hverdagsliv

Jeg har begynt å gå til skolen. Frem og tilbake. 45min hver vei i normal gange, 40 hvis jeg power-walker litt. Det er godt og jeg kjenner at jeg har mer overskudd når jeg kommer til skolen, er mer våken, drikker mindre kaffe og er i generelt bedre humør. Og det bare etter tre dager! Dette skal jeg fortsette med.

Begynte å tenke på mennesker med generelt negativ holdning til livet. Føler det er mange av dem rundt meg om dagen. Greit at man har en dårlig dag, men når hver eneste dag er en dårlig dag og man har ikke sett et smil på over et halvt år, da syns jeg ikke man trenger å være "å, stakkars deg" lenger. Man -kan- ikke gå rundt og synes synd på seg selv hele tiden, og prøver man å se fremover på en positiv måte istedet for å hele tiden være redd for å bli syk og KUN tenke på seg selv og ingen rundt seg, da er det ikke særlig hyggelig lenger. Det surner miljøet rundt en, trekker andre ned, og man blir faktisk syk også! En negativ tenkemåte til alt man gjør er ikke bra for en, og da ender man faktisk opp med å bli syk oppå sykdommen, for å si det slik.

Ah, det var godt å få det ut!

Jeg er jo positiviteten selv (ehe), og har mye spennende i møte. Skal i døvblindepraksis om noen uker, og grugleder meg. Vet det kommer til å bli kjempespennende og lærerikt, men hoi, det er utfordrende og ser frem til det med skrekkblandet fryd. Men det årne sæ alltid! Skal også på Åre-tur med RAFT-gjengen i slutten av måneden, ser frem til ei sosial og artig helg!

23.januar kommer Johan Harstad tilbake til byen. Han skal lese fra Hässelby på Samfundet (kl.19, for dere som er interessert). Det må være skjebnen. ;)

Hekta, hekta, HEKTA på Dexter. Og jeg har bare fire episoder igjen fra sesong 2, og sesong 3 kommer ikke før i oktober. Smerte!

Ha en fin kveld osv.