Syngedame

Da jeg gikk på videregående skrev jeg mange låter. Jeg sang tilogmed i band, og hadde stor tro på at vi kunne lykkes, med vår annerledes progrock. Vi kom ikke så langt, vi i Solitaire, vi spilte sammen i ett år eller så, før folk dro hver sin vei, enten til utlandet eller på folkehøyskole. Vi ligger fremdeles ute på Urørt, jeg hører av og til på låtene vi spilte inn og hører at vi var flinke. Vi kunne blitt enda flinkere om vi hadde fortsatt, tror jeg. Er stolt av den tida. I fjor sommer hadde vi reunion hjemme i stua hos Børge, trommisen, og spilte konsert for de som skulle være der på fest senere på kvelden. Hehe. Kanskje blir det samling i år også?

Jeg synger fremdeles, selv om min fremtidige profesjon består i å ikke bruke stemmen, men hendene. Har som mål i 2008 å bli enda flinkere på gitaren, dersom tida strekker til. Trenger å trene opp stemmen mer også, det er noen år siden jeg sang aktivt, men jeg elsker det fortsatt. Sitter faktisk og synger til Susanne Sundfør nå, ikke fordi hun er kvinne, men fordi hun først og fremst er artist. Hehe. Hun greide å skaffe seg et navn der, da hun uttalte dette under Spellemannsprisen. Hun er ei skikkelig fin dame, da. Bare så det er sagt. Jeg var på konsert med henne på Credo i høst, fikk noen ord med henne, og har bare gode ting å si. Og hun er kjempegod live også.

Avslutter med en låt jeg skrev som 17-åring, som ble en av Solitaire sine låter. Dessverre spilte vi den ikke inn;

I tried to find a way
to get home
but now I see that
I'm all alone
can you help me please
help me now
but you wouldn't try

falling down the drain

how can you say that you were meant for me
how can it be

falling down the drain
I want to see it all go down
didn't want to go home
I want to stay here
I was dancing all around
but you didn't want to listen
"you go home, little girl"

watching the rain fall down

how can you say that you were meant for me
how can it be

Hehe, minner. Låta var skikkelig kul også, med masse elementer av prog. Var ikke noe klisselåt, nei.