Å være døvblind

Jeg hadde første del av eksamen i døvblindetolking i dag. Jeg fikk oppgaven og filmen med "reell tolkesituasjon" godkjent. Takker veldig for at jeg er så reflektert som jeg er, for jeg følte meg ikke særlig forberedt. Men når faglærere er fornøyde og ser at jeg har utvikling i faget, ja da er jeg fornøyd, jeg også.

Vil skrive litt om døvblinde. Det er en lite utbredt gruppe, og jeg tror ikke så mange vet hva det betyr å ha denne diagnosen. Mange tror nok at er man døvblind, så er man helt blind, og helt døv. Gjerne hele livet. Dette stemmer ikke. Bare et fåtall her i landet er døvblindfødte, og disse har ofte tilleggshandikap. Døvblinde har kanskje vært døve hele livet, og så gradvis mistet synet. Eller man er blind, og så gradvis mister hørselen. Poenget er at de fleste døvblinde har enten en liten synsrest eller hørselsrest, som utnyttes til det fulle. I tillegg bruker man alle tilgjengelige sanser man har.

Det er utfordrende å tolke for døvblinde. Man er ledsager, samtidig som man er tolk. Ledsagerteknikker er derfor viktig å kunne for å ledsage døvblinde brukere på en trygg måte, og man må også vite hvordan man tolker i forhold til kommunikasjonsform brukeren benytter. Er den døvblinde opprinnelig tegnspråkbruker og ser for dårlig til å kunne oppfatte tegnspråk, benyttes det taktilt tegnspråk. Dette er tegnspråk som utføres mens bruker holder hendene oppå tolkens hender, for å oppfatte hvilke tegn som benyttes. Man må ofte stave mange ord, da mange ord har samme tegn. Bokstavering er derfor viktig, og da med tohåndsalfabetet, da dette er lettest å oppfatte for taktilbrukere.

Døvblindhet medfører varierende behov for at alle aktiviteter tilpasses individuelt, og spesielt når det gjelder enhver form for informasjon, å være sosial, kommunisere, orientering i rom og i fri bevegelse, dagliglivets gjøremål, og nær-aktiviteter som lesing og skriving.

Beskrivelse av ting rundt den døvblinde, og hva som skjer, er veldig viktig.

Å beskrive er ikke det samme som å forklare. Målet med en beskrivelse er å gi et bilde av situasjonen og omgivelsene som de er (Raanes 2001).

Derfor er det viktig å nyansere språket og fargelegge det med mange adjektiver, uten at man bruker sin personlige mening om ting er vakre eller ikke. Det skal den døvblinde brukeren selv få avgjøre. Vi skal beskrive på en måte som gjør at bruker får en opplevelse av situasjonen, som gjør at vedkommende selv kan avgjøre om noe er fint eller stygt.

Utrolig krevende tolkeform, men samtidig svært spennende. Du kan lese mer på www.sansetap.no, der står det om både tap av hørsel, tap av syn, og kombinert tap av begge disse sansene. Det ligger også videoer ute som viser taktil kommunikasjon og ledsagerteknikker.

bloggebølge!

Virkelig på bølgen nå!

Dette bildet har jeg ledd mye av:


Staaakar tolken.


Jeg har vært på Choco Bakklandet og drukket usannsynlige mengder med kaffe sammen med Annbjørg i mange timer nå. Det merkes hvor bra det er for meg å komme meg ut på kveldstid i stedet for å sitte hjemme, har virkelig fått energien min tilbake! Den har jeg savnet. Velkommen tilbake. (:

Jeg har lagd meg chai latte og gjort unna skolearbeidet til i morgen. Nyhetene er på tv, og jeg har sesamfrø-kjeks i skåla. Snart begynner CSI. Er kjempefornøyd med å ha funnet frem espressomaskina mi igjen, espressoen blir ikke god med den her, men den har en kjempefin melkesteamer, så jeg lager chai latte som en helt. Jobbet på kaffebar for noen år siden, og har baristatriksene inne enda. Kanskje jeg skal ta et baristakurs og faktisk ha det på papiret? Hadde jo vært kult å lage hjerter i skummet.. (:

Det har gått mye i tegnspråk i dag, så stemmen min er ikke tilstedeværende, hehe. Når man setter meg sammen med Annbjørg og ei kanne med kaffe, ja da kan vi sitte der i timer i strekk og snakke om alt og ingenting. Hun er på en måte min mentor, den fine jenta der. Min første venninne i døvemiljøet, og er en av grunnene til at jeg fremdeles får opprettholdt tegnspråket mitt. Jeg kan ikke bare ha et tolkespråk, jeg må greie å formulere meg på mitt eget tegnspråk også. Det er veldig viktig. Og ja, praksisperioden min er forresten strålende bestått, og mine veiledere har skrevet masse, masse bra om meg. Så nå er bølgen på vei opp, både humør- og tolkemessig. Min gode lærer har vært flink å få meg til å se "utenfor boksen", så nå føler jeg meg litt lettere. Jeg kommer nok aldri til å bli noen A4-tolk, men jeg kommer til å bli en knallgod en uansett, på MIN måte!

I morgen kommer Marius hjem <3

onsdagstid er lørdagstid

Etter å "re-oppdaget" hvor fint det kan være å lese blogger, har jeg fått for meg å skrive litt mer på min, også.

I kveld har jeg funnet ut at det ikke er noen vits i å sitte og sutre, og heller komme meg litt ut! Da får skolekveld være skolekveld, nå må jeg få gjort noe annet enn å tenke skole! Derfor har jeg invitert to venninner fra Indiska, så vi skal sitte her og kose oss med vin og ta en tur ut etterhvert. De har ikke kommet enda, men jeg har allerede starta jeg da;


Jeg drikker Vidigal. En kjempegod vin fra Portugal, som jeg ble introdusert for av svigermor jula 2007. Jeg kjøpte en kartong til bursdagen, og den er ikke halvtom engang, mer halvfull egentlig. Fint for meg, det.

I går var jeg kanskje på mitt mest deppa humør på lang lang tid, og vurderte sterkt å bare gi opp alt her i Trondheim og bare stikke ned til Oslo og være med Marius. I dag har jeg heldigvis kommet på bedre tanker. Skolen var flott i dag, masse oppgaveskriving og prat med en trivelig lærer jeg hadde da jeg gikk tegnspråk grunnkurs, Magnus. Han er døv, og helt sinnsyk på lokalisasjon, fortellinger, beskrivelse osv osv osv. Han er så sinnsykt trivelig, og fikk meg på bedre tanker. Det hjelper på med et smil fra en trivelig kar (:

Da jeg satt og stura i sofaen i går, fant jeg ut at jeg måtte da prøve å komme i bedre humør, i hvert fall, og tok frem en av gavene jeg fikk til bursdagen. Ei sitatbok fra Napoleon Dynamite-filmen, en knallfilm, den er så bra! Anbefales. Så jeg humret meg gjennom sitater fra filmen mens jeg knasket på disse;


Napoleon Dynamite's Flippin Sweet Peppermints. Skills! Magni har vært på roadtrip i USA sammen med Thomas, og hadde med finfine gaver. Men shit. Er man i dårlig humør er det egentlig bare å se den filmen. Eller kanskje Science of Sleep. Eller Amèlie. Eller rett og slett en sånn type chickflick som jeg og Thor er så glad i. Hehe. Film kan gjøre underverker!

høst.

Jeg har mange gleder i livet, han her, for eksempel;



Og jeg har studiene;


Men hvor ble det av drømmen min om å bli journalist, egentlig? Den har forsvunnet litt i alt tegnspråket. Jeg må tenke litt på det når studiene her i byen er ferdig og jeg eventuelt flytter sørover. Håper jeg får litt mer tid til å fotografere, også!

Jeg er nok inn i en "jeg vet ikke om dette er riktig for meg"-periode, men den hadde jeg i fjor også, så den går nok over.

Oktoberkveld.

Jeg ligger i sofaen, med et glass cola på bordet. Jeg orker ikke drikke alt. Det gjør jeg aldri. Fyller det opp, men drikker det bare halvtomt. Jeg er visst ikke så glad i brus lengre. Men det er mye igjen etter bursdagsfeiringen i helga.

Jeg har blitt 23 år gammel. Den 24.oktober fylte jeg år. FN-dagen. Det var et FN-flagg nedi gata fra der jeg bor den dagen. Stas. Lørdag feiret jeg dagen med fin kjole, masse kake, rom og cola, og veldig mange gode, fine venner. Avsluttet med dans nede på Supa. Kjempeflott kveld! Takket være Facebook var det mange som visste av dagen min. Koselig! Supa er litt mer upersonlig enn det var tidligere. Savner gamle Brukbar, jeg.

Etterpå skal jeg på jobb. Jeg har allerede hatt en slitsom, lang dag på skolen, og angrer meg nå veldig for at jeg tar denne vakta. Men det er bare å bite seg i det. Jeg trenger nok en liter kaffe. Håper folka er snille med meg. Så får vi se om jeg klarer å karre meg på skolen i morgen. Nå begynner dagene å bli tunge.

Avstandsforhold er også litt kjipt! Savner Marius så veldig, og det en dag etter han dro. Sukk.

Sykkel!

Jeg er ferdig med praksisrapporten! Skulle gjerne skrevet fem sider til, men det får duge for denne gang. Resten av dagen tror jeg nesten jeg skal ta meg fri, se Flight of the Conchords og bare slappe av. Dette er en travel uke med mye oppgaver, men man må likevel greie å ta noen pauser av og til, hvis ikke blir alt bare pæs.

Jeg har snart bursdag, og får denne i bursdagsgave fra Marius:



:D Han har også kjøpt seg den samme i guttemodell, og i brun. Match!

Jeg må skaffe noen skikkelige sykkellåser.. på begge hjul!

Heartbeats

Det er mange gode mennesker som preger livet mitt dette året. Dette er bare noen av dem! Føler meg utrolig priviligert som kjenner så mange flotte jenter og gutter. Må dere vare for alltid!


Eivind, Berit, Ida, meg, Ina

Jørgen

Thor Erik og Marius, selvfølgelig.

Shit, han her er jeg bra glad i! 

Ingri og meg. Vi bare kose!