JAAA!

Mappa er ferdig, og levert! Det var nesten urovekkende lett å tusle til administrasjonen for å levere. Ingen "har jeg skrevet rett i innholdsfortegnelsen?", "er sideantallene riktig?", "er cd-rom med på alle oppgavene???" osv osv osv osv. Jeg tuslet. Ingen spesiell følelse, jeg leverte, skrev under, smilte og gikk. Tilbake til kaffekoppen min oppe på loftet. Rart med det, jeg er ferdig, men klarer ikke gå fra skolen enda. Hvorfor er jeg ikke jublende glad? Jeg er jo ferdig med alt som heter skriftlig! Hm.

Kjemperar i formen i dag. Startet da jeg syklet i feil "fil" og ei kreisi sykkeldame typ 46 år sykletiljobben-dame med gul selvlysende jakke og sportssykkel til ti tusen kjeftet som bare det fordi vi nesten kræsja, jeg fikk bare stotret frem et unnskyldunnskyldunnskyld. Jeg gjorde det jo ikke med vilje! Det kom jo sykler i full fart alle veier mot meg, jeg hadde ikke noe sted å gjøre av meg..og jeg sykler i gåfart altså, det er lett å sykle FORBI meg når jeg roter meg bort på veien.. Så meg og den lillesøte sykkelen min fikk kjeft i dag. Og det satte egentlig standarden for formiddagen. Rart det der, får jeg kjeft for noe så kverner det rundt i hodet i mange timer etterpå, klarer ikke å legge det fra meg. Hater å bli fremstilt som teit og ekkel og dum når jeg egentlig bare er litt dum (på sykkel). Flere som har det sånn?

Jeg håper jubelen kommer i kveld, når jeg har svetta en time på gulvet (yoga altså..) og innser at jeg ikke skal skrive en eneste oppgave igjen med mindre jeg har lyst til det... :):):)

Og Magni, jeg gleder meg forferdelig til du kommer hjem! Hjertehjerte