Alt og ingenting.

Jeg stortrives når jeg er ute og går for tiden. Jeg er en av "de spreke" som går/sykler til skolen hver dag, og det er jo et stykke fra Rosenborg til Rotvoll. Det gjør egentlig ingenting, jeg føler meg kjempebra og man får sett så mye fint når man er ute og går. Jeg ser på menneskene som gjør hagen fin etter vinteren, jeg ser den fine utsikten fra Rønningsbakken, den blå himmelen og sola som lyser meg i ansiktet. Solbriller og hvite vårsko er på, og det er ikke et snev av pollenallergi å oppdage. FANTASTISK! Etter å ha hatt høsten som favorittårstid i lange tider, så har jeg innsett at våren er så utrolig mye finere. Spesielt når all grus er borte fra asfalten, det er knopper på trærne og det er lysere på kveldene. Våren <3

Dette er våren, her presentert av Ingrid

Men sommeren da. Den har jeg aldri vært særlig fan av, på grunn av en heftig pollenallergi. Jeg fungerer rett og slett ikke i siste del av juli og første del av august. Da er gress og burot på for fullt, og jeg klarer nesten ikke å leve. Jeg barrikaderer meg innendørs, så jeg kan nyse i fred. Jeg ber alltid om masse regn i denne perioden, tida da resten av landet ønsker sol og varme. Har vært heldig noen somre nå, men frykter denne blir tørr og pollenfull. Jeg har vært hos legen for en fullstendig oversikt over allergiene mine, og venter på resultatene nå. Jeg tror nok jeg trenger sterkere medisin enn Zyrtec som jeg har brukt de siste årene. Krysser fingrene for å få alle sterke saker på blåresept, så jeg for en gangs skyld kan leve på sommeren. Da setter jeg kanskje litt mer pris på sommervarmen også!

Hva er forresten greia med at folk blir så kule med solbriller? Jeg føler meg dritfin med en gang jeg får på meg et par, og tar dem gjerne ikke av meg før høsten kommer. Godt skjult, trenger ikke sminke deg, og du er jævlig kul i tillegg. Så jeg skjønner egentlig greia, når jeg tenker meg om....

Kul med solbriller på Storåsfestival 2008

Og til slutt litt skole.. Før påske gjorde jeg unna skrivetolkeksamen, og jeg har en god følelse på at jeg gjorde det bra! Snart skal jeg ha eksamen i TSS-tolking (tegn som støtte)! Denne gleder jeg meg faktisk til. Jeg føler jeg har "knekt koden", og ser frem til å vise frem det jeg kan! Så får jeg satse på at jeg klarer å holde nervene i sjakk frem til 5.mai :)