og ser serier og hæler meg ikke ut, for det er kaldt, kaldt, kaldt. Men så går det opp for meg at nok er nok, nå må jeg komme meg ut. Jeg sender ei melding. Jess. Score. Kafédate med noen nye jenter som plutselig dukka opp i livet mitt for noen måneder siden. For noen jenter! Jeg stortrives med dem, her er det ikke noe fiksfakseri, det er rett på, ikke noe rundt grøten, jeg elsker det med jenter som ikke er redd for å snakke om hva som helst, det er så bra. For jeg er jo sånn, men må hele tiden begrense meg, for jeg vet ikke hva folk tåler å høre. Det fins andre jenter jeg har i livet som er akkurat sånn også, men de driver og flytter fra meg, Trondheim blir for liten, men jeg syns byen er akkurat passe stor nok, og jeg elsker å være her. Jeg håper jeg kan bli her, kjøpe meg hus her, få en familie her. Men jeg må ha fine folk her, og det dukker opp nye, og de er kjempegode, jeg stortrives, nå må jeg bare lære meg å komme meg mer ut, istedet for å sitte her i det trygge gode, jeg må ut i kulda, gå turer, og snart er det sommer, da er det kaffe og solbriller og is på brygga. Gleder meg!

Trondheim!

Kan nesten ikke beskrive hvor godt det var å komme hjem etter to uker i Tønsberg. Praksis var digg, men hjemlengselen snek seg innpå meg i begynnelsen av den andre, og da er det gjort. Jeg kan bli smågretten og lei og vil bare hjem til sofaen og helst ikke gjøre noe som helst, men jeg tror jeg skjulte det ganske greit. Folkene på arbeidsplassen jeg var på var jo så fine! Og med gratis kaffe så mange ganger om dagen som jeg bare vil, ja da smiler jeg ganske fort selv om jeg er litt sur inni.

Trondheim er superfin i været, mye snø, men det får så være. Jeg har fri ei uke før det er pån igjen med to uker praksis, så denne uka skal jeg nyte, så fort jeg får gjort unna raft-søknad og reiseregninger.. Huff, så voksen!

Og helga besto av å være veldig kjærestete stort sett hele tiden. <3

<3

Jeg har hjemlengsel og jeg savner Marius veldig. 

Bare to dager igjen..

<3

Just sometimes need a push..

Småsliten Marit rapporterer fra en hektisk hverdag, hvor det er altfor få timer i døgnet.

Her sitter jeg, da. Her sitter jeg hver kveld, med godbuksa på, musikk på ørene, i min egen lille verden. Det er viktig å luke vekk dagens hendelser og bare slappe av, ikke tenke jobb, bare tenke på meg selv. Jeg hadde vært ganske fortapt hvis jeg ikke klarte det. Det er mange inntrykk i løpet av en dag, selv om vi "bare" tolker.. 

Her ligger Runi, da. Stort sett hver kveld er hun å finne slik. Hun er så tom for energi på slutten av dagen, at hun gjerne sover klokka åtte. Her er hun våken en liten time, før hun igjen er i drømmeland. Murmeldyr.

Her er Runi i litt mer våken tilstand. Tolkekontoret vårt! Fornøyd med det! Digg med eget sted for "utlufting" av dagens hendelser og for forberedelse til neste dags oppdrag.

Litt kjærestetid må man også få tid til. Gjerne ei hel helg. Det var slæging på høyt nivå, tusling i pysjbuksa og digge, vegetariske middager. Jeg var i himmelen, svever litt enda, faktisk. 

Lørdag, ganske spesiell. Det snør og snør og snør og snør og det gir seg aldri. Vi blir rett og slett innesnødd. Søndag våger jeg meg ut for å ta i et tak, så jeg henter spaden og kommer meg ut. For en treningsøkt! Resultatet ser dere over. Det var mye snø. 

Jeg gleder meg til normal hverdag, men dette er ikke så verst, det heller. 

Et livstegn..

Jeg er i praksis, jeg er tolk på arbeidsplass, og stortrives! For en gangs skyld får vi tolket et annet sted enn Trondheim, og det er spennende å se hvordan de gjør det her. Har tolket masse de siste dagene, men i dag ble det ikke noe. Bare bussing og kaffedrikking. I morgen får jeg vært med Marius igjen, har ikke sett ham siden vi var med Kielferga, det virker som en evighet siden. Kjærestehelg blir fint!

Nuss.