muse!

den mest fantastiske konserten jeg har vært på! utropstegn!

jeg har egentlig ikke ord, men må bare prøve.

jeg sto langt fremme, i den første inngjerdingen, midt på, ved gjerdet. jeg så så godt som helt perfekt. da de kom på scenen klokka ti, da hadde jeg ventet tilsammen fire timer, fra jeg kom til kø til vi var inne, begynte de med knights of cydonia, og tårene bare presset på. her sto de endelig, og det gikk opp for meg der og da hvor jeg var og hvem jeg så på. jeg så rett på matthew bellamy. det var helt vanvittig. og jeg grein. og jeg hulket. fin, sær og merkelig reaksjon. jeg nøt hvert eneste sekund, ingenting ødela for meg, og jeg sto med jørgen og julie på hver side og ah, deilig, var det. da de spilte new born kom tårene tilbake. det var den første låta jeg hørte for seks år siden. da jeg visste at disse må jeg se live engang. da feeling good begynte.. jeg trodde jeg skulle dø. vært min favorittlåt så lenge jeg kan huske, og min første liveopptreden med muse fikk jeg gjennom telefonen for fire år siden med den låta gjennom røret fra rockefeller. jeg var for ung til å komme inn, og jeg satt hjemme i sofaen og hylgrein med telefonen til øret. denne gangen fikk jeg hørt låta på "ekte", og jeg skalv og rista og jørgen holdt rundt meg hele låta og jeg sang med samtidig som tårene bare trillet.

dette var en ekte konsertopplevelse, en berg- og dalbane i følelser, minner, latter og gråt, jeg kjente det virkelig på kroppen. det var på ekte!

helt fantastisk!