Breaking up is hard to do..

Avslutningsseremoni i dag.. Hyl! Jeg får la bildene beskrive dagen.

Vår tolkemamma Guri - hun holdt en rørende tale. Tolket av tolker fra Møller Kompetansesenter.

Anka og Nina sto for talen vår til lærerne. Veldig fint.

Tegnspråkpappa Georg fremførte tegnspråkpoesi inspirert av våre 3 år på skolen. Fornøyelig!

Jeg får skoleminne "du har nå tatt en bachelorgrad ved HiST" av Odd Morten, "sjefen" for tolkeutdanninga.

Hele gjengen samlet, med lærerne Georg, Astri og Guri. Fin gjeng, eller hva? Og alle i bunad!

Det tok lang tid før jeg begynte å gå hjem fra seremonien, følte at jeg ikke kunne si nok hadet til alle de flotte menneskene. Siden jeg reiser fra byen var det litt ekstra vemodig å si hadet til "mor" Guri. En flott avskjedshilsen hadde hun til meg da; Jeg er et svært positivt menneske som det har vært en ære å undervise. Og den B-en jeg fikk i min tolking for døve-eksamen i går, den er god og sterk. Ingen tvil! Jippi!

Det er et skår i gleden at såpass mange fra klassen ikke besto siste eksamen. Noen har tatt det svært tungt, og det er fryktelig trist. Noen trenger lenger tid på å få tolkingen i fingrene, og det er jo ikke noe nederlag sånn sett. Det betyr jo at du får mer tid til å utvikle deg, og komme sterkere tilbake for å ta eksamenen på nytt! Når den største skuffelsen har lagt seg så håper jeg de ser det. Jeg sier bare stå på jeg, jeg ser gode tolker i oss alle!

Det har vært 3 år med læringskurve opp til skyene, masse rot fra HiST sin side, mye krangling i klassen, til vi tilslutt ble en god og sammensveiset gjeng. Kommer til å savne hele gjengen! Men vi møtes da igjen, flere ganger faktisk! Bare denne gang som kollegaer, og ikke som medstudenter.

For en dag!

Nå er det kanskje på tide å slutte å skrive om skole, skole, skole. Og det skal jeg slutte med nå! Jeg har nemlig bestått alle eksamener og i morgen får jeg offisiell godkjenning som tolk for døve, døvblinde og døvblitte! Har en liten bismak siden det var noen i klassen som strøk, og det er jo fryktelig kjipt. Siste eksamenen, liksom! Alle har stått på de andre frem til nå. Men... Jeg må da få være glad for at jeg er ferdig, vel? :D

FOR DET ER JEG!!

JEG ER FLINK!

JEG ER GOD!

JEG ER TOLK!

Dette har jeg jobbet hardt for, så jeg fortjener det!

Eksamen!

Det gikk bra. Selvfølgelig. De kom til enighet 06:15 i morest, tre kvarter før jeg sto opp for å ordne meg til å dra til min siste eksamen. Jeg gjennomførte og var ferdig klokken 10 i dag formiddag. Jeg tror jeg klarte det ganske bra, selv om det jo var en del nerver i bildet. Resultatet foreligger nå i ettermiddag en gang.

Kryss fingrene!

Lettere angst.

Ikke fordi jeg har eksamen i morgen, men for at det kanskje ikke blir eksamen! Faglærerne mine blir tatt ut i første runde dersom streiken ift pensjonsforhandlingene blir et faktum, og da blir det ikke noe av min eksamen i tolking for døve. Dette er MIN SISTE EKSAMEN før jeg er ferdig utdannet som tolk! Jeg blir gal av å vente! Nå er det midnatt og fristen skal gå ut nå, men de snakker om å hale ut tida litt ekstra denne gangen også. Hvor lenge skal de pine meg, da?!

La meg få ta eksamen! Det tar bare 15 min! Så kan dere streike så mye dere vil etterpå!

Mandag kveld (fra Nydalen)

Marius skal på visning for oss på leilighet i Nydalen i morgen, den er superfin og jeg krysser fingrene! Balkong og skogutsikt og oppvaskmaskin! Innflytting på den er 1.juli, men vi drar jo ikke før i slutten av den måneden. Håper derfor at de andre som er interessert er noen teitinger uten jobb, og at Marius er sjarmis.

Skulle gjerne vært i Oslo jeg også nå, men jeg har en eksamen å ta meg av. I dag er siste "fridag" før sluttspurten, men har vært dyktig tegnspråkpie likevel, da. Sykt hvor bevisst man blir på setningsoppbygging og tempo når man vet det snart er eksamen.. hehe. Jeg satser på å naile denne eksamenen slik som den forrige! Jeg fikk, i likhet med mappa, B på eksamen i tolking for døvblinde, jeg er stolt av meg selv! Døvblindetolking er ikke noe jeg føler meg så super på, men kanskje jeg er det likevel? ;) Og jeg kan tegnspråk, jeg er dyktig, jeg kan jeg kan jeg kan. Må motivere meg selv! Kryss fingrene for meg på torsdag.

Jeg er dessuten fryktelig glad i Torsdag kveld fra Nydalen. Videobloggene til "Tina og Bettina" er fryktelig smakløse, men å så morsomt! De setter virkelig spikeren på fjortisgenerasjonen, jeg blir helt imponert. Jeg har alltid vært fan av Henrik Thodesen (P3morgen ftw), og han gjør seg like bra på TV som på radio, om ikke bedre. Søt er han og! Han er forresten til høyre.

Benekter du fakta?! Det er sant assa.

Kontaktannonse.

Jeg skal flytte til Oslo i august. Jeg trenger derfor noen å leke med. Jo flere, jo bedre! Gjerne vennligsinnede, positive mennesker. Kanskje er du tegnspråktolk også, så du kan vise meg den store, flotte tolkeverdenen? Du må gjerne like kunst, filmer, konserter og øl på hverdager. Interessert i foto også, kanskje? Bli min nye venn!

Tips om flotte, billige leiligheter (til leie, i første omgang) mottas også med takk.

Koz og klemz.

Mappeeksamen!

Beautiful
Banjo
Bajas
Baller
Betydningsfull
Berit
Bend-it
Bra
Best


(gjett hva jeg fikk på mappeeksamen-leken)

God damn right, it's a beautiful day

17 mai var en morsom affære. Vi begynte med sjampisfrokost hos Jørgen og Ingri, før vi dro til byen for å se borgertoget, gode og fulle. Fikk sett både sviger-Trude og sviger-Nils i toget, sistnevnte for Moustacheforeningen. Han har superbart! Varm og full i bunaden holdt jeg ikke ut særlig lenge, så den var av klokka tre, med kroppen sovende på sofaen til klokka seks. Dro å grilla rundt hjørnet (festningen) i sjutida, veggisburger namnam. Trivelig på gresset. Jeg har lagt ut litt bilder på Flickr, trykk på der bildene flimrer til venstre her sånn..

I dag tok jeg mot til meg og ringte ned til Oslo for å høre om jobbing. Og det blir visst ikke noe problem, jeg blir tatt imot med åpne armer. Nesten overrasket over hvor enkelt det var, men bevares! Jeg er kjempeglad! Nå mangler bare leilighet!

Det ordner seg for snille piker? :)

Jeg ønsker meg jobb!

Jeg har gjort unna mappeeksamen, intern prøve i skrivetolking og eksamen i tolking for døvblitte. Jeg har eksamen i tolking for døve og tolking for døvblinde igjen. Sistnevne jobber jeg med nå. Jeg satser på og håper det går greit. Før jeg vet ordet av det er jeg offentlig godkjent tolk for døve, døvblinde og døvblitte!

Og hva skal jeg bruke utdanningen til? Jo, jobbe! Men da må jeg få en jobb først. Hadde jeg blitt værende i Trondheim tror jeg det hadde gått bra, her har jeg jo frilanskontrakt, men plutselig er livet snudd på hodet, kontoret til Marius blir nedlagt i Trondheim, og han må til Oslo hvis han skal fortsette i jobben. Og det vil han jo. Og jeg må bli med på lasset. Livet mitt fremover nå er som et hvitt, stort ark med en drøss spørsmålstegn på. Jeg kjenner overhodet ikke tolkeverdenen i Oslo og jeg er temmelig spent på om det i det hele tatt er behov for flere tolker. Det er enda ikke utlyst en eneste stilling i Osloområdet og jeg har helt ærlig litt angst.

Kan noen dempe angsten? Jeg er en dyktig tolk!

Hva TSS egentlig er.

For døvblitte (de som blir døve eller sterkt tunghørte) er TSS en måte å kommunisere på. TSS er en forkortelse for Tegn-Som-Støtte. I motsetning til Norsk Tegnspråk er det ikke et eget språk, men en måte å gjøre talespråket tilgjengelig for hørselshemmede som har norsk som som sitt førstespråk. Det kan for eksempel være mennesker som mister hørselen i voksen alder, og som velger å lære seg tegn for lettere å kommunisere med andre og benytte seg av tolk.

I TSS brukes det enkelttegn som støtter opp om de norske ordene, som blir tydelig uttalt på munnen samtidig som du tegner. Man gjør på denne måten talen oppfattbar, fordi man støtter det som sies med tegn. TSS kan både brukes i direkte kommunikasjon, og når man er i en tolkesituasjon med hørselshemmede og hørende brukere (Kilde: hlf.no).

Dette hadde jeg eksamen i på tirsdag. Jeg aner ikke resultatet enda, men jeg sitter igjen med en OK følelse. Jeg har tempo og tegnene på plass, så det var ikke noe problem å følge talen. Jeg krysser fingrene for at sensorene likte det de så, og at jeg i hvert fall ikke stryker! Jeg tror ikke jeg gjør det, men man vet jo aldri hva sensorer kan finne på...


Edit: Jeg sto :)

Eksamen

Jeg har praktisk eksamen i tolking med TSS i morgen. Det går så bra sjø! Dette har jeg gjort i praksis mange ganger før og er trygg på å tolke i samtalesituasjoner. Det skal liksom være "reellt", men hvor reellt blir det når det sitter tre sensorer og stirrer deg i senk da tro? Jeg får prøve å ignorere dem som best jeg kan. Herre får æ te!

Og nå er det på tide å søke jobb også, gitt. Behov for en nyutdannet tolk noe sted? GIVE IT TO ME.

Koz.

Trening og sånt!

Jeg hadde aldri trodd at frasen "en dag uten trening er en dag uten mening" skulle falle ut av min munn/mine fingre, men det gjør det faktisk nå. HVA HAR SKJEDD MED MEG?? Jeg, sofaelskeren, går konstant rundt i treningsklær og har treningsmatta fremme når jeg er hjemme alene, og benytter hver sjanse jeg har til å hoppe og sprette og svette. Og jeg liker det(gisp)! Og jeg liker at jeg blir i så godt humør av det!

Poweryoga neste! Tudeluu

JAAA!

Mappa er ferdig, og levert! Det var nesten urovekkende lett å tusle til administrasjonen for å levere. Ingen "har jeg skrevet rett i innholdsfortegnelsen?", "er sideantallene riktig?", "er cd-rom med på alle oppgavene???" osv osv osv osv. Jeg tuslet. Ingen spesiell følelse, jeg leverte, skrev under, smilte og gikk. Tilbake til kaffekoppen min oppe på loftet. Rart med det, jeg er ferdig, men klarer ikke gå fra skolen enda. Hvorfor er jeg ikke jublende glad? Jeg er jo ferdig med alt som heter skriftlig! Hm.

Kjemperar i formen i dag. Startet da jeg syklet i feil "fil" og ei kreisi sykkeldame typ 46 år sykletiljobben-dame med gul selvlysende jakke og sportssykkel til ti tusen kjeftet som bare det fordi vi nesten kræsja, jeg fikk bare stotret frem et unnskyldunnskyldunnskyld. Jeg gjorde det jo ikke med vilje! Det kom jo sykler i full fart alle veier mot meg, jeg hadde ikke noe sted å gjøre av meg..og jeg sykler i gåfart altså, det er lett å sykle FORBI meg når jeg roter meg bort på veien.. Så meg og den lillesøte sykkelen min fikk kjeft i dag. Og det satte egentlig standarden for formiddagen. Rart det der, får jeg kjeft for noe så kverner det rundt i hodet i mange timer etterpå, klarer ikke å legge det fra meg. Hater å bli fremstilt som teit og ekkel og dum når jeg egentlig bare er litt dum (på sykkel). Flere som har det sånn?

Jeg håper jubelen kommer i kveld, når jeg har svetta en time på gulvet (yoga altså..) og innser at jeg ikke skal skrive en eneste oppgave igjen med mindre jeg har lyst til det... :):):)

Og Magni, jeg gleder meg forferdelig til du kommer hjem! Hjertehjerte

Her er jeg i stille Norge og alt jeg er sinna for er den dumme jakka mi og at journalisten som intervjuet meg omtalte meg som døvetolk, selv om jeg poengterte at det er tegnspråktolk det heter. Men det er jo egentlig ikke viktig. Jeg vil ut å reise. Se verden.

Magni gjør nettopp det, og har vært på reisefot i mange måneder nå. Jeg tror det har gjort henne godt, det vises bare på det hun skriver i bloggen sin.

I trauste Norge er jeg i eksamensmodus, men endelig sett enden av tunnellen, jeg ble ferdig med det skriftlige i dag. Skal på skolen, printe ut og levere i morgen. Da forsvinner i hvert fall en bør fra mine skuldre, da er det bare tre igjen.

Men jeg er ved godt mot! Å jaddddddda :D

Det blir for dumt.

Seriøst. Jeg er ikke fan av Downtown. I det hele tatt. Jeg har vært der en gang tidligere, da var foten min innenfor døra i kanskje tre minutter før jeg kom meg hjem igjen, med frysninger på ryggen. I kveld var jeg der i kortere tid. Jeg hadde en tynn jakke på, og ble nektet inngang hvis jeg ikke betalte for å legge fra meg jakka i garderoben. Vakta hadde heller ikke noen god grunn til hvorfor. "Det bare er sånn". Jeg skjønner at det er fordi de ikke vil ha (flere) søksmål på seg for tapte eiendeler, men lag et "verdisaker på eget ansvar"-skilt da for faen! Jeg klarer da å passe på min egen jakke! De som er så dumme at de slenger fra seg jakke med lommebok og mobil ved et bord på et sånt sted fortjener jo faktisk å få den stjålet. Seriøst. Det ble bare for dumt, klassen min skulle ut og kose seg, men blir stoppet i døra, på en torsdag, for at de skal tjene litt ekstra penger. Kanskje ikke så stor greie tenker du, men for meg blir det en prinsippsak at jeg ikke har tillatelse til å passe på min egen jakke. Så jeg gikk hjem, og er fornøyd med det.

Nei, takke meg til den gjengen her:

Foto: Andre August @ flickr.com

På Familien (gamle Storås Utested) er det i hvert fall sjarm i massevis og du kan få lov til å ha på deg jakka di hvis du vil! KLAPP KLAPP

Intervju!

Foto: Flickr.com

Jeg er kjent for å snakke høyt og tydelig om studiet og mitt kommende yrke. Da lærerne på skolen oppmuntret oss til å ta kontakt med media om vår spennende jobb, spesielt våre lokale aviser, så gjorde jeg nettopp det. Skrev et langt og flott innlegg om hva tegnspråk er, og hvor omfattende tolkeyrket er. Dette er over en måned siden, jeg fikk ikke noen tilbakemelding om det i det hele tatt. Og jeg som hadde lagt sånn flid i den artikkelen! Jeg har vært litt skuffa, må innrømme det.

I dag ringte telefonen. Det var Avisa Sør-Trøndelag fra mitt lokalområde (Agdenes, Orkdal og Snillfjord, blant annet). De likte tipset mitt, og vil gjerne lage sak på mitt spennende valg av studie og yrke. Der jeg kommer fra er det mange som fremdeles tror at døve er dumme, og at tolken er deres "hjelper". Den uvitenheten vil jeg endre på! Så i morgen tidlig blir jeg intervjuet av ei hyggelig jente fra avisa, så jeg skal gjøre mitt aller beste for å gjøre det så spennende som mulig. Tegnspråk er et spennende språk, så jeg tror ikke det skal bli vanskelig, akkurat. Jeg skal opplyse folket!

Jeg gleder meg! Lover å legge ut link med en gang reportasjen kommer ut.

Nåh.

Der dro han igjen, og jeg blir aldri vant til det. Det er bare for ei uke, det er bare for ei uke, det er bare for ei uke.. Nå har han vært hjemme så lenge at jeg har blitt vant til å ha en samboer igjen, og plutselig skal jeg ha leiligheten for meg selv igjen. Alt rotet er mitt eget, jeg lager mat til meg selv, har hele senga alene.. Jeg vil heller rydde begges rot og lage mat til oss begge og sove sammen med en fin gutt hver eneste natt!

Det er bare ei uke. Og den uka skal jeg jobbe med mappeeksamen, så tida går nok fort!

Kom hjem.

Dette har jeg gjort i dag.

Jeg kjenner jeg er litt sur for at jeg ikke har hjartesmil sin blogg. Men så er jeg ikke 18 år og mediaelev lenger, heller. Eller nynorskbruker. Jeg var 18 år og mediaelev en gang, og da blomstret kreativiteten! Mens jeg venter på at den dukker opp igjen, så kan jeg bare nyte sida hennes imens. Der er det en liten haug med inspirasjon, også.

Så hva har jeg gjort i dag? Klisjeen er jo det med hverdagsblogger der man skriver ned alt man har gjort, men jeg tror ikke jeg har planer om det. Men jeg har bowlet for første gang på lenge, sammen med gjengen i RAFT, og det var skikkelig gøy! En haug med tegnspråklige mennesker som spiller og har det gøy. 2.plass på meg på laget på begge seriene vi spilte. Yay! Avslutter kvelden med ost, kjeks og kaffe&baileys. Snop. Vel fortjent etter all trening og husvasking i løpet av dagen.

I morgen er det loppemarked på Mercursenteret! Søtefine Silje skal ha stand for å selge sine nøkkelringer og heklede luer, jeg må komme meg ned tidlig for å få tak i det jeg vil ha.. :) Men for all del, kom deg nedover!

Herlig torsdag!

Jeg er på nett hva eksamener angår, og jeg har regnet ut hvor mange undervisningsdager jeg har igjen i dette studiet : ELLEVE DAGER. Det nærmer seg skoleslutt så sykt nå at jeg tør nesten ikke tenke på det.. Men oi oi oi hvor jeg gleder meg!! Den siste setningen der fortjente et ekstra utropstegn.

Og jeg føler meg bra! Jeg har syklet til og fra skolen i dag, jeg har hatt tolkeøving med TSS, som jeg mener selv gikk bra, og jeg har tatt en time yoga og et kvarter pilates. Hatt besøk av Annbjørg, fått tegn i fingrene igjen, og spist kjeks.

Og Marius er fin!

Alt og ingenting.

Jeg stortrives når jeg er ute og går for tiden. Jeg er en av "de spreke" som går/sykler til skolen hver dag, og det er jo et stykke fra Rosenborg til Rotvoll. Det gjør egentlig ingenting, jeg føler meg kjempebra og man får sett så mye fint når man er ute og går. Jeg ser på menneskene som gjør hagen fin etter vinteren, jeg ser den fine utsikten fra Rønningsbakken, den blå himmelen og sola som lyser meg i ansiktet. Solbriller og hvite vårsko er på, og det er ikke et snev av pollenallergi å oppdage. FANTASTISK! Etter å ha hatt høsten som favorittårstid i lange tider, så har jeg innsett at våren er så utrolig mye finere. Spesielt når all grus er borte fra asfalten, det er knopper på trærne og det er lysere på kveldene. Våren <3

Dette er våren, her presentert av Ingrid

Men sommeren da. Den har jeg aldri vært særlig fan av, på grunn av en heftig pollenallergi. Jeg fungerer rett og slett ikke i siste del av juli og første del av august. Da er gress og burot på for fullt, og jeg klarer nesten ikke å leve. Jeg barrikaderer meg innendørs, så jeg kan nyse i fred. Jeg ber alltid om masse regn i denne perioden, tida da resten av landet ønsker sol og varme. Har vært heldig noen somre nå, men frykter denne blir tørr og pollenfull. Jeg har vært hos legen for en fullstendig oversikt over allergiene mine, og venter på resultatene nå. Jeg tror nok jeg trenger sterkere medisin enn Zyrtec som jeg har brukt de siste årene. Krysser fingrene for å få alle sterke saker på blåresept, så jeg for en gangs skyld kan leve på sommeren. Da setter jeg kanskje litt mer pris på sommervarmen også!

Hva er forresten greia med at folk blir så kule med solbriller? Jeg føler meg dritfin med en gang jeg får på meg et par, og tar dem gjerne ikke av meg før høsten kommer. Godt skjult, trenger ikke sminke deg, og du er jævlig kul i tillegg. Så jeg skjønner egentlig greia, når jeg tenker meg om....

Kul med solbriller på Storåsfestival 2008

Og til slutt litt skole.. Før påske gjorde jeg unna skrivetolkeksamen, og jeg har en god følelse på at jeg gjorde det bra! Snart skal jeg ha eksamen i TSS-tolking (tegn som støtte)! Denne gleder jeg meg faktisk til. Jeg føler jeg har "knekt koden", og ser frem til å vise frem det jeg kan! Så får jeg satse på at jeg klarer å holde nervene i sjakk frem til 5.mai :)

Fotoprosjekt

Jeg tar bilder sånn nå og da.. Etter eksamensperioden har jeg store planer om å bruke mye av sommeren på fotografering. Har også tenkt å starte et enkeltmannsforetak, slik at det faktisk går an å hyre meg på en profesjonell og lovlig måte..Knipser alt fra kunstfoto til det mer hverdagslige.

Jeg trenger å få oppdatert portfolioen min, og for sommeren har jeg en plan om et slags collage-bilde. Skal ikke si så detaljert hva det handler om, men det innebærer ihvertfall hender (en liten pekepinn der, kanskje..), og jeg trenger modeller. Enten du kjenner meg fra før eller ikke, så vil jeg ha deg med. Gutter og jenter. Rop ut dersom det er noe interesse for det! Akkurat nå er det bare i hodet mitt, men hadde vært morsomt å få gjennomført. 

(Nå kjenner jeg at jeg skulle hatt en leserskare ala superkayso eller siljesreise, da hadde nok kommentarene kommet strømmende med fremtidige (hånd)modeller. Hirr. Dessverre er nok ikke bloggskrivingen min så aktiv som deres, selv om jeg prøver.) 

God dag!

Startet dagen kl.07:30 med å vaske kjøkkenet og brette klær (!)

Fortsatte dagen kl.08:00 med å slenge frem yogamatta. Svetta på den i en times tid, både yoga og pilates.

Laaaaang dusj og skrubb og radioen på for fullt.

Jobbing med eksamensmappa som skal inn den 30.april.

Avbestilte trafikalt grunnkurs. Jeg rekker ikke å dra inn til Orkanger to ganger i uka denne måneden, sårri. Jeg får finne en trafikkskole i byen som er god. Anyone?

Har sunget for første gang på lenge. Det gjorde litt godt. 

Og klokka er bare 12.

:D 

Klokka er "åtte"

Siden klokka ble stilt en time frem natt til søndag, har jeg vært konstant forvirret over hva klokka egentlig er. Her oppe på tegnspråkloftet står det klokker der klokka bare er sju, mens det står åtte på pc-en. Klokka på badet er heller ikke stilt, så jeg våknet klokka seks i morest. Trodde jeg. Men den var jo sju. Så nå er jeg tilbake på skolen, klokka er "åtte", og jeg er den eneste her. De sier det spøker her oppe, men det tror jeg ikke på....... 

Jeg og Marius begynte å se Heroes sesong 3 i går. Og vi greide ikke å slutte. Vi hadde noen episoder av Scrubs også som vi ikke hadde sett (sesong 8), så vi brukte litt av dagen på å se disse først. Sesong 8 er morsom! Enn at de klarer å holde seg på topp sesong etter sesong? Sesong 7 var kanskje litt traurig, men ellers har de hatt full score i min bok. Uansett, tilbake til Heroes. Vi skulle bare se et par episoder og så komme oss ut i offentligheten, men vi klarte det ikke. ELLEVE episoder av Heroes så vi i går. Vi kom oss aldri ut døra. Vi ble sittene pal i sofaen, fulle av spenning på hva som kom til å skje i neste episode. Så det ble en episode til. Og så enda en. Til vi til slutt var så trøtte at vi bare måtte gi oss. Men for en spenning! Jeg bare gleder meg til å bli ferdig på skolen for i dag, så jeg får komme meg hjem og sett noen episoder til... Vi har 10 igjen :) 

Jeg er fornøyd med mars.

Jeg skulle være så mye mer enn bare tolkestudent denne måneden. Skulle ikke la studiene og yrkeslivet påvirke den jeg er. Tok meg selv i nakken og kom meg mer ut, ble litt mer mitt gode, gamle jeg som ikke kun er påvirket av det som skjer på jobb og skole. Jeg må huske å være meg! Snart er jeg ferdig på skolen og har kun meg selv og mitt å tenke på, og da må jeg huske at det er ikke tolk som er hele meg. Jeg er Marit, full av liv og pågangsmot, som liker å drikke øl, dra på konserter, synge, ta bilder, være oppe til sent på natt, kle meg i skjørt og kjoler, være med venner, se på film og klemme og kysse og danse! Jeg må ikke glemme hvem jeg er oppi det hele.

Jeg er jo så mye mer enn tolk og student!

Måndagsbarn

Nu er det måndag snart, men jäg lever förr i kveld..

Og nå er det jaggu mandag! Skulle gjerne levd for lørdagskveld hele uka. Konsert på Samfundet, 65daysofstatic. Jeg var et eneste stort smil, med øynene lukket, og jeg klarte ikke å stå i ro, måtte bare danse og danse og smile og kysse Marius og være glad hele konserten gjennom. En minneverdig kveld oppe på hyblene etterpå gjorde ikke kvelden noe verre, for å si det sånn.

Jeg har også hatt mitt første langoppdrag som tolk - det var kjempegøy, men også veldig slitsomt! 

Jeg trenger helg etter helga.. :)

Skulker!

Jeg er bare pittelitt lei..

Ikke hjelper det noe særlig med gale, rusa menn hamrende på døra halv tre på natta, heller. Det kan ta nattesøvnen fra hver og en, det..

Så jeg skulker/tar meg inn. Prøver å få gjort noe fornuftig så ikke disse timene blir bortkastet på fjas. Men dette er ikke fjas, er det vel..?

Skal skrive praksisrapport nå. Lover.

Brann igjen..

Det gir seg aldri! 

Det brant i Innherredsveien denne gangen, og jeg har både storesøster og klassevenninne i umiddelbar nærhet. Var ikke 100% sikker på hvor det var, så jeg kom meg ned fra skolen for å se hvor det var og hvor omfattende det var. Omfattende var det så absolutt! Det er murbygning, men det ryker kraftig, og det er tydelig hvor mye det brenner under taket. Det var ikke min søster eller klassevenninnes hjem, men jeg blir så fryktelig lei meg, spesielt når jeg ser en venn av meg stå i busskuret over gata fra bygget, helt alene, og han ser så fryktelig sørgmodig ut. Får vite at leiligheten hans er rett over den leiligheten der brannen startet, og der er det ikke mye igjen. Hva skal man si når man får vite sånt, da? Jeg bare står der sammen med ham. Han var jo helt alene, og har mistet alt. Ikke engang mobiltelefonen fikk han med seg ut. Vi står der i en time, kanskje mer. Helt til han sier han ikke klarer å stå der lenger. Det er jo uansett ikke mer igjen, sier han. 

Det er godt han har mange venner, han er ikke alene, jeg håper bare alt ordner seg for ham. Unner ingen det han opplevde i dag. 

Hm.

Er det et faresignal at jeg sitter på www.babyplaneten.no og ser på babyklær? 

MEN BARE SE PÅ DEN HER DA::::

Aaaaaw! Men Marius, ikke bli stressa, det er ingenting, altså...! :) 

Helg, takk.

Helg er fint. Og flott. Hverdagen er ikke så superflott. Vært hjemme fra skolen i to dager, jeg er skolelei etter en dag, jeg er sutrete for at Marius aldri er hjemme, og alle går meg på nervene. Haha. De jeg ser hver dag, i alle fall. "Fridagene" jeg har hatt nå gjør meg godt, god kaffe og god lunsj.. Sånt gjør underverker! Men jeg hekler som aldri før for å ha andre ting å tenke på, som for eksempel praksisrapporten. Men det er fire sider igjen å skrive og jeg har ni dager på meg. Piece of cake. 

Men.. tilbake til helg. 

Mens disse to satt og koste seg i et hjørne, så hadde jeg date med disse to: 

Har ikke ledd så mye på lenge!

Heklemania!

Heklegalskapen har tatt meg og fingrene, spesielt nå som det ikke er mer praksis. Får bruke hendene på noe annet istedet. Har brukt kvelden på vaffel og fruktsalat hos Annki, samtidig som fingrene ble flittig brukt til å hekle tykt og stramt. Endelig et skikkelig pannebånd som sitter godt, og ikke blåser rett gjennom! Og jeg fikk det til helt selv! Det man lager selv er som regel det beste. ;) Blir nok mer etterhvert, kan jeg tenke meg.. 

Sur? Næh.

Jeg er ikke sur lenger! Jeg har det bra! Litt lei meg for at praksisperioden er over, og jeg har ikke mer praksis før jeg er ferdig på skolen og skal ut for å jobbe som TOLK! Det er bare noen måneder unna. Det er utrolig hvor fort tida går. Den flyr jo! Og jeg blir bare bedre og bedre, det er stas å vite. Nå må jeg bare opprettholde flyten, og bli en utrolig dyktig tolk. 

Annet nytt er det rett og slett ikke. I dag gikk jeg til innkjøp av nye, hvite sko til våren, og vinterskoene jeg har gått med mange måneder i strekk nå har blitt byttet med gode, gamle vans. 

Jeg har sett Julie igjen, for første gang på lenge. Moussaka og cola, blir ikke bedre enn det:

Søtefinejulie! Og i kveld er det Annki, Silje og vaffel. Skuffelsen over at Marius ikke kommer hjem i helga blir litt døyvet når det fins så mange fine folk! Og i helga er det Kosmorama! Anbefaler å se Sannhetsjegeren, dokumentarfilm om Fritz Moen-saken, ett av de største justismordene i norsk historie. Går på Nova 01 i morgen kl.20. Se.  

Just my luck..

"Det har oppstått en større vannlekkasje i ******* gate. Ca. kl 03 i natt ble vannet avstengt mellom *****gata og *****gata. Vanntanker er kjørt ut og plassert. På grunn av omfattende reparasjonsarbeider forventes at vannet blir borte fram til kvelden."

Det er så typisk! Null vann i krana da jeg sto opp i morest, så jeg måtte vaske meg med renseservietter. Skal uansett på seinvakt på Tolketjenesten, så er ikke hjemme før sent på kvelden. Da må vel vannet være på igjen, vel. Tenkte jeg. Jeg hadde da ikke sett meldingen over. Kommer hjem ca kl.21, klar for dusjen! Tolket meg svett og greier. Men null vann. De står utenfor vinduet mitt og graver ihjel hele gata, de har tilogmed sagd ned trærne langs veien. Det er først da jeg kommer på å sjekke trondheim.kommune.no for å se hva det egentlig er som foregår utenfor. Sutreee! Helsikes vannlekkasjer og gamle rør! Og vannpostene utenfor er selvfølgelig tomme.

Jeg er svett, jeg vil lage meg suppe, og i hovedsak: Jeg er sur.

Døve musikkelskere

Jeg har noen gode venner. To av dem heter Annbjørg og Morten. Overraskelsen var stor da jeg plutselig oppdager at de to er på radioen! What? Begge er jo tunghørte og tegnspråkbrukere. Dette er spesielt, men utrolig bra! Reporteren Sven, hadde sett folk bruke tegnspråk på festivaler, og begynte å undre på om døve kan nyte musikk. Og lagde derfor en reportasje om det i det nye P3-programmet Banden. Annbjørg og Morten ble da de heldige som skulle fortelle om musikk og deres forhold til musikk og festivaler. Utrolig kult at P3 har lagd reportasje om dette, mange hørende tror jo at døve ikke kan benytte seg av musikk, konserter og festivaler. Men dette er jo helt feil! Hele greia kan du høre her.

Annbjørg benytter seg av stemmetolk, mens Morten bruker egen stemme. 

Yoga

Jeg har fått tilbake gleden ved å holde på med yoga. Var ikke så mye som skulle til. Posebukse, ei stor t-skjorte og børste støvet av yogamatta. Godt å komme tilbake i modusen, er så bra greie å gjennomføre når man har en stressende hverdag. Og det er god trening! Jeg utfører power yoga, blir skikkelig svett og kjenner virkelig at man trener. Digg. Det er faktisk anbefalt for oss tolker å holde på med yoga, det løser opp spenningene og utfordringene vi møter hver dag. Nå som jeg stort sett tolker hver dag så er det bra å ha yogamatta å komme hjem til, ta en time trening, og møte ettermiddag og kveld med overskudd jeg ikke visste jeg hadde igjen.

Tommel opp! 

Glemmeboka.

Jeg har glemt å poste to brev, selv om jeg gikk ut med målet POSTKASSE.

Jeg har glemt å oppdatere medlemslistene til RAFT. 

Jeg har glemt å legge sammen klærne som tørket for to uker siden.

Jeg har glemt å sette koppene inn i oppvaskmaskina.

Jeg har glemt å sette på vaskemaskina.

Jeg har glemt å skrive logg for 29.januar. 

Jeg har glemt hva jeg skal nå. 

Hallo, tidlig demente Marit. 

Bygdafolket tar meg!

Jeg har flyktet. Hvorfor? Jo.. Jeg er syk. Feberen herjer og halsen verker. Så jeg tenkte det var en god idé å komme seg hjem til hjemstedet. Bare for å oppdage at jeg bare blir verre her. Mamma har jo noen katter. Og de røyter forferdelig, og jeg reagerer forferdelig på dem. Selv når de ikke er her! Så jeg nyser og nyser. Pappa har vasket gulvet i håp om at det blir bedre. Det har blitt litt bedre. Nå nyser jeg bare hvert tyvende minutt, ca. Jeg håper det går bedre i morgen. Glemmer jo nesten at jeg er syk, nå er jeg jo tett i hodet og nesa på grunn av allergien. For noe tull.

Vi bor.. Hva kan jeg si.. Ganske landlig til. Det er ikke asfalt her, og kommunen er elendige på både brøyting og strøing og skraping bort hit. Pluss at internettforbindelse bare funker sånn.. random. Hos oss slutter nemlig sivilisasjonen 500 meter etter Samvirkelaget, og vi bor en mil fra Samvirkelaget... Været i går var ganske helvete, så da jeg gikk av Hurtigbåten i går ettermiddag ser jeg en mildt sagt furten bussjåfør som kjenner meg igjen, og VET jeg skal helt ut dit. Det er ca 3 mil fra der båten legger til kai og bussforbindelsen starter. Og ja, jeg skal ta bussen. Han legger ikke skjul på hvor kjipt han synes det er heller, og legger ut i det vide og brede om hvor fælt det skal bli å kjøre HELT UT DIT, for det er så JÆVLIG vei og han vil helst ikke kjøre dit. I tillegg er han fryktelig nysgjerrig på hva familien min gjør nå, og synes at vi er en merkelig slekt, "mytti vil ha meir"... Surt at du er bussjåfør da, din teite, dumme mann! Vis meg litt respekt! Og ikke minst familien min! SKJERP DEG! Snakk om en velkomst..Jeg er hjemme kanskje to ganger i halvåret. Kanskje jeg bare må flykte tilbake til der bussjåfører faktisk er trivelige og ikke bryr seg om familien din. Forbanna bygdesladderfolk, er ikke noe rart at jeg flytta derfra som 15åring. Folk er jo så forbanna slemme og nysgjerrige.

*atsjo*

Det positive er at de søte fine som reiser verden rundt har det bra, og at de husker å sende meg postkort. Så nå har jeg kort fra Cuba, Jamaica og India. For noen verdensvante venner jeg har. Sånn vil jeg og bli. (:

Min favorittfilm.

Hjartesmil fikk meg, med sin film, til å tenke på min favorittfilm, Garden State. Etter å ha sett den så jeg Zach Braff med helt nye øyne, og har vært betatt siden, også når han spiller teit i Scrubs. Det er nesten da han er finest. Men det er lite som måler seg med Garden State og måten den får meg til å føle både før, under og etterpå.

Elsk. 

Dexter

Bittelitt lei meg for at sesong 4 ikke starter før til høsten. DET BLIR SÅ LENGE Å VENTE. Sutr.

Og har du ikke sett serien, så er det bare å begynne å se. Pronto!

Skal du blogge?

Ja, jeg skal blogge. :)

Jeg er ikke sosial nok, jeg er bare med kjæresten, jeg sitter inne på ræva på sofaen og nerder og ser serier og hæler meg ikke ut, for det er kaldt, kaldt, kaldt. Men så går det opp for meg at nok er nok, nå må jeg komme meg ut. Jeg sender ei melding. Jess. Score. Kafédate med noen nye jenter som plutselig dukka opp i livet mitt for noen måneder siden. For noen jenter! Jeg stortrives med dem, her er det ikke noe fiksfakseri, det er rett på, ikke noe rundt grøten, jeg elsker det med jenter som ikke er redd for å snakke om hva som helst, det er så bra. For jeg er jo sånn, men må hele tiden begrense meg, for jeg vet ikke hva folk tåler å høre. Det fins andre jenter jeg har i livet som er akkurat sånn også, men de driver og flytter fra meg, Trondheim blir for liten, men jeg syns byen er akkurat passe stor nok, og jeg elsker å være her. Jeg håper jeg kan bli her, kjøpe meg hus her, få en familie her. Men jeg må ha fine folk her, og det dukker opp nye, og de er kjempegode, jeg stortrives, nå må jeg bare lære meg å komme meg mer ut, istedet for å sitte her i det trygge gode, jeg må ut i kulda, gå turer, og snart er det sommer, da er det kaffe og solbriller og is på brygga. Gleder meg!

Trondheim!

Kan nesten ikke beskrive hvor godt det var å komme hjem etter to uker i Tønsberg. Praksis var digg, men hjemlengselen snek seg innpå meg i begynnelsen av den andre, og da er det gjort. Jeg kan bli smågretten og lei og vil bare hjem til sofaen og helst ikke gjøre noe som helst, men jeg tror jeg skjulte det ganske greit. Folkene på arbeidsplassen jeg var på var jo så fine! Og med gratis kaffe så mange ganger om dagen som jeg bare vil, ja da smiler jeg ganske fort selv om jeg er litt sur inni.

Trondheim er superfin i været, mye snø, men det får så være. Jeg har fri ei uke før det er pån igjen med to uker praksis, så denne uka skal jeg nyte, så fort jeg får gjort unna raft-søknad og reiseregninger.. Huff, så voksen!

Og helga besto av å være veldig kjærestete stort sett hele tiden. <3

<3

Jeg har hjemlengsel og jeg savner Marius veldig. 

Bare to dager igjen..

<3

Just sometimes need a push..

Småsliten Marit rapporterer fra en hektisk hverdag, hvor det er altfor få timer i døgnet.

Her sitter jeg, da. Her sitter jeg hver kveld, med godbuksa på, musikk på ørene, i min egen lille verden. Det er viktig å luke vekk dagens hendelser og bare slappe av, ikke tenke jobb, bare tenke på meg selv. Jeg hadde vært ganske fortapt hvis jeg ikke klarte det. Det er mange inntrykk i løpet av en dag, selv om vi "bare" tolker.. 

Her ligger Runi, da. Stort sett hver kveld er hun å finne slik. Hun er så tom for energi på slutten av dagen, at hun gjerne sover klokka åtte. Her er hun våken en liten time, før hun igjen er i drømmeland. Murmeldyr.

Her er Runi i litt mer våken tilstand. Tolkekontoret vårt! Fornøyd med det! Digg med eget sted for "utlufting" av dagens hendelser og for forberedelse til neste dags oppdrag.

Litt kjærestetid må man også få tid til. Gjerne ei hel helg. Det var slæging på høyt nivå, tusling i pysjbuksa og digge, vegetariske middager. Jeg var i himmelen, svever litt enda, faktisk. 

Lørdag, ganske spesiell. Det snør og snør og snør og snør og det gir seg aldri. Vi blir rett og slett innesnødd. Søndag våger jeg meg ut for å ta i et tak, så jeg henter spaden og kommer meg ut. For en treningsøkt! Resultatet ser dere over. Det var mye snø. 

Jeg gleder meg til normal hverdag, men dette er ikke så verst, det heller. 

Et livstegn..

Jeg er i praksis, jeg er tolk på arbeidsplass, og stortrives! For en gangs skyld får vi tolket et annet sted enn Trondheim, og det er spennende å se hvordan de gjør det her. Har tolket masse de siste dagene, men i dag ble det ikke noe. Bare bussing og kaffedrikking. I morgen får jeg vært med Marius igjen, har ikke sett ham siden vi var med Kielferga, det virker som en evighet siden. Kjærestehelg blir fint!

Nuss.

Revy.. igjen

Nå kan du angre på at du ikke var der, tenker jeg! 

Kiel og Rotvoll

Vi har vært på tur. Jeg og Marius, og 21 andre. Firmatur! Harrytur! Kielferga! Yeah! Her er noen bilder... 

Vi var veldig "kjæresterpåtur", siden vi var de yngste og de som klinte mest..:) Det var full oppvartning hele helga, det ble altfor mange glass vin og det ble en eller to mojitos for mye.. Men det var absolutt trivelig! Og de kan virkelig å lage vegetarmat på den båten! Anbefales! Jeg var nervøs for å i det hele tatt komme med båten, siden jeg ikke hadde somlet meg til å fikse pass, men det gikk bra. Null passkontroller. Fru svigermor-politi skremte meg altså, må huske å fikse pass nå snart. Det blir nok flere turer utenlands i løpet av året. Reising er digg. 

Nå er også revyen over, og endelig kan jeg ha en ettermiddag fri til å gjøre hva jeg vil! Revy er så absolutt tidkrevende, men også veldig gøy! Jeg var fra tidlig av klar på min tolkerolle var og hva jeg skulle og ikke skulle gjøre, men etterhvert løsnet jeg litt mer opp og ble faktisk litt kjent med noen av skuespillerne. Skal godt gjøres å komme i kontakt med alle, men det ble da noen, og de er ganske fine folk! Fikk en god klem av en av dem da vi var ferdige i dag, det var fint. :) Det blir bilder fra forestillingen etterhvert, knipset som en gal da min tolkeøkt var over. 

Fra en ting til en annen ting til en ny ting: Nå har jeg startet i praksis igjen, og nå for fem uker! Det blir så digg! Erfaringer så langt: Tålmodighet er en dyd. 

Rotvollrevyen 2009

Jeg må bare på det aller sterkeste beklage til mine med-kreative mennesker der ute, som har fått kaffen litt i halsen etter å ha sett denne plakaten. Jeg forstår ikke helt hvorfor denne har blitt brukt, det er null estetikk! De har brukt clip-art fra Word! De har masse skrivefeil!  TEGNSRPÅKTOLKES. BILETTER. Haha. Den er mørkere på trykk enn på nett, så man kan nesten ikke se teksten eller noe. Jeg får bare i det lengste håpe at den er lagd av en ironisk lærerstudent. Jeg skjemmes i alle fall bittelitt..Og er ikke redd for å si det! 

MEN. Jeg tolker i hvert fall denne revyen, og plakaten reflekterer ikke selve revyen, synes jeg. De har vært kreative og samlet mange morsomme innslag, det er mange dyktige jenter og gutter med, og jeg skal tolke fem av numrene de har lagd, mandag 26. og tirsdag 27.

Merk dere datoene, kjøp billetter, sett dere langt fremme, gløtt gjerne opp på skuespillerne, men studer meg i senk! Dette har vi øvd mye på! 

Mali og Christer i Ghana

Mali, en tidligere klassevenninne, har tatt permisjon fra tolkeutdanningen, og reist til Ghana for å jobbe som frivillig på et barnehjem. Visste ikke at hun hadde opprettet blogg om det, men supert at det er gjort! Det de gjør er fantastisk bra, og ser frem til å lese hvilke erfaringer og opplevelser hun og Christer gjør. Du kan også lese bloggen, på 

http://ghana-2009.blogspot.com

20.januar

Etter skolen ble jeg sittende å følge med på innsettelsen av den nye presidenten. Fra halv fem satt jeg der med Nyhetskanalen til TV2 på, frem til talen til Barack Hussein Obama kom på. Litt ironisk at mellomnavnet hans er Hussein.. Vel. Han hadde en flott tale, og nesten 2 millioner mennesker kom til Washington DC for å se ham. Historisk øyeblikk, USAs første mørkhudede president. Det var på tide! Det er en stund siden "I have a dream", men jeg regner med vedkommende som holdt den talen er godt fornøyd nå, hvor nå enn han er.. :)

Klapp, klapp!

Fredag, uke 3

Meg, Runi og Inger Lise under fadderuka 07

Disse jentene har jeg tilbrakt mye tid sammen med den siste uka, og det vil bli like mye tid neste uke også. Det er først nå jeg kjenner at jeg er sliten, etter å ha inntatt nesten vannrett posisjon i sofaen. Det ble 12-timersdag i dag også. Det har egentlig ikke gjort noenting i dag, tolkingen i praksis har gått som en lek og tolking på revyen har bare vært kos. Nesten synd dette var siste dag på praksisplassen, men plutselig er vi ute i praksis igjen. Alt går så fort, og tegnene kommer fortere i hendene og utviklingen den siste uka har vært helt massiv!

Fremdeles like trøtt som i begynnelsen av uka, men jeg kom meg gjennom det, og jeg storkoste meg. :)))))) Nå er det revyen som krever sin fulle oppmerksomhet!

Litt av en januar :)

Mandag, uke 3

Klokka er fem på halv ti og jeg har allerede pusset tennene. Må kjempe for å holde øynene oppe, det går jo bare ikke an å sove nå, hvem vil vel stå opp 04 i morgen tidlig.. Ikke meg. Jeg kjemper, mens jeg hører kjæresten prate og tulle med en kompis og de koser seg, mens jeg bare ligger som et slakt ved siden av, inntulla i et teppe, selv om vi har varmeovnen på 22 grader, og det er jo ganske varmt, da.

Til tross for å ha vært hjemmefra i over 13 timer, så er jeg fornøyd med den innsatsen jeg har gjort i dag. Jeg har tolket i mange timer. Jeg tok en hel mattetime alene. Det er virkelig ikke verst. Fint at dette var den siste timen vi tolket, for da kunne jeg leve på det resten av dagen. Kanskje det var det som reddet humøret. Vi dro rett på tolkeøving og der jobbet vi i mange timer med tekster som skal oversettes til tegnspråk, vi gjorde en god jobb. Dro direkte til styremøte i tegnspråkforeningen, vi pratet om åretur, styremøtefester og den trivelige lederen vår, før jeg ikke maktet å være med videre på tegnspråkkafé, og dro hjem. Powerwalket opp Nonnegata for å få inn litt futt i kroppen, det var godt. Rett i dusjen da jeg kom hjem.

Lang og effektiv dag. Men nå er jeg trøtt.

oh joy

Våknet til PMS, feber, smertehelvete i ryggen og jeg trodde ikke det var mulig å få alt på en gang, men det skjedde. Heldigvis for snill kjæreste som kjører og får tak i smertestillende når jeg ligger og gråter og har så vondt, så vondt. Kroppen er i bedre lage nå, det er bra. To dårlige filmer og to nyepisoder av Scrubs har blitt fortært, men har ikke fått til å skrive ett eneste ord til på etikkoppgaven. Men jeg har greid å lage vaffelrøre, men hvis de som skal ha de ikke kommer snart, så spiser jeg dem selv, helt alene.

Planen er vafler, kaffe og Ylvis3 på dvd. Maks avslapning før jeg går ut i ei heftig uke - jeg skal være tolk på videregående skole. Gleder meg til utfordrende timer med heftig fagterminologi, ungdommer som skal kødde, å stemmetolke, tolke krangling, ja i det hele tatt. Være utsatt for videregående-kjøret igjen. Det blir spennende. Så nå må kroppen bli bra, så jeg tåler både det og revyøvinger. De i revyen liker oss visst ikke siden vi ikke møter opp, men vi må jo først og fremst få øvd på tekstene. Det sier seg selv. Vi kan ikke være oppå dem hele tiden, vi gjør jo faktisk en helt annen greie enn musikerne og skuespillerne. Vi er TOLKER og skal TOLKE det DE øver på, VI ER IKKE SKUESPILLERNE. Vi skal ikke kunne alt, vi! Lurer på hvor mange ganger vi må si det for at det går inn. Det er like før jeg boikotter hele greia, når de skal være så uvitende. Grrrrr.

Rotvollrevyen

I år som alle andre år, blir Rotvollrevyen tegnspråktolket av oss tolkestudenter. Vi jobber og styrer med tekstene revyfolkene gir oss, og det ser ut til å kunne bli en bra revy. Det er fullkjør med øvinger, idémyldringer, skriving, dansing, sang.. Alt mulig, faktisk. Mens vi tolkestudenter river oss i håret for å finne gode, tegnspråklige løsninger på det lærerstudentene har skrevet. :) Men vi skal klare å få frem mening og gjøre det morsomt for tegnspråkbrukere også, så anbefaler å komme og se på oss! Vi som står oppå en sånn liten boks med de svarte klærne med egen spotlight, vettø! Og veiver med hendene, vettø! Noen må jo komme å se på oss, også.. Hehe.

I'm doing fine.

Hvis jeg lukker øynene samtidig som Bigbang spiller i ørene, så er jeg tilbake til sommer, gress, allergi, biltur med alle vinduene oppe, håret blafrer, gode venner som ler, smiler og har på solbriller..Fly like a butterfly, sting like a bee.. Det er Storås, det er 2005 eller 2007, jeg husker ikke, men vi er alle venner i alle fall, og det er så fint, det er ikke noe tull, alt er bra. Det klemmes under konserter, vi danser, vi ler, vi er fulle.. Wild birds flying..

Av og til ønsker jeg meg tilbake, men.. Tiden har gått, vi blir voksne, vi vokser fra hverandre, vi flytter til forskjellige steder, vi får nye kjærester, vi forandrer oss.. Det er ikke som før, og det blir det nok ikke heller, sånn er det bare. Men somrene og minnene derfra kan ingen ta fra oss. De sitter godt inne hos meg, i alle fall. 

Im gonna make it up to you somehow.. 

Fine skoledager.

Det er trivelig med tegnspråkloftet når det er ingen her. Tastaturet mitt er den eneste lyden jeg hører. Skolen er ikke så ille likevel. Lett angst like før skolestart, men det tok bare en og en halv dag før jeg var inn i modusen igjen. Veldig greit. Har sikkert også noe å gjøre med at vi tolkestudentene har Rotvoll helt for oss selv, lærerstudentene starter ikke før den 12. Latingene. Stille og rolig i gangene, og akkurat nå er det bare meg og spøkelsene.. Men det skal bli stas med praksis. Virkelig. Liker å praksisere. Skal ei uke neste uke nå, og så er det ei uke skole før jeg skal ut i den herlige femukers-praksisen. Diiiigg. 

I dag tolket jeg Star Wars-introen i en tolkeøvelse. Haha. Melodien altså. Det ble fett! Har ikke ledd så mye på lenge, de andre øvelsesgruppene tolket Karius og Baktus-låta, Mamma Mia av ABBA (Jeg lo så jeg gråt!), og Deilig er Jorden.  

Eneste dumme med så lange skoledager er at jeg ikke får sett de fine når de faktisk er i byen. Vurderte å skulke, men møtet var nok litt for viktig, dessverre. Neste gang, Metten. :) 

Skole meg her og der

Jeg prøver å skrive på oppgaven så "blekket" spruter, men det fungerer heller dårlig. Det er vanskelig å være etisk og reflekterende når det er under tvang, og når vi har gjennomgått denne type drøfting mange ganger tidligere. Skal jeg liksom finne på kruttet på nytt? Det er slitsomt å ha oppgaven hengende over seg, men akkurat nå har jeg så vanskelig for å sette meg ned, lete frem teori, drøfte, drøfte, drøfte. Jeg er en flink og reflekterende student til vanlig, men jeg mangler motivasjon. Dessverre. Da er det lettere å finne frem bloggen og skrive ned at jeg sutrer for at jeg ikke får skrevet noenting. Eller, noe har jeg jo skrevet, fire på den ene og nesten tre på den andre, da mangler bare 5-11 sider. Åherre. Jeg tenker nok mer sideantall enn drøfting.. 

Skolen begynner i morgen og jeg er fremdeles i feriemodus, jeg nekter å dra tilbake. Det er revyoppstart på onsdag, da krever de at vi skal være der fra fire til elleve på kvelden, hver eneste dag etter skolen, og femtimers øvinger på lørdager og søndager også. Dette gjelder nok i hovedsak lærerstudentene som skal være skuespillere, jeg håper og regner med at tolkestudentene kjører sitt eget løp. Vi skal ikke ha stoffet så sinnsykt innarbeidet at vi detter ut dersom det blir noe improvisasjon. Vi skal være forberedt på alt, og det betyr gjerne at vi ikke skal kunne stoffet og tegnene utenat. Det kan faktisk gjøre det verre for oss. Jeg tror nok lærerstudentene synes vi sluntrer unna, men vår jobb er ikke å være skuespillere, vi er tolker. 

Vel, nok syt. Jeg får komme meg tilbake til den skikkelige drøftinga.. ;)