Syngedame

Da jeg gikk på videregående skrev jeg mange låter. Jeg sang tilogmed i band, og hadde stor tro på at vi kunne lykkes, med vår annerledes progrock. Vi kom ikke så langt, vi i Solitaire, vi spilte sammen i ett år eller så, før folk dro hver sin vei, enten til utlandet eller på folkehøyskole. Vi ligger fremdeles ute på Urørt, jeg hører av og til på låtene vi spilte inn og hører at vi var flinke. Vi kunne blitt enda flinkere om vi hadde fortsatt, tror jeg. Er stolt av den tida. I fjor sommer hadde vi reunion hjemme i stua hos Børge, trommisen, og spilte konsert for de som skulle være der på fest senere på kvelden. Hehe. Kanskje blir det samling i år også?

Jeg synger fremdeles, selv om min fremtidige profesjon består i å ikke bruke stemmen, men hendene. Har som mål i 2008 å bli enda flinkere på gitaren, dersom tida strekker til. Trenger å trene opp stemmen mer også, det er noen år siden jeg sang aktivt, men jeg elsker det fortsatt. Sitter faktisk og synger til Susanne Sundfør nå, ikke fordi hun er kvinne, men fordi hun først og fremst er artist. Hehe. Hun greide å skaffe seg et navn der, da hun uttalte dette under Spellemannsprisen. Hun er ei skikkelig fin dame, da. Bare så det er sagt. Jeg var på konsert med henne på Credo i høst, fikk noen ord med henne, og har bare gode ting å si. Og hun er kjempegod live også.

Avslutter med en låt jeg skrev som 17-åring, som ble en av Solitaire sine låter. Dessverre spilte vi den ikke inn;

I tried to find a way
to get home
but now I see that
I'm all alone
can you help me please
help me now
but you wouldn't try

falling down the drain

how can you say that you were meant for me
how can it be

falling down the drain
I want to see it all go down
didn't want to go home
I want to stay here
I was dancing all around
but you didn't want to listen
"you go home, little girl"

watching the rain fall down

how can you say that you were meant for me
how can it be

Hehe, minner. Låta var skikkelig kul også, med masse elementer av prog. Var ikke noe klisselåt, nei.

Februar

Gratulerer med dagen, Julie!




Det har vært så lite aktivitet på skrivefronten min i januar, så det er vanskelig å skrive om ALT som har skjedd. Jeg har i det minste vært i døvblindepraksis, så det er jo noe. Fryktelig spennende! Skolen tar mye av tiden min for tida, jeg trodde forrige semester var hardt, men det tar seg opp for hvert semester, gitt. RAFT-gjengen tok en "avslapningstur" til Åre siste helga på januar, og det trengtes. Godt å ikke tenke på skole eller noe, bare kose seg. Badstua ble flittig brukt, og det ble snøen også (og da tenker jeg på snøbading)!

Jeg går fremdeles til skolen. Flink.

hverdagsliv

Jeg har begynt å gå til skolen. Frem og tilbake. 45min hver vei i normal gange, 40 hvis jeg power-walker litt. Det er godt og jeg kjenner at jeg har mer overskudd når jeg kommer til skolen, er mer våken, drikker mindre kaffe og er i generelt bedre humør. Og det bare etter tre dager! Dette skal jeg fortsette med.

Begynte å tenke på mennesker med generelt negativ holdning til livet. Føler det er mange av dem rundt meg om dagen. Greit at man har en dårlig dag, men når hver eneste dag er en dårlig dag og man har ikke sett et smil på over et halvt år, da syns jeg ikke man trenger å være "å, stakkars deg" lenger. Man -kan- ikke gå rundt og synes synd på seg selv hele tiden, og prøver man å se fremover på en positiv måte istedet for å hele tiden være redd for å bli syk og KUN tenke på seg selv og ingen rundt seg, da er det ikke særlig hyggelig lenger. Det surner miljøet rundt en, trekker andre ned, og man blir faktisk syk også! En negativ tenkemåte til alt man gjør er ikke bra for en, og da ender man faktisk opp med å bli syk oppå sykdommen, for å si det slik.

Ah, det var godt å få det ut!

Jeg er jo positiviteten selv (ehe), og har mye spennende i møte. Skal i døvblindepraksis om noen uker, og grugleder meg. Vet det kommer til å bli kjempespennende og lærerikt, men hoi, det er utfordrende og ser frem til det med skrekkblandet fryd. Men det årne sæ alltid! Skal også på Åre-tur med RAFT-gjengen i slutten av måneden, ser frem til ei sosial og artig helg!

23.januar kommer Johan Harstad tilbake til byen. Han skal lese fra Hässelby på Samfundet (kl.19, for dere som er interessert). Det må være skjebnen. ;)

Hekta, hekta, HEKTA på Dexter. Og jeg har bare fire episoder igjen fra sesong 2, og sesong 3 kommer ikke før i oktober. Smerte!

Ha en fin kveld osv.

2008

Årets fineste, viktigste julegave, og den fikk jeg av mamma og pappa.

Jula i år har vært veldig merkelig. Det var lenge uavklart hvor jeg skulle gjøre av meg julaften, siden mamma og pappa dro på fjelltur til Gran Canaria. Jeg endte opp hos søstra mi sin svigermor, og det var kjempetrivelig. Smakte pinnekjøtt for aller første gang (ga mersmak!), og fikk også alle sju sorter...med sprit. ;) 1.juledag tilbrakte jeg dagen hos Marius, ekskjæresten min, men veldig god venn nå (heldigvis). Var hjemme hos mamman hans langt oppe i Buvika, med koldtbord av de sjeldne, og min (nå) berømte banankrydderkake. Dro hjem til Agdenes da mamma og pappa kom hjem 2.juledag, fikk pyntet til jul i huset hjemme også, og det har vært minijulaftener hver kveld egentlig, med pakker som har ventet på meg hjemme, og lammelår og ribbe og kalkun og gudene vet hva. Jeg har lagt på meg, men tør ikke vite hvor mye (: I jula skal man kose seg! Får inn kroppen igjen når jeg begynner mine daglige gåturer til skolen. Tenkte jeg.

Feiret nyttårs hjemme også, orket ikke styret med å være i Trondheim, da tenker jeg på hvor, med hvem, hva skal vi spise, hvor mye drikke skal vi kjøpe, blablabla. Hadde en plan om å dra til Storås og feire med Magni og Thomas, men jeg har vært fryktelig melankolsk i jula og hadde behov for å være hjemme lenger enn jeg planla. I tillegg kom lillebror og forloveden på nyttårs, og de bor i Bergen, så ser dem sjelden. Det ble en fin, rolig feiring med få raketter, stjerneklar himmel i ei mørk grend, og en trompetist på hytta si som spilte inn det nye året. Vakkert, var det. Selv om det var pisse kaldt!

Nå er jeg tilbake i Trondheim, hverdagsliv, jeg ønsker deg velkommen. Skal bli godt å få tankene over på skolearbeid og jobbehelger, og finne ut hvordan jeg skal gjøre 2008 bedre enn fjoråret. Det skal ikke så mye til!

Godt nyttår!

Feist - Limit to your Love

Jeg elsker Feist. Pst, Thomas. Storåsfestivalen, da. Komån.

DRITLANG uke. Kirketolking er tema og jeg kan veldig mange kirkelige tegn nå, i morgen skal jeg tolke salmen Deilig er Jorden på skolen, og jeg er flink. Minieksamen i punktskrift på fredag. Jeg er flink der også. Så jeg slapper av med klementiner, kaffe og kjeks, fordi jeg fortjener det. De siste dagene har jeg hatt 12timers-økter, med både skole fra 8-16 og jobb rett etterpå. Litt sliten, men jeg er generelt flink heile dan, så da er det greit, og æ like det. 

Og jeg spiller så gæli hard to get. Kom igjen, da.


Jeg savner Mette :/

alt jeg kommer på

det jeg tenker på og det som har skjedd de siste ukene, er overskriften.

- I dag er det den 1.desember. Natt til, i alle fall. Klokka er 01:55. Jeg har, tradisjonen tro, ventet med å drikke julebrus til nå etter midnatt. Nytt av året hadde jeg i tillegg marsipanpølser. Det er rene julefesten i munnen min akkurat nå! Jeg har også vært på adventskonsert med Aleksander Nohr med musikere på konservatoriet nå i kveld, noe som hjalp på julestemningen betraktelig. Vakker sang (Aleks er fantastisk, jeg tror jeg elsker ham litt (stemmen hans altså (men litt ham også))) og vi ble servert sterk og god rødvinsgløgg. Steiki. Fin kveld, ja.

- Jeg har snart juleferie fra skolen. Vi styrer med sjangertolking, vi har gjort ferdig stemmetolking (der valgte jeg sakprosa) og på mandag skal jeg spille inn tegnspråktolkingen min. Men blir det Skrinet med det rare i eller Hvorfor bjørnen er stubbrumpet (begge av Asbjørnsen og Moe) ? Valgets kval.

- Jeg har snart juleferie fra skolen, og jeg skal ikke hjem! Jeg skal være her! Jobbe! Helt frem til lille julaften! Og på julaften skal jeg være hos min søsters svigermor på Kattem! Det blir en snedig jul. Og grunnen? Mamma og pappa er på Gran Canaria. Tullinger. Andre juledag kommer de i det minste hjem, og da kan jeg feire jul på ordentlig, for da ska æ heeeim.

- Jul, jul, jul. Det er visst alt som står i hodet mitt for tida.

- Vel. Ikke alt, da. Mih.

Arcade Fire - Wake Up

Etter utallige høye konsertopplevelser uten ørepropper (for det er BUUU) skulle man tro at hørselen min ikke var helt på topp, og har tenkt litt på det der. Hvis jeg hører dårlig, vil det da si at jeg vil bli en dårlig tolk? Eller kan jeg kanskje ikke jobbe som tolk i det hele tatt? Men ingen fare. Jeg testa hørselen hos audiografstudentene på AHS i dag, og fått vite at jeg hører over normalen. Alright! Nå skal jeg høre på så høy musikk jeg bare vil!

Feirer med en kopp blåbærtoddy og prøver å unngå å lese mer i Hässelby. Men jeg MÅ. Jeg har bare hundre sider igjen. Og nå er det spennende! Og jeg kommer aldri til å kunne se i Albert Åberg-bøkene på samme måte igjen...

Nye musikalske, fine opplevelser: Feist, Broken Social Scene, Arcade Fire, Saul Williams (takk Pål), Hanne Hukkelberg, Kaada og Cocorosie. Gi meg mer, mer, mer!

Si en bra film jeg ikke har sett!

Ja.

Jeg vil, jeg vil jeg også! Men jeg får det ikke helt til jeg heller.

Forbaska.

"Kom dere ut, det brenner!"

Jeg var i Oslo i helga. Demonstrerte for tegnspråk som offisielt språk, var med på bursdagsfeiring, møtte fine mennesker, var på marked på grunerløkka på søndag og drakk veldig mye kaffe. Lærte å like Oslo litt mer, jeg har egentlig aldri hatt så godt inntrykk av byen.

Men, ti minutter etter jeg ankommer denne byen da, så skjer dette her: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=182849

Jeg oppdager det, det er i samme blokk som den jeg skal bo i, og vi ser rett inn i kjøkkenvinduet fra vårt kjøkkenvindu, da bygården er u-formet. Det er en gammel bygård, jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre noen sekunder før jeg ringer politi istedet for brannvesen (gikk fort), flammene spiser seg raskt ut av leiligheten, knuser vinduer og er veldig glad for å få oksygen. Vi hiver oss til helvete ut av leilighetene alle sammen, folk skriker og roper at vi må komme oss ut, ut, UT, vi tror det fortsatt er folk i leiligheten, brannbiler (sju av dem) og politi og ambulanse kommer etter to minutter og får brannen under kontroll. Vi blir evakuert og må avgi forklaring. Ingen blir skadet. Heldigvis. Leiligheten jeg bodde i fikk ikke skader, så vi slapp å finne et annet sted å bo for helga.

Helga var jo fin, men nå har jeg kommet hjem, klokka er to på natta, jeg skjelver fortsatt og jeg får ikke sove.

brukerkjennskap

Vi har de siste ukene jobbet med temaet brukerkjennskap, noe som er veldig viktig for en tolk å kunne masse om. Se an situasjoner, skape god samhandling, ha god kommunikasjon med brukere og kunne å formulere seg riktig. Jeg har vært to uker i observasjonspraksis, hvor jeg har fått sett forskjellige situasjoner og lært meg mer om hvilket yrke det er jeg begir meg ut på. Jeg har jobbet med forskjellige caser i grupper hvor vi har diskutert hva som er etisk riktig i forskjellige situasjoner, og i dag rundet vi det hele av med et flott fremlegg. Jeg er ikke skremt enda! Tegnspråket mitt begynner å bli bedre også, selv om vi aldri har hatt så lite tegnspråkundervisning på skolen som nå. Det er veldig viktig å være i et tegnspråklig miljø som tolkestudent (også etter man er ferdig utdannet) for å holde språket ved like, og heldigvis for meg har jeg mange flotte venner, både gjennom RAFT (rødbyggets akademiske forum for tegnspråklige - studentorganisasjon) og tolkeklassene.

På fredag blir det Oslotur, både for å treffe venner og for å gå i demonstrasjonstog gjennom Karl Johan opp til stortinget for å kjempe for tegnspråk som offisielt språk i Norge. Vi vil ha offentlig godkjenning på at ja, dette er et fullverdig språk på lik linje som norsk talespråk, vi vil ha status! Det er snakk om at vi blir nærmere 2000 mennesker i demonstrasjonen, så dette gleder jeg meg til! Gleder meg også til å få litt Trondheimspause, byen puster meg litt i nakken for tiden.

Men livet er litt godt likevel. Ja, jeg er sliten og det er mye å gjøre på skolen og jeg jobber en god del på Indiska, men jeg blir så tiltaksløs hvis jeg ikke har en struktur på dagen, så jeg føler meg bare bra på slutten av dagene vel vitende om at jeg faktisk har fått utrettet en god del. I går gjorde jeg unna fire av fem oppgaver jeg hadde hengende over meg, så jeg er fornøyd. :)

22

I går fylte jeg 22 år, og hadde en trivelig dag med praksis, møte, kake, middag, konsert på brukbar (orangebox) og over 60 hilsener i gjesteboka mi på facebook. Hehe. Facebook er kjempelurt når det kommer til bursdager (:

Det ble ekstern harddisk, så nå kan jeg endelig ta bedre vare på bildene mine, i tillegg til at jeg skal brenne det ut på cd-er. Så har jeg det klart, liksom. Søstra mi ga meg Hässelby av Johan Harstad. Har allerede begynt å lese. Godt. I kveld får jeg en kjempefin gave, min gode venn Joachim kommer hit og lager middag til meg og etterpå skal vi på konsert med Susanne Sundfør på Credo. Gleder meg veldig! Hun er vanvittig flink og jeg har brukt hele sommeren bare å høre på plata hennes. Litt fint da, at i løpet av ei uke får jeg sett de to som ligger på topp på min http://last.fm/user/litjmya , altså last.fm. Det er en generator som viser hvilken musikk du spiller til enhver tid og setter sammen lister, og så får man sett hvor mye man har hørt på den og den artisten i løpet av ei uke. Jeg har hatt last.fm siden 2004, har nesten 10.000 sanger registrert, og på topp ligger selvfølgelig Muse, med Susanne Sundfør på andreplass.

Jeg skal ha en fin kveld. (:

muse!

den mest fantastiske konserten jeg har vært på! utropstegn!

jeg har egentlig ikke ord, men må bare prøve.

jeg sto langt fremme, i den første inngjerdingen, midt på, ved gjerdet. jeg så så godt som helt perfekt. da de kom på scenen klokka ti, da hadde jeg ventet tilsammen fire timer, fra jeg kom til kø til vi var inne, begynte de med knights of cydonia, og tårene bare presset på. her sto de endelig, og det gikk opp for meg der og da hvor jeg var og hvem jeg så på. jeg så rett på matthew bellamy. det var helt vanvittig. og jeg grein. og jeg hulket. fin, sær og merkelig reaksjon. jeg nøt hvert eneste sekund, ingenting ødela for meg, og jeg sto med jørgen og julie på hver side og ah, deilig, var det. da de spilte new born kom tårene tilbake. det var den første låta jeg hørte for seks år siden. da jeg visste at disse må jeg se live engang. da feeling good begynte.. jeg trodde jeg skulle dø. vært min favorittlåt så lenge jeg kan huske, og min første liveopptreden med muse fikk jeg gjennom telefonen for fire år siden med den låta gjennom røret fra rockefeller. jeg var for ung til å komme inn, og jeg satt hjemme i sofaen og hylgrein med telefonen til øret. denne gangen fikk jeg hørt låta på "ekte", og jeg skalv og rista og jørgen holdt rundt meg hele låta og jeg sang med samtidig som tårene bare trillet.

dette var en ekte konsertopplevelse, en berg- og dalbane i følelser, minner, latter og gråt, jeg kjente det virkelig på kroppen. det var på ekte!

helt fantastisk!

oktober!

liker oktober jeg, nå er høsten på sitt beste. bare dumt at værgudene har bestemt seg for å blåse det hele bort.. :/

MEN! ny musikk! radiohead har så mye penger at de driter i alt som heter plateselskap og legger ut plata si i sin helhet på nettsidene sine slik at vi fans kan laste ned og betale det vi har lyst å betale, også null kroner, om vi vil. lastet ned for to dager siden og jeg elsker det, elsker det, luv it, i luv it, luuuuv it! fantastisk bra plate, det er ikke for ingenting at de blir omtalt som verdens beste band! Jeg har også fått sansen for Feist, ei kanadisk dame med deilig stemme som jeg oppdaget på radioen i forrige uke, med låta 1234. Godt med ny musikk. (:

musikkhelg blir det også, jeg skal faktisk på muse-konsert på lørdag. her i trondheim. herregud, det er ikke lenge til og jeg kommer til å pisse på meg, grine som en unge, dø litt, synge, gaule, grine litt til og være fantastisk lykkelig! jeg har ingen forventninger da jeg aldri har sett dem live før, det kan bare gå oppover og det kommer garantert til å bli bra! jeg har ventet i seks år på å få sett dem, så lenge har de faktisk vært det ultimate bandet for meg, og ENDELIG skal jeg få se dem, jeg også. jeg har hatt mye uflaks når det kommer til konsert med muse, men denne gangen kommer det faktisk til å gå bra. GLEDER MEG!!:D

hoi, roe seg ned litt nå.. må passe på så det ikke går over styr. jeg har vært i bodø også, det var trivelig, ja! forsov meg så jeg nesten mista flyet, våkna en time før flyet skulle gå til bodø, men med hjelp av reddende engler (IKKE den treige flybussen, i alle fall!) kom jeg meg på flyet to minutter før det var for sent..så det var masse flaks! i bodø var det masse tegnspråkaktiviteter, konserter og teater og foredrag bl.a, og selvfølgelig mye god mat på hotell og festmiddag og festing og nordlandspils og det som hører med.. fin helg!

og denne helga kommer også til å bli fin, og da tenker jeg ikke bare på muse-konserten. :)

Paraply er for pingler

Gått i regnværet i byen, med tøysko, uten paraply, herlig! Bare godt å bli litt blaut avogtil. Storkoste meg, jeg. Alltid godt å komme inn i varmen etterpå, da.

Har hatt ei uke fri fra skolen, så tok på meg en arbeidsdag på Indiska i går. Og da var jo Pussycat Dolls i byen. Og gjett om de dro på shopping til oss, da? Hun rødhårede kom og var der over en halv time, hun elsket ALT i butikken, og endte opp med mye da hun gikk. Herlig! Super reklame for oss dersom hun bruker klærne hun kjøpte på en premierefest o.l, og blir avbildet. Også Nicole, frontfiguren, kom innom og så på klær. Litt artig da, jeg har ikke noe forhold til dem i det hele tatt, men litt stas var det jo.

Siden jeg har bursdag om ikke så alt for lenge (24 oktober, baby!) har jeg tenkt litt på hva jeg trenger og hva jeg ønsker meg, så jeg tar en "marit 10 år ønskeliste"-liste. (:

- Ekstern harddisk. Nå begynner jeg å få så mange dyrebare bilder jeg absolutt ikke vil miste, derfor vil jeg ta backup på alle mulige måter.
- 50mm linse til kameraet mitt. Ssssikle. 50mm-linser tar deilige portrettbilder.
- Johan Harstad - Hässelby. Tenkte å kjøpe den selv, men har hatt dårlig med penger i det siste, og noe sier meg at min kjære søster kommer til å gi meg den i gave. Hurra.
- Lykke-kalenderen. Jeg MÅ ha den, fantastiske bilder! Jeg og mamma satt på nett og beundret dem i går. Herlige damer dere er!
- Masse god rødvin. (:
- Tusenvis på tusenvis av klemmer og godord.
- Fortsatt gode venner som liker meg for den jeg er. (awh, kliss.)

Jeg stikker til Bodø i helga. Døves Kulturdager. Det blir artig! Marit, Runi og Anny i suite må jo bare bli storveis! Gleder meg til masse tegnspråk, nye bekjentskaper og sosialt lag med de fine jentene i klassen.

Du vill så du kan

Torsdag kveld, det har vært ei rolig uke i forhold til den forrige. Praksisrapport er levert, rapporten til utfordring 1 er levert, tegnspråktekstene er ferdig tegnet inn på film, nå har jeg bare en oppgave å lese teori til og så smått begynne å skrive på. Herlig å ikke konstant gå rundt stressa fordi jeg skulle ha gjort den oppgaven og lest i den boka og tenkt mer på det og det og det... I kveld lagde jeg middag til meg og Oda (marinert kyllingfilet stekt i panne sammen med ris og salat, nam) og så "Half Nelson", UTEN dårlig samvittighet. Har bare kost meg. Jeg har lært nå å ikke tenke skole ved hver eneste anledning, og rekke å tenke på andre ting, være med mennesker som interesserer og fascinerer meg, og høre på god musikk og lese bøker som ikke alltid er pensum. Den pensumen jeg sitter og leser nå for tida er jo bare morsom og hyggelig lesning, alltid deilig å komme over slike bøker. Teori ja, men på en morsom måte. Flott, herr Skedsmo! Håper og tror på en litt rolig periode på skolen nå, kjenner at det er "system overload" oppi her, men det går da på et vis. For jeg vet at jeg elsker studiet jeg går på! I dag hadde vi tilogmed tegnspråkundervisning med Georg, jeg ble så glad, var litt som å gå på TG igjen. Herlig.

Den nye boka til Johan Harstad, Hässelby, er ferdig. Var innom Norli i dag og spurte om den hadde kommet, men de venter i spenning på den selv, de. Hirr. Det sitrer i øyne og fingre etter å få tak i boka og lese den fra perm til perm. Den kommer over helga. Og da har jeg fri fra skolen. Ai ai ai.

min spennende uke!

Det er bare skole som står i hodet mitt akkurat nå, så rekker ikke unna alt, spesielt ikke å skrive her jevnlig. Livet mitt er ikke akkurat så spennende for tida heller. Det mest dramatiske jeg har opplevd den siste uka var at jeg ikke fikk opp låsen på sykkelen min mandag da jeg skulle til skolen, og måtte krype til korset og ringe ei i klassen og høre om hun kjørte den dagen. Det gjorde hun, og jeg har vært med i bil siden mandag.. Så skulle jeg få hjelp av Jørgen med å få opp låsen i dag, og gjett om den gikk opp helt knirkefritt.. Fysj, da ble jeg irritert. Får se om jeg får syklet i morgen da, eller om låsen er vrang og trøtt på morgenen..

Oh man, for et spennende liv.

Høst!

Meg på "utsikten" ovenfor Lianvatnet, gjør en litt merkelig bokse-pose, hehe. Vi har det veldig fint og jeg og Annbjørg stopper for å ta turistbilder før vi går videre opp mot døvehytta. Fin fredag, var det!

Startet observasjonspraksisen i dag i videregående skole og det virker bra, fine folk, utfordring å få med seg alt. Jeg begynner å glede meg til å komme ut i arbeidslivet selv, jeg. Får se om det er på videregående jeg har lyst å jobbe etter endt utdanning. Spennende er det i alle fall!

Så denne uka må jeg venne meg til å stå opp tidlig, i morest var jeg frisk og rask og oppe klokka seks, får se om jeg blir like rask på foten i morgen. Skole/jobbmodusen begynner å sette seg nå, og vet å prioritere deretter, selv om trangen etter en liiiten tur ut ofte kommer når helga nærmer seg. Det sier sitt når helga begynner å planlegges allerede søndagskveld. Jeg må ta det litt med ro, tror jeg. Jeg savner de lørdagskveldene hvor man kjøpte godis og brus (ikke øl) og var hjemme hos venner eller en gutt man likte og så en fin film hvor det var lov å krype opp i armkroken og kose seg hele kvelden, og den ble avsluttet med en klem eller liten nuss før man gikk hjem med en varm og god følelse inni seg. Og det før midnatt! Det er nok høstværet som gjør det, det er klemmetid!

Stor klem!

litteraturmaraton

bokkafe på norli i dag. jeg har møtt johan harstad!

jeg tok med meg alle bøkene han har gitt ut og hadde et håp om han ville skrive navnet sitt i dem. det startet, og han leste fra sin nye bok "hässelby" som kommer i oktober og handler om albert åberg, den virker veldig bra, ut fra det lille han leste. gleder meg.

da bokkafeen var ferdig var han på vei til å dra, men jeg satte øynene i ham, og han stoppet. jeg fikk fortalt hvor mye jeg setter pris på ham som forfatter. jeg skalv.

har du med deg alle bøkene mine? selvfølgelig kan jeg signere dem. jeg følte meg litt stalker, litt fjortis, litt knisete. men det gjorde ingenting. vi satte oss ned, han skrev en hilsen i hver bok, ikke bare navnet sitt, og vi prata litt. han er så fantastisk flink forfatter, og han virker som en litt sjenert, men veldig fin fyr.

etterpå dro jeg og joachim på boklesing med dag solstad på samfundet. men jeg greide ikke la være å tenke på hvem jeg hadde møtt under hele seansen.

herregud. enn at en forfatter kan ha så innvirkning på meg. det betyr så mye at jeg har møtt ham. jeg er kjempeglad! og jeg gleder meg veldig til oktober.

Jøsses.

For et par uker siden fant jeg ut at jeg har praksis den uka Muse spiller i Oslo Spektrum. Fy faen, tenkte jeg da, for jeg hadde allerede betalt og fått billettene i posten. Vel vitende om at jeg ikke kan dra. Jeg leker med tanken om at kanskje UKA07 booker dem til Trondheim, men vet at sjansene for dette er minimale. Men hva finner jeg på uka.no i morest? UKA07 HAR BOOKET MUSE TIL DØDENS DAL 20 OKTOBER! Jeg holdt på å pisse på meg. Jeg er fornøyd! Nå gjenstår det bare å få tak på billetter der også..

Jeg er våken fra tidlig morgen, rundt kvart på sju kanskje, siden storesøstra mi var flink å sende meg melding da så jeg våknet. Grytidlig, vett. Jeg skal da ikke på jobb før klokka 12! Min eneste studiedag i uka, min eneste sjanse til å sove lenge, så vekkes jeg kvart på sju. Men uansett. Det var jo en god nyhet som tikket inn (muse, u know)! Min romkamerat Jørgen våkner klokka ni, like glad som meg for Muse når jeg forteller ham det, og han lover å ordne billetter på torsdag, siden jeg er midt i en veiledningstime på det tidspunktet billettene blir lagt ut.

Jeg skal ikke på jobb før 12, han skal ikke på forelesning før klokka 12. Vi setter oss ned på kjøkkenbordet med hver vår laptop, han mac, jeg ei, og drikker presskannekaffe, spiser brødskive med leverpostei og har all tid i verden. Så fin morgen! Kommer meg på jobb og blir satt til å jobbe med nyvarene nede på lageret, så jeg slipper å stå i kassa hele dagen. Deilig. Får trent litt istedet, de pallene med varer vi får hver uke er ikke akkurat lette.

Trasker oppover Nordre etter jobb og ser en plakat utenfor Norli om at det er Bokkafe i morgen klokka halv fem, med kjente forfattere som Mads Larsen og Johan Harstad. JOHAN HARSTAD?? Jeg går inn og forsikrer meg om at han faktisk kommer. Og det gjør han. Herregud, jeg skjelver og tenker på hva jeg skal si når jeg møter ham og jeg kommer til å oppføre meg som en liten drittunge. Aiaiai. Hva bøker kan gjøre med en.. Så jeg skal, uansett hva som skjer, dit i morgen.

Så, 11.september, dagen som mange assosierer med død og terrorisme, endte med glede dette året, for min del. Jeg har et vanvittig blåmerke på låret etter helga, jeg forstua hånda da jeg skulle løfte noen esker, jeg kjørte ei handlevogn over tærne, jeg skar meg i fingeren med tapetkniven, og denne posten kommer til å bli alt for lang.. Men uansett så føler jeg meg helt fantastisk flott. Jeg får Muse til min hjemby, jeg får møte Johan Harstad i morgen, jeg er glad i livet og det er mange flotte gutter og jenter i livet mitt for tiden.

AH, LIVET!

Døvblindedag, TT260+TT360

Fritt etter det jeg skrev på diskusjonsforumet på itslearning rett etter døvblindedagen var ferdig:

Nå kom jeg akkurat inn døra etter å ha gått ned til Møllenberg fra skolen, som seende og hørende, bare for å kjenne hvor godt det faktisk er. Jeg hadde forberedt meg godt på forhånd til denne dagen, fått en liten innføring i taktilt tegnspråk av ei venninne, fått gode tips og triks, pratet med Sif om forskjellige ledsagerteknikker, og så videre. Likevel var jeg fryktelig usikker da dagen var her, ørepropper, hørselsvern og bind for øynene var på, ledsager ringte på døra, og dagen skulle starte. Men den startet fint, da jeg fikk avisen opplest for meg. Ganske interessant da hun skulle fortelle dagens M-stripe, jeg skjønte den ikke i det hele tatt..

Vi gikk litt rundt på Møllenberg før vi skulle ta bussen opp til KBS, for å få det litt inn i kroppen. Bussen var en liten utfordring, hvor skulle jeg gå inn, ville ledsager hjelpe meg, måtte jeg føle meg frem? Men dette gikk veldig fint. Satte oss langt fremme i bussen, og det var også flere "døvblinde" med ledsagere på bussen (dvs flere fra klassen min med hørselsvern og bind for øynene).

Jeg hadde ikke tenkt noe særlig på hva jeg ville gjøre da vi kom til KBS, men min ledsager Sif var veldig flink, hun beskrev senteret på ryggen min (haptisk), og etterhvert som hun forklarte hva og hvor ting lå, så joda, jeg kan jo se etter klær. Tror ledsageren min syntes det var en utfordring å være nøytral da vi kom inn i klesbutikken, men jeg endte jo opp med to fine plagg som jeg nok kommer til å beholde. Den brune tunikaen er jo helt fantastisk fin! Lunsjen var også en utfordring, i og med at jeg kjøpte meg salat, men overraskende nok sølte jeg ikke så fryktelig mye. Bare litt brød på gulvet og smør på hånda istedet for på brødet.. Gåturen til skolen var egentlig veldig fin, med masse gode beskrivelser om hva som skjedde rundt meg.

Meg og min ledsager Sif fra TT360 på Jordbærpikene

Denne dagen var litt av en utfordring! Det å måtte være avhengig av noen andre for å i det hele tatt kunne gå seg en tur på butikken var en annerledes opplevelse. Jeg var 100% avhengig av å ha en god tolk som kunne forklare meg hva som skjedde rundt meg slik at jeg fikk en god opplevelse av denne dagen. Tolken fungerte spesielt bra da vi kom inn på KBS og hun tegnet på ryggen min hva hun så, hvor butikkene lå osv. Kjempefint, for da fikk jeg følelsen av hvilket rom jeg var inne i. Når det er sagt, så greide jeg meg jo fint hjemme uten tolk også. Men da har man trygge vegger som man er kjent med og det er ikke like utfordrende. Jeg ble godt kjent med hjemmet mitt som døvblind på den kvelden og morgenen, selv om alt gikk mye tregere enn vanlig.

Hva jeg har lært:
- Døvblinde har det ikke lett, og jeg er glad jeg har alle sanser i behold.
- Følesansen og opplevelsen av tid er noe helt annet.
- Mat smaker kjempegodt!
- Man må holde seg i aktivitet, gjøre noe! Jeg ble litt hjelpesløs når jeg satt alene og ikke kunne kommunisere med noen.
- Planlegging og organisering må til for å få en fin flyt på f.eks morgenen.
- Jeg har god klessmak, selv som blind.
- Det er viktig med en ledsager som er flink til å beskrive og som forteller hva som skjer, hvem som gjør hva, hvordan ting ser ut, osv (som jeg hadde). Ledsageren skal ledsage, ikke være "barnevakt".
- Å kommunisere uten å se eller høre noe er en utfordring, men det går.

Æh, for en dag. Slitsom, spennende, utfordrende. Spennende om noen som leser dette så oss vandre rundt i dag?