min spennende uke!

Det er bare skole som står i hodet mitt akkurat nå, så rekker ikke unna alt, spesielt ikke å skrive her jevnlig. Livet mitt er ikke akkurat så spennende for tida heller. Det mest dramatiske jeg har opplevd den siste uka var at jeg ikke fikk opp låsen på sykkelen min mandag da jeg skulle til skolen, og måtte krype til korset og ringe ei i klassen og høre om hun kjørte den dagen. Det gjorde hun, og jeg har vært med i bil siden mandag.. Så skulle jeg få hjelp av Jørgen med å få opp låsen i dag, og gjett om den gikk opp helt knirkefritt.. Fysj, da ble jeg irritert. Får se om jeg får syklet i morgen da, eller om låsen er vrang og trøtt på morgenen..

Oh man, for et spennende liv.

Høst!

Meg på "utsikten" ovenfor Lianvatnet, gjør en litt merkelig bokse-pose, hehe. Vi har det veldig fint og jeg og Annbjørg stopper for å ta turistbilder før vi går videre opp mot døvehytta. Fin fredag, var det!

Startet observasjonspraksisen i dag i videregående skole og det virker bra, fine folk, utfordring å få med seg alt. Jeg begynner å glede meg til å komme ut i arbeidslivet selv, jeg. Får se om det er på videregående jeg har lyst å jobbe etter endt utdanning. Spennende er det i alle fall!

Så denne uka må jeg venne meg til å stå opp tidlig, i morest var jeg frisk og rask og oppe klokka seks, får se om jeg blir like rask på foten i morgen. Skole/jobbmodusen begynner å sette seg nå, og vet å prioritere deretter, selv om trangen etter en liiiten tur ut ofte kommer når helga nærmer seg. Det sier sitt når helga begynner å planlegges allerede søndagskveld. Jeg må ta det litt med ro, tror jeg. Jeg savner de lørdagskveldene hvor man kjøpte godis og brus (ikke øl) og var hjemme hos venner eller en gutt man likte og så en fin film hvor det var lov å krype opp i armkroken og kose seg hele kvelden, og den ble avsluttet med en klem eller liten nuss før man gikk hjem med en varm og god følelse inni seg. Og det før midnatt! Det er nok høstværet som gjør det, det er klemmetid!

Stor klem!

litteraturmaraton

bokkafe på norli i dag. jeg har møtt johan harstad!

jeg tok med meg alle bøkene han har gitt ut og hadde et håp om han ville skrive navnet sitt i dem. det startet, og han leste fra sin nye bok "hässelby" som kommer i oktober og handler om albert åberg, den virker veldig bra, ut fra det lille han leste. gleder meg.

da bokkafeen var ferdig var han på vei til å dra, men jeg satte øynene i ham, og han stoppet. jeg fikk fortalt hvor mye jeg setter pris på ham som forfatter. jeg skalv.

har du med deg alle bøkene mine? selvfølgelig kan jeg signere dem. jeg følte meg litt stalker, litt fjortis, litt knisete. men det gjorde ingenting. vi satte oss ned, han skrev en hilsen i hver bok, ikke bare navnet sitt, og vi prata litt. han er så fantastisk flink forfatter, og han virker som en litt sjenert, men veldig fin fyr.

etterpå dro jeg og joachim på boklesing med dag solstad på samfundet. men jeg greide ikke la være å tenke på hvem jeg hadde møtt under hele seansen.

herregud. enn at en forfatter kan ha så innvirkning på meg. det betyr så mye at jeg har møtt ham. jeg er kjempeglad! og jeg gleder meg veldig til oktober.

Jøsses.

For et par uker siden fant jeg ut at jeg har praksis den uka Muse spiller i Oslo Spektrum. Fy faen, tenkte jeg da, for jeg hadde allerede betalt og fått billettene i posten. Vel vitende om at jeg ikke kan dra. Jeg leker med tanken om at kanskje UKA07 booker dem til Trondheim, men vet at sjansene for dette er minimale. Men hva finner jeg på uka.no i morest? UKA07 HAR BOOKET MUSE TIL DØDENS DAL 20 OKTOBER! Jeg holdt på å pisse på meg. Jeg er fornøyd! Nå gjenstår det bare å få tak på billetter der også..

Jeg er våken fra tidlig morgen, rundt kvart på sju kanskje, siden storesøstra mi var flink å sende meg melding da så jeg våknet. Grytidlig, vett. Jeg skal da ikke på jobb før klokka 12! Min eneste studiedag i uka, min eneste sjanse til å sove lenge, så vekkes jeg kvart på sju. Men uansett. Det var jo en god nyhet som tikket inn (muse, u know)! Min romkamerat Jørgen våkner klokka ni, like glad som meg for Muse når jeg forteller ham det, og han lover å ordne billetter på torsdag, siden jeg er midt i en veiledningstime på det tidspunktet billettene blir lagt ut.

Jeg skal ikke på jobb før 12, han skal ikke på forelesning før klokka 12. Vi setter oss ned på kjøkkenbordet med hver vår laptop, han mac, jeg ei, og drikker presskannekaffe, spiser brødskive med leverpostei og har all tid i verden. Så fin morgen! Kommer meg på jobb og blir satt til å jobbe med nyvarene nede på lageret, så jeg slipper å stå i kassa hele dagen. Deilig. Får trent litt istedet, de pallene med varer vi får hver uke er ikke akkurat lette.

Trasker oppover Nordre etter jobb og ser en plakat utenfor Norli om at det er Bokkafe i morgen klokka halv fem, med kjente forfattere som Mads Larsen og Johan Harstad. JOHAN HARSTAD?? Jeg går inn og forsikrer meg om at han faktisk kommer. Og det gjør han. Herregud, jeg skjelver og tenker på hva jeg skal si når jeg møter ham og jeg kommer til å oppføre meg som en liten drittunge. Aiaiai. Hva bøker kan gjøre med en.. Så jeg skal, uansett hva som skjer, dit i morgen.

Så, 11.september, dagen som mange assosierer med død og terrorisme, endte med glede dette året, for min del. Jeg har et vanvittig blåmerke på låret etter helga, jeg forstua hånda da jeg skulle løfte noen esker, jeg kjørte ei handlevogn over tærne, jeg skar meg i fingeren med tapetkniven, og denne posten kommer til å bli alt for lang.. Men uansett så føler jeg meg helt fantastisk flott. Jeg får Muse til min hjemby, jeg får møte Johan Harstad i morgen, jeg er glad i livet og det er mange flotte gutter og jenter i livet mitt for tiden.

AH, LIVET!

Døvblindedag, TT260+TT360

Fritt etter det jeg skrev på diskusjonsforumet på itslearning rett etter døvblindedagen var ferdig:

Nå kom jeg akkurat inn døra etter å ha gått ned til Møllenberg fra skolen, som seende og hørende, bare for å kjenne hvor godt det faktisk er. Jeg hadde forberedt meg godt på forhånd til denne dagen, fått en liten innføring i taktilt tegnspråk av ei venninne, fått gode tips og triks, pratet med Sif om forskjellige ledsagerteknikker, og så videre. Likevel var jeg fryktelig usikker da dagen var her, ørepropper, hørselsvern og bind for øynene var på, ledsager ringte på døra, og dagen skulle starte. Men den startet fint, da jeg fikk avisen opplest for meg. Ganske interessant da hun skulle fortelle dagens M-stripe, jeg skjønte den ikke i det hele tatt..

Vi gikk litt rundt på Møllenberg før vi skulle ta bussen opp til KBS, for å få det litt inn i kroppen. Bussen var en liten utfordring, hvor skulle jeg gå inn, ville ledsager hjelpe meg, måtte jeg føle meg frem? Men dette gikk veldig fint. Satte oss langt fremme i bussen, og det var også flere "døvblinde" med ledsagere på bussen (dvs flere fra klassen min med hørselsvern og bind for øynene).

Jeg hadde ikke tenkt noe særlig på hva jeg ville gjøre da vi kom til KBS, men min ledsager Sif var veldig flink, hun beskrev senteret på ryggen min (haptisk), og etterhvert som hun forklarte hva og hvor ting lå, så joda, jeg kan jo se etter klær. Tror ledsageren min syntes det var en utfordring å være nøytral da vi kom inn i klesbutikken, men jeg endte jo opp med to fine plagg som jeg nok kommer til å beholde. Den brune tunikaen er jo helt fantastisk fin! Lunsjen var også en utfordring, i og med at jeg kjøpte meg salat, men overraskende nok sølte jeg ikke så fryktelig mye. Bare litt brød på gulvet og smør på hånda istedet for på brødet.. Gåturen til skolen var egentlig veldig fin, med masse gode beskrivelser om hva som skjedde rundt meg.

Meg og min ledsager Sif fra TT360 på Jordbærpikene

Denne dagen var litt av en utfordring! Det å måtte være avhengig av noen andre for å i det hele tatt kunne gå seg en tur på butikken var en annerledes opplevelse. Jeg var 100% avhengig av å ha en god tolk som kunne forklare meg hva som skjedde rundt meg slik at jeg fikk en god opplevelse av denne dagen. Tolken fungerte spesielt bra da vi kom inn på KBS og hun tegnet på ryggen min hva hun så, hvor butikkene lå osv. Kjempefint, for da fikk jeg følelsen av hvilket rom jeg var inne i. Når det er sagt, så greide jeg meg jo fint hjemme uten tolk også. Men da har man trygge vegger som man er kjent med og det er ikke like utfordrende. Jeg ble godt kjent med hjemmet mitt som døvblind på den kvelden og morgenen, selv om alt gikk mye tregere enn vanlig.

Hva jeg har lært:
- Døvblinde har det ikke lett, og jeg er glad jeg har alle sanser i behold.
- Følesansen og opplevelsen av tid er noe helt annet.
- Mat smaker kjempegodt!
- Man må holde seg i aktivitet, gjøre noe! Jeg ble litt hjelpesløs når jeg satt alene og ikke kunne kommunisere med noen.
- Planlegging og organisering må til for å få en fin flyt på f.eks morgenen.
- Jeg har god klessmak, selv som blind.
- Det er viktig med en ledsager som er flink til å beskrive og som forteller hva som skjer, hvem som gjør hva, hvordan ting ser ut, osv (som jeg hadde). Ledsageren skal ledsage, ikke være "barnevakt".
- Å kommunisere uten å se eller høre noe er en utfordring, men det går.

Æh, for en dag. Slitsom, spennende, utfordrende. Spennende om noen som leser dette så oss vandre rundt i dag?

Ikke mobb kameraten min!

Rett før sengetid, Susuanne Sundfør på ørene, herlig. Tenker litt på morgendagen. Skal forberede meg på å være døvblind hele mandag. Jeg prøvde å ha på hørselsvern pluss bind for øynene da jeg skulle legge meg i sted. Vanskelig! Etter mandagen har jeg forhåpentligvis en ny forståelse for hvordan døvblinde oppfatter verden, livet. Når hovedsansene syn og hørsel forsvinner blir andre sanser temmelig forsterket; lukt og sans, for eksempel. Kommer til å bli kjempespennende. Selv om jeg er nervøs som fy :p

Vært på jobb i 11 timer. Åpent ti til seks, og varetelling etterpå. Sjefen forberedte oss på at vi sikkert ikke ble ferdig før etter tolv, ble vi ferdig før tolv hadde vi vært skikkelig flinke. Vi var ferdige halv ni. Hehe. Flinke jente vi e! Helt utslått etter en øl på Circus med jentene fra jobb da vi var ferdige, ingen tur ut på meg i kveld. Godt det.(:

Jeg er nyinnflyttet student på Møllenberg, og følte meg skikkelig hengt ut i Adressa i dag. Festing, fyll og bråk er visst det eneste vi studenter bidrar med. Enig i at Møllenberg ikke er slik som det var før, men jeg merker jo ikke noe bråk, som alle sier det er. Jeg sover godt om natta, respekterer stille etter 23-regelen og har også snille naboer, og alle er studenter. Kanskje har jeg vært heldig og det er heftigere med fyll og festing ovenfor Kirkegata, jeg vet ikke. Mange bråkmakere er det, det vet jeg, men jeg skylder bare på østlendinger som tror de eier gata likevel, uansett om de er studenter eller ikke ;)