Breaking up is hard to do..

Avslutningsseremoni i dag.. Hyl! Jeg får la bildene beskrive dagen.

Vår tolkemamma Guri - hun holdt en rørende tale. Tolket av tolker fra Møller Kompetansesenter.

Anka og Nina sto for talen vår til lærerne. Veldig fint.

Tegnspråkpappa Georg fremførte tegnspråkpoesi inspirert av våre 3 år på skolen. Fornøyelig!

Jeg får skoleminne "du har nå tatt en bachelorgrad ved HiST" av Odd Morten, "sjefen" for tolkeutdanninga.

Hele gjengen samlet, med lærerne Georg, Astri og Guri. Fin gjeng, eller hva? Og alle i bunad!

Det tok lang tid før jeg begynte å gå hjem fra seremonien, følte at jeg ikke kunne si nok hadet til alle de flotte menneskene. Siden jeg reiser fra byen var det litt ekstra vemodig å si hadet til "mor" Guri. En flott avskjedshilsen hadde hun til meg da; Jeg er et svært positivt menneske som det har vært en ære å undervise. Og den B-en jeg fikk i min tolking for døve-eksamen i går, den er god og sterk. Ingen tvil! Jippi!

Det er et skår i gleden at såpass mange fra klassen ikke besto siste eksamen. Noen har tatt det svært tungt, og det er fryktelig trist. Noen trenger lenger tid på å få tolkingen i fingrene, og det er jo ikke noe nederlag sånn sett. Det betyr jo at du får mer tid til å utvikle deg, og komme sterkere tilbake for å ta eksamenen på nytt! Når den største skuffelsen har lagt seg så håper jeg de ser det. Jeg sier bare stå på jeg, jeg ser gode tolker i oss alle!

Det har vært 3 år med læringskurve opp til skyene, masse rot fra HiST sin side, mye krangling i klassen, til vi tilslutt ble en god og sammensveiset gjeng. Kommer til å savne hele gjengen! Men vi møtes da igjen, flere ganger faktisk! Bare denne gang som kollegaer, og ikke som medstudenter.

For en dag!

Nå er det kanskje på tide å slutte å skrive om skole, skole, skole. Og det skal jeg slutte med nå! Jeg har nemlig bestått alle eksamener og i morgen får jeg offisiell godkjenning som tolk for døve, døvblinde og døvblitte! Har en liten bismak siden det var noen i klassen som strøk, og det er jo fryktelig kjipt. Siste eksamenen, liksom! Alle har stått på de andre frem til nå. Men... Jeg må da få være glad for at jeg er ferdig, vel? :D

FOR DET ER JEG!!

JEG ER FLINK!

JEG ER GOD!

JEG ER TOLK!

Dette har jeg jobbet hardt for, så jeg fortjener det!

Eksamen!

Det gikk bra. Selvfølgelig. De kom til enighet 06:15 i morest, tre kvarter før jeg sto opp for å ordne meg til å dra til min siste eksamen. Jeg gjennomførte og var ferdig klokken 10 i dag formiddag. Jeg tror jeg klarte det ganske bra, selv om det jo var en del nerver i bildet. Resultatet foreligger nå i ettermiddag en gang.

Kryss fingrene!

Lettere angst.

Ikke fordi jeg har eksamen i morgen, men for at det kanskje ikke blir eksamen! Faglærerne mine blir tatt ut i første runde dersom streiken ift pensjonsforhandlingene blir et faktum, og da blir det ikke noe av min eksamen i tolking for døve. Dette er MIN SISTE EKSAMEN før jeg er ferdig utdannet som tolk! Jeg blir gal av å vente! Nå er det midnatt og fristen skal gå ut nå, men de snakker om å hale ut tida litt ekstra denne gangen også. Hvor lenge skal de pine meg, da?!

La meg få ta eksamen! Det tar bare 15 min! Så kan dere streike så mye dere vil etterpå!

Mandag kveld (fra Nydalen)

Marius skal på visning for oss på leilighet i Nydalen i morgen, den er superfin og jeg krysser fingrene! Balkong og skogutsikt og oppvaskmaskin! Innflytting på den er 1.juli, men vi drar jo ikke før i slutten av den måneden. Håper derfor at de andre som er interessert er noen teitinger uten jobb, og at Marius er sjarmis.

Skulle gjerne vært i Oslo jeg også nå, men jeg har en eksamen å ta meg av. I dag er siste "fridag" før sluttspurten, men har vært dyktig tegnspråkpie likevel, da. Sykt hvor bevisst man blir på setningsoppbygging og tempo når man vet det snart er eksamen.. hehe. Jeg satser på å naile denne eksamenen slik som den forrige! Jeg fikk, i likhet med mappa, B på eksamen i tolking for døvblinde, jeg er stolt av meg selv! Døvblindetolking er ikke noe jeg føler meg så super på, men kanskje jeg er det likevel? ;) Og jeg kan tegnspråk, jeg er dyktig, jeg kan jeg kan jeg kan. Må motivere meg selv! Kryss fingrene for meg på torsdag.

Jeg er dessuten fryktelig glad i Torsdag kveld fra Nydalen. Videobloggene til "Tina og Bettina" er fryktelig smakløse, men å så morsomt! De setter virkelig spikeren på fjortisgenerasjonen, jeg blir helt imponert. Jeg har alltid vært fan av Henrik Thodesen (P3morgen ftw), og han gjør seg like bra på TV som på radio, om ikke bedre. Søt er han og! Han er forresten til høyre.

Benekter du fakta?! Det er sant assa.

Mappeeksamen!

Beautiful
Banjo
Bajas
Baller
Betydningsfull
Berit
Bend-it
Bra
Best


(gjett hva jeg fikk på mappeeksamen-leken)

Jeg ønsker meg jobb!

Jeg har gjort unna mappeeksamen, intern prøve i skrivetolking og eksamen i tolking for døvblitte. Jeg har eksamen i tolking for døve og tolking for døvblinde igjen. Sistnevne jobber jeg med nå. Jeg satser på og håper det går greit. Før jeg vet ordet av det er jeg offentlig godkjent tolk for døve, døvblinde og døvblitte!

Og hva skal jeg bruke utdanningen til? Jo, jobbe! Men da må jeg få en jobb først. Hadde jeg blitt værende i Trondheim tror jeg det hadde gått bra, her har jeg jo frilanskontrakt, men plutselig er livet snudd på hodet, kontoret til Marius blir nedlagt i Trondheim, og han må til Oslo hvis han skal fortsette i jobben. Og det vil han jo. Og jeg må bli med på lasset. Livet mitt fremover nå er som et hvitt, stort ark med en drøss spørsmålstegn på. Jeg kjenner overhodet ikke tolkeverdenen i Oslo og jeg er temmelig spent på om det i det hele tatt er behov for flere tolker. Det er enda ikke utlyst en eneste stilling i Osloområdet og jeg har helt ærlig litt angst.

Kan noen dempe angsten? Jeg er en dyktig tolk!

Hva TSS egentlig er.

For døvblitte (de som blir døve eller sterkt tunghørte) er TSS en måte å kommunisere på. TSS er en forkortelse for Tegn-Som-Støtte. I motsetning til Norsk Tegnspråk er det ikke et eget språk, men en måte å gjøre talespråket tilgjengelig for hørselshemmede som har norsk som som sitt førstespråk. Det kan for eksempel være mennesker som mister hørselen i voksen alder, og som velger å lære seg tegn for lettere å kommunisere med andre og benytte seg av tolk.

I TSS brukes det enkelttegn som støtter opp om de norske ordene, som blir tydelig uttalt på munnen samtidig som du tegner. Man gjør på denne måten talen oppfattbar, fordi man støtter det som sies med tegn. TSS kan både brukes i direkte kommunikasjon, og når man er i en tolkesituasjon med hørselshemmede og hørende brukere (Kilde: hlf.no).

Dette hadde jeg eksamen i på tirsdag. Jeg aner ikke resultatet enda, men jeg sitter igjen med en OK følelse. Jeg har tempo og tegnene på plass, så det var ikke noe problem å følge talen. Jeg krysser fingrene for at sensorene likte det de så, og at jeg i hvert fall ikke stryker! Jeg tror ikke jeg gjør det, men man vet jo aldri hva sensorer kan finne på...


Edit: Jeg sto :)

Eksamen

Jeg har praktisk eksamen i tolking med TSS i morgen. Det går så bra sjø! Dette har jeg gjort i praksis mange ganger før og er trygg på å tolke i samtalesituasjoner. Det skal liksom være "reellt", men hvor reellt blir det når det sitter tre sensorer og stirrer deg i senk da tro? Jeg får prøve å ignorere dem som best jeg kan. Herre får æ te!

Og nå er det på tide å søke jobb også, gitt. Behov for en nyutdannet tolk noe sted? GIVE IT TO ME.

Koz.

JAAA!

Mappa er ferdig, og levert! Det var nesten urovekkende lett å tusle til administrasjonen for å levere. Ingen "har jeg skrevet rett i innholdsfortegnelsen?", "er sideantallene riktig?", "er cd-rom med på alle oppgavene???" osv osv osv osv. Jeg tuslet. Ingen spesiell følelse, jeg leverte, skrev under, smilte og gikk. Tilbake til kaffekoppen min oppe på loftet. Rart med det, jeg er ferdig, men klarer ikke gå fra skolen enda. Hvorfor er jeg ikke jublende glad? Jeg er jo ferdig med alt som heter skriftlig! Hm.

Kjemperar i formen i dag. Startet da jeg syklet i feil "fil" og ei kreisi sykkeldame typ 46 år sykletiljobben-dame med gul selvlysende jakke og sportssykkel til ti tusen kjeftet som bare det fordi vi nesten kræsja, jeg fikk bare stotret frem et unnskyldunnskyldunnskyld. Jeg gjorde det jo ikke med vilje! Det kom jo sykler i full fart alle veier mot meg, jeg hadde ikke noe sted å gjøre av meg..og jeg sykler i gåfart altså, det er lett å sykle FORBI meg når jeg roter meg bort på veien.. Så meg og den lillesøte sykkelen min fikk kjeft i dag. Og det satte egentlig standarden for formiddagen. Rart det der, får jeg kjeft for noe så kverner det rundt i hodet i mange timer etterpå, klarer ikke å legge det fra meg. Hater å bli fremstilt som teit og ekkel og dum når jeg egentlig bare er litt dum (på sykkel). Flere som har det sånn?

Jeg håper jubelen kommer i kveld, når jeg har svetta en time på gulvet (yoga altså..) og innser at jeg ikke skal skrive en eneste oppgave igjen med mindre jeg har lyst til det... :):):)

Og Magni, jeg gleder meg forferdelig til du kommer hjem! Hjertehjerte

Her er jeg i stille Norge og alt jeg er sinna for er den dumme jakka mi og at journalisten som intervjuet meg omtalte meg som døvetolk, selv om jeg poengterte at det er tegnspråktolk det heter. Men det er jo egentlig ikke viktig. Jeg vil ut å reise. Se verden.

Magni gjør nettopp det, og har vært på reisefot i mange måneder nå. Jeg tror det har gjort henne godt, det vises bare på det hun skriver i bloggen sin.

I trauste Norge er jeg i eksamensmodus, men endelig sett enden av tunnellen, jeg ble ferdig med det skriftlige i dag. Skal på skolen, printe ut og levere i morgen. Da forsvinner i hvert fall en bør fra mine skuldre, da er det bare tre igjen.

Men jeg er ved godt mot! Å jaddddddda :D

Intervju!

Foto: Flickr.com

Jeg er kjent for å snakke høyt og tydelig om studiet og mitt kommende yrke. Da lærerne på skolen oppmuntret oss til å ta kontakt med media om vår spennende jobb, spesielt våre lokale aviser, så gjorde jeg nettopp det. Skrev et langt og flott innlegg om hva tegnspråk er, og hvor omfattende tolkeyrket er. Dette er over en måned siden, jeg fikk ikke noen tilbakemelding om det i det hele tatt. Og jeg som hadde lagt sånn flid i den artikkelen! Jeg har vært litt skuffa, må innrømme det.

I dag ringte telefonen. Det var Avisa Sør-Trøndelag fra mitt lokalområde (Agdenes, Orkdal og Snillfjord, blant annet). De likte tipset mitt, og vil gjerne lage sak på mitt spennende valg av studie og yrke. Der jeg kommer fra er det mange som fremdeles tror at døve er dumme, og at tolken er deres "hjelper". Den uvitenheten vil jeg endre på! Så i morgen tidlig blir jeg intervjuet av ei hyggelig jente fra avisa, så jeg skal gjøre mitt aller beste for å gjøre det så spennende som mulig. Tegnspråk er et spennende språk, så jeg tror ikke det skal bli vanskelig, akkurat. Jeg skal opplyse folket!

Jeg gleder meg! Lover å legge ut link med en gang reportasjen kommer ut.