Revy.. igjen

Nå kan du angre på at du ikke var der, tenker jeg! 

Kiel og Rotvoll

Vi har vært på tur. Jeg og Marius, og 21 andre. Firmatur! Harrytur! Kielferga! Yeah! Her er noen bilder... 

Vi var veldig "kjæresterpåtur", siden vi var de yngste og de som klinte mest..:) Det var full oppvartning hele helga, det ble altfor mange glass vin og det ble en eller to mojitos for mye.. Men det var absolutt trivelig! Og de kan virkelig å lage vegetarmat på den båten! Anbefales! Jeg var nervøs for å i det hele tatt komme med båten, siden jeg ikke hadde somlet meg til å fikse pass, men det gikk bra. Null passkontroller. Fru svigermor-politi skremte meg altså, må huske å fikse pass nå snart. Det blir nok flere turer utenlands i løpet av året. Reising er digg. 

Nå er også revyen over, og endelig kan jeg ha en ettermiddag fri til å gjøre hva jeg vil! Revy er så absolutt tidkrevende, men også veldig gøy! Jeg var fra tidlig av klar på min tolkerolle var og hva jeg skulle og ikke skulle gjøre, men etterhvert løsnet jeg litt mer opp og ble faktisk litt kjent med noen av skuespillerne. Skal godt gjøres å komme i kontakt med alle, men det ble da noen, og de er ganske fine folk! Fikk en god klem av en av dem da vi var ferdige i dag, det var fint. :) Det blir bilder fra forestillingen etterhvert, knipset som en gal da min tolkeøkt var over. 

Fra en ting til en annen ting til en ny ting: Nå har jeg startet i praksis igjen, og nå for fem uker! Det blir så digg! Erfaringer så langt: Tålmodighet er en dyd. 

Rotvollrevyen 2009

Jeg må bare på det aller sterkeste beklage til mine med-kreative mennesker der ute, som har fått kaffen litt i halsen etter å ha sett denne plakaten. Jeg forstår ikke helt hvorfor denne har blitt brukt, det er null estetikk! De har brukt clip-art fra Word! De har masse skrivefeil!  TEGNSRPÅKTOLKES. BILETTER. Haha. Den er mørkere på trykk enn på nett, så man kan nesten ikke se teksten eller noe. Jeg får bare i det lengste håpe at den er lagd av en ironisk lærerstudent. Jeg skjemmes i alle fall bittelitt..Og er ikke redd for å si det! 

MEN. Jeg tolker i hvert fall denne revyen, og plakaten reflekterer ikke selve revyen, synes jeg. De har vært kreative og samlet mange morsomme innslag, det er mange dyktige jenter og gutter med, og jeg skal tolke fem av numrene de har lagd, mandag 26. og tirsdag 27.

Merk dere datoene, kjøp billetter, sett dere langt fremme, gløtt gjerne opp på skuespillerne, men studer meg i senk! Dette har vi øvd mye på! 

Mali og Christer i Ghana

Mali, en tidligere klassevenninne, har tatt permisjon fra tolkeutdanningen, og reist til Ghana for å jobbe som frivillig på et barnehjem. Visste ikke at hun hadde opprettet blogg om det, men supert at det er gjort! Det de gjør er fantastisk bra, og ser frem til å lese hvilke erfaringer og opplevelser hun og Christer gjør. Du kan også lese bloggen, på 

http://ghana-2009.blogspot.com

20.januar

Etter skolen ble jeg sittende å følge med på innsettelsen av den nye presidenten. Fra halv fem satt jeg der med Nyhetskanalen til TV2 på, frem til talen til Barack Hussein Obama kom på. Litt ironisk at mellomnavnet hans er Hussein.. Vel. Han hadde en flott tale, og nesten 2 millioner mennesker kom til Washington DC for å se ham. Historisk øyeblikk, USAs første mørkhudede president. Det var på tide! Det er en stund siden "I have a dream", men jeg regner med vedkommende som holdt den talen er godt fornøyd nå, hvor nå enn han er.. :)

Klapp, klapp!

Fredag, uke 3

Meg, Runi og Inger Lise under fadderuka 07

Disse jentene har jeg tilbrakt mye tid sammen med den siste uka, og det vil bli like mye tid neste uke også. Det er først nå jeg kjenner at jeg er sliten, etter å ha inntatt nesten vannrett posisjon i sofaen. Det ble 12-timersdag i dag også. Det har egentlig ikke gjort noenting i dag, tolkingen i praksis har gått som en lek og tolking på revyen har bare vært kos. Nesten synd dette var siste dag på praksisplassen, men plutselig er vi ute i praksis igjen. Alt går så fort, og tegnene kommer fortere i hendene og utviklingen den siste uka har vært helt massiv!

Fremdeles like trøtt som i begynnelsen av uka, men jeg kom meg gjennom det, og jeg storkoste meg. :)))))) Nå er det revyen som krever sin fulle oppmerksomhet!

Litt av en januar :)

Mandag, uke 3

Klokka er fem på halv ti og jeg har allerede pusset tennene. Må kjempe for å holde øynene oppe, det går jo bare ikke an å sove nå, hvem vil vel stå opp 04 i morgen tidlig.. Ikke meg. Jeg kjemper, mens jeg hører kjæresten prate og tulle med en kompis og de koser seg, mens jeg bare ligger som et slakt ved siden av, inntulla i et teppe, selv om vi har varmeovnen på 22 grader, og det er jo ganske varmt, da.

Til tross for å ha vært hjemmefra i over 13 timer, så er jeg fornøyd med den innsatsen jeg har gjort i dag. Jeg har tolket i mange timer. Jeg tok en hel mattetime alene. Det er virkelig ikke verst. Fint at dette var den siste timen vi tolket, for da kunne jeg leve på det resten av dagen. Kanskje det var det som reddet humøret. Vi dro rett på tolkeøving og der jobbet vi i mange timer med tekster som skal oversettes til tegnspråk, vi gjorde en god jobb. Dro direkte til styremøte i tegnspråkforeningen, vi pratet om åretur, styremøtefester og den trivelige lederen vår, før jeg ikke maktet å være med videre på tegnspråkkafé, og dro hjem. Powerwalket opp Nonnegata for å få inn litt futt i kroppen, det var godt. Rett i dusjen da jeg kom hjem.

Lang og effektiv dag. Men nå er jeg trøtt.

oh joy

Våknet til PMS, feber, smertehelvete i ryggen og jeg trodde ikke det var mulig å få alt på en gang, men det skjedde. Heldigvis for snill kjæreste som kjører og får tak i smertestillende når jeg ligger og gråter og har så vondt, så vondt. Kroppen er i bedre lage nå, det er bra. To dårlige filmer og to nyepisoder av Scrubs har blitt fortært, men har ikke fått til å skrive ett eneste ord til på etikkoppgaven. Men jeg har greid å lage vaffelrøre, men hvis de som skal ha de ikke kommer snart, så spiser jeg dem selv, helt alene.

Planen er vafler, kaffe og Ylvis3 på dvd. Maks avslapning før jeg går ut i ei heftig uke - jeg skal være tolk på videregående skole. Gleder meg til utfordrende timer med heftig fagterminologi, ungdommer som skal kødde, å stemmetolke, tolke krangling, ja i det hele tatt. Være utsatt for videregående-kjøret igjen. Det blir spennende. Så nå må kroppen bli bra, så jeg tåler både det og revyøvinger. De i revyen liker oss visst ikke siden vi ikke møter opp, men vi må jo først og fremst få øvd på tekstene. Det sier seg selv. Vi kan ikke være oppå dem hele tiden, vi gjør jo faktisk en helt annen greie enn musikerne og skuespillerne. Vi er TOLKER og skal TOLKE det DE øver på, VI ER IKKE SKUESPILLERNE. Vi skal ikke kunne alt, vi! Lurer på hvor mange ganger vi må si det for at det går inn. Det er like før jeg boikotter hele greia, når de skal være så uvitende. Grrrrr.

Rotvollrevyen

I år som alle andre år, blir Rotvollrevyen tegnspråktolket av oss tolkestudenter. Vi jobber og styrer med tekstene revyfolkene gir oss, og det ser ut til å kunne bli en bra revy. Det er fullkjør med øvinger, idémyldringer, skriving, dansing, sang.. Alt mulig, faktisk. Mens vi tolkestudenter river oss i håret for å finne gode, tegnspråklige løsninger på det lærerstudentene har skrevet. :) Men vi skal klare å få frem mening og gjøre det morsomt for tegnspråkbrukere også, så anbefaler å komme og se på oss! Vi som står oppå en sånn liten boks med de svarte klærne med egen spotlight, vettø! Og veiver med hendene, vettø! Noen må jo komme å se på oss, også.. Hehe.

I'm doing fine.

Hvis jeg lukker øynene samtidig som Bigbang spiller i ørene, så er jeg tilbake til sommer, gress, allergi, biltur med alle vinduene oppe, håret blafrer, gode venner som ler, smiler og har på solbriller..Fly like a butterfly, sting like a bee.. Det er Storås, det er 2005 eller 2007, jeg husker ikke, men vi er alle venner i alle fall, og det er så fint, det er ikke noe tull, alt er bra. Det klemmes under konserter, vi danser, vi ler, vi er fulle.. Wild birds flying..

Av og til ønsker jeg meg tilbake, men.. Tiden har gått, vi blir voksne, vi vokser fra hverandre, vi flytter til forskjellige steder, vi får nye kjærester, vi forandrer oss.. Det er ikke som før, og det blir det nok ikke heller, sånn er det bare. Men somrene og minnene derfra kan ingen ta fra oss. De sitter godt inne hos meg, i alle fall. 

Im gonna make it up to you somehow.. 

Fine skoledager.

Det er trivelig med tegnspråkloftet når det er ingen her. Tastaturet mitt er den eneste lyden jeg hører. Skolen er ikke så ille likevel. Lett angst like før skolestart, men det tok bare en og en halv dag før jeg var inn i modusen igjen. Veldig greit. Har sikkert også noe å gjøre med at vi tolkestudentene har Rotvoll helt for oss selv, lærerstudentene starter ikke før den 12. Latingene. Stille og rolig i gangene, og akkurat nå er det bare meg og spøkelsene.. Men det skal bli stas med praksis. Virkelig. Liker å praksisere. Skal ei uke neste uke nå, og så er det ei uke skole før jeg skal ut i den herlige femukers-praksisen. Diiiigg. 

I dag tolket jeg Star Wars-introen i en tolkeøvelse. Haha. Melodien altså. Det ble fett! Har ikke ledd så mye på lenge, de andre øvelsesgruppene tolket Karius og Baktus-låta, Mamma Mia av ABBA (Jeg lo så jeg gråt!), og Deilig er Jorden.  

Eneste dumme med så lange skoledager er at jeg ikke får sett de fine når de faktisk er i byen. Vurderte å skulke, men møtet var nok litt for viktig, dessverre. Neste gang, Metten. :) 

Skole meg her og der

Jeg prøver å skrive på oppgaven så "blekket" spruter, men det fungerer heller dårlig. Det er vanskelig å være etisk og reflekterende når det er under tvang, og når vi har gjennomgått denne type drøfting mange ganger tidligere. Skal jeg liksom finne på kruttet på nytt? Det er slitsomt å ha oppgaven hengende over seg, men akkurat nå har jeg så vanskelig for å sette meg ned, lete frem teori, drøfte, drøfte, drøfte. Jeg er en flink og reflekterende student til vanlig, men jeg mangler motivasjon. Dessverre. Da er det lettere å finne frem bloggen og skrive ned at jeg sutrer for at jeg ikke får skrevet noenting. Eller, noe har jeg jo skrevet, fire på den ene og nesten tre på den andre, da mangler bare 5-11 sider. Åherre. Jeg tenker nok mer sideantall enn drøfting.. 

Skolen begynner i morgen og jeg er fremdeles i feriemodus, jeg nekter å dra tilbake. Det er revyoppstart på onsdag, da krever de at vi skal være der fra fire til elleve på kvelden, hver eneste dag etter skolen, og femtimers øvinger på lørdager og søndager også. Dette gjelder nok i hovedsak lærerstudentene som skal være skuespillere, jeg håper og regner med at tolkestudentene kjører sitt eget løp. Vi skal ikke ha stoffet så sinnsykt innarbeidet at vi detter ut dersom det blir noe improvisasjon. Vi skal være forberedt på alt, og det betyr gjerne at vi ikke skal kunne stoffet og tegnene utenat. Det kan faktisk gjøre det verre for oss. Jeg tror nok lærerstudentene synes vi sluntrer unna, men vår jobb er ikke å være skuespillere, vi er tolker. 

Vel, nok syt. Jeg får komme meg tilbake til den skikkelige drøftinga.. ;) 

Hei, 2009.

Nyttår 08/09 var veldig fin. Vi inviterte Thor-Erik og Silje på vegetarmiddag, jeg lagde nøttebiff, fløtepoteter og kålrotstuing fra bunnen av, med et veldig bra resultat. Trivelig å ha skikkelig bra middag på nyttårs, og vegetarisk, ikke minst! Det ble selvfølgelig fest etterpå med litt flere folk, helt syke raketter på festningen, og nachspiel til klokka fem. Bare flotte folk! Bilder:

Middagsgjestene

Shit, jeg liker dere veldig!

Jeg går inn i det nye året med blandede følelser. Det er så mye som skjer de neste månedene, at jeg tør nesten ikke tenke på det. Jeg er redd for å bli utbrent. Er full av dårlige magefølelser for det meste. Jeg er redd for at jeg stryker på eksamenene mine. Jeg er redd for at jeg ikke er god nok. Det var jo ikke tolk jeg skulle bli i utgangspunktet, det skjedde jo bare tilfeldig, er jeg fokusert nok til å bli så flink som jeg ønsker? Jeg håper praksis endrer dette. Krysser fingrene. Jeg går inn i 2009 uten å vite noe som helst, jeg har ikke kontroll, og jeg hater det skikkelig. Hva har skjedd med meg til jul 2009? Jeg er ferdig utdannet i juni, men kommer jeg til å jobbe som tolk? Jeg aner virkelig ikke. Vil heller ikke tilbake til skolen. Jeg vil helst ha to uker mer fri. SUUUUKKKK. Fin start på det nye året, gitt.  

På den positive siden så var 2008 var veldig bra, selv om det har vært mye styr med skolen. Hvis jeg utelukker skolen en liten stund, så har året utelukkende vært positivt. Jeg oppdaget og forelsket meg i Marius på en helt ny måte, etter å hatt et kjempedårlig år i 2007, hvor vi i en lang periode ikke var kjærester heller. Det skjedde mye tull. Men 2008 var bare fyllt med kjærlighet og samboerskap, selv om det plutselig ble ny jobb i Oslo og pendling og hele pakka. Men det har bare gjort til at vi er mer kjærester enn før, og tar ikke hverandre for gitt. Og det er veldig, veldig fint.  

Kjærester også i hele 2009 :)

I 2009 skal jeg prøve å bli mer sosial, for det er noe jeg har savnet i 2008. Jeg har ikke sett vennene mine så mye som jeg har ønsket, mye pga bacheloroppgaven på skolen. Har nesten ikke gjort annet. Jeg skal ned noen kilo, som jeg sier hvert år, så jeg skal fortsette å gå til skolen når jeg har anledning til det. Digg å ut og gå, høre på radioen og la tankene vandre. Det er en god start på dagen. Jeg har også startet med Purely Greens, etter et lite push fra Silje, så får håpe kroppen blir i bedre humør enn den har vært det siste halvåret. Skal spise bedre mat. Kutte ut kjøttet, men ikke fisken. Yogatimene skal det også bli mer av. Det gjør godt både for kropp og sjel. Og så skal jeg reise mer hjem til Sletvika. Savner alltid å være hjemme, og det ble ikke særlig mange turer hjem i sommer/høst. Noe mer? Ja, fokusere myyye på fotografering, bli flinkere teknisk. 

Mye på hjertet i dag! Det er nok fordi det er en 10-siders oppgave i yrkesetikk som venter på meg.. 

Dagen før dagen

Guttene har funnet frem fifa09, så de blir nok sittende i kveld. Jeg har vasket badet og kjøkkenet, i morgen er det nyttårsaften, og da er det greit at det ser fint ut her. Vi får besøk! På med finkjolen! Det skal bli trivelig med rødvinsgløgg, vegetarmiddag og sprudlevann klokka tolv. Tror ikke det blir noe særlig hæla i taket, men det er jo ikke det som er viktig heller. Det som er viktig er å være med folk som man liker og setter pris på.

Det var ett år vi hadde skikkelig kanonfyllanyttårsaften, da sovnet jeg og Marius i senga til en kompis klokka ett, og hadde tidenes bakrus dagen derpå. Det skal ikke gjenta seg. 

Dette er før vi forsvinner inn i drømmeland.. Nyttår 04/05. Og jeg drikker hvitvin fra en kopp. Hehe. 

Og dette er dagen derpå..Hihi. 

Jeg kom meg ikke til sengs før klokka sju i morest. Da kastet jeg restene av nachspielet ut. Da var det på tide å sove. Jeg sovnet med en gang, og regnet med at søvnen kom til å bli langvarig, men jeg våknet til vanlig ferie-tid, klokka tolv. Jeg sitter altså nå og halvsover i sofaen klokka ni på kvelden. Hjalp ikke akkurat med tung middag hos svigerbestemor Eli, selv om det jo var trivelig. Blir så sigen av så mye mat - nå er jeg glad middagsselskapene (og jula) er over. Nå er det bare en dag igjen av året, så starter det nye - med blanke ark og fargestifter til. 

Trondheim!

Nye gaver har fått sin plass i huset, sjokoladen er nesten tom, vi er godt plassert i vårt favorittmøbel(sofaen), jeg er ti kilo tyngre etter all julefettet, og enda er ikke julen over. Brangelina er på TV. I morgen er det julemiddag hos mariustante og mariusonkel og mariussøskenbarn. Jeg håper de serverer mest mulig vin og minst mulig fett.

I Trondheim er det ikke snø, det var det ikke i Sletvika heller. I Buvika, derimot, langt der oppe, der var det både is og snø. Men vi gikk aldri tur. Vi kjørte heller tur.. I VÅR NYE BIL. Det er julegaven sin, det. Rettelse; Marius ga julegave til seg selv. Men jeg får da god bruk for den jeg også.

Den er vakker, jeg vet. 

Og hva fikk jeg til jul av svigers? Bok. "Veien til førerkortet". Hahaha! 2009 er året jeg visstnok skal bli en jævel på kjøreteori og vel..kjøring. Alright. Men Audien får jeg ikke kjøre. Jeg får heller ikke drikke i den. Eller spise i. Jeg er som ei dukke som sitter pent. Sukk. Men fin er den! 

Ingri, du er fin. 

Katter og baking.

Mamma fikk for noen måneder siden, tak i to utrolig flotte rasekatter! De er søsken, Tara er av rasen abyssiner og Amber er somali. Somali er den langhårede varianten av abyssinere, og det kan skje at et kull består både av abyssinere og av somali. Abyssinere er korthårede, somali er langhårede, og de er ganske små, de er som halvvoksne kattunger hele livet. Pelsen er gylden brun med litt mørkere i tuppene, og pelsen er tett og glatt. Man tror rasen kommer fra Etiopia, men også mulig at den er fra Asia, på grunn av pelsen. Rasen er fryktelig nysgjerrig, og trenger masse oppmerksomhet. Veldig aktiv og leken, og spretten! Ofte man ser kattene våre klatre oppe på gardinstanga på stua, og enten leke eller legge seg der for å sove... De er dessuten utrolig snille, og oppfører seg mer som hunder enn katter. Stor personlighet har de også!

Bilderbilderbilder:







Og hva annet har jeg gjort i dag, bortsett fra å leke med katter?



Pepperkaker! Og da pappa kom inn med grantre for å se om det passet i stua, da kom plutselig stemningen. Jesssss.

Mjau.

Amber sier hei.

Det er virkelig hjemmelørdag når jeg har gløgg i koppen, og når "Med hjartet på rette staden" er på TV. Og det gjør meg ingenting. Koser meg!

Hutre.

Det viser plussgrader ute i Trondheim by, men jeg kom nettopp fra ei uke i Oslo, og her i leiligheten vår var all varme skrudd av. Fingrene mine fryser mens jeg skriver dette. Prøver å holde varmen, og snart skal jeg finne dyna. Kald den også, forståelig nok. Tilbake i Oslo er det et varmt gulv, en stor og god seng, med en varm og god gutt oppi. Kjipt å dra nå. Men nå har jeg hjemlengsel. Jeg har ikke vært hjemme på Agdenes siden i sommer. Som jeg har sagt mange, mange, maaange ganger tidligere; Dette har vært et møkkslitsomt semester. Det er godt med fri nå, jeg kan ikke få sagt det mange nok ganger heller. Gjør unna de siste RAFT-forberedelsene nå før jul, studentene skal jo på Åre-tur etter nyttår, og jeg har ansvar for hvem som melder seg på og skal skrive de opp på ei liste med navn, alder, student/ikke student, medlem/ikke medlem, hørende/døv, mailadresse og telefonnummer. Blir litt rotete i hodet av listeoppsett, men det må jo gjøres. Spesielt siden jeg har vært så sløv at jeg kun har skrevet opp navnene på forhånd, for å holde styr på hvor mange de er. "Detaljene gjør jeg senere", tenkte jeg hele tiden, og "senere" er nå. Da må det ei våkennatt til. Ikke at det gjør meg noe. Natta er fin. Nå begynner jeg å bli litt varmere i fingrene også. Hjelper å skrive masse tull. Avslutter med et deilig påskebilde av Sletvika, fineste sted på jord; 

Får en til å ønske seg dit, ikke sant? God natt. 

Middagskos.

Det er sykt digg å være hverdagskjæreste igjen! Marius nærmest hoppa av glede da jeg ringte ham mens han var på jobb, og lurte på om jeg skulle begynne å lage middag. Tidenes klem da han kom inn døra og så at maten var klar. Haha! Så utrolig fint.

Kjærester på en mandag. Bedre blir det ikke. :)))

Imogen Heap - Just for now

Jeg tar bloggepause i helga - nå er det kjærestetid! Se på Imogen Heap imens, dette er en helt rå live-versjon av "Just for now". Nydelig låt, og kult fremført.


Quit kicking me under the table ;)

Juleferie.

Tolkingen på gudstjeneste gikk bra, til tross for at jeg glemte å føde Jesusbarnet.. En flott avslutning på det hardeste semesteret hittil, og vi samlet oss, både 2.- og 3.klasse, for julekjeks, kaffe og leker! Det var som en avslutning for ungdomsskoleelever, men det var fryktelig trivelig. Nå er det tre uker til jeg skal tilbake på skolen, selv om det er noen oppgaver som skal gjøres unna i jula også.. Får se på dem på nyåret.. Nå er det fri og kos og Marius og venner og god mat som står i fokus (:

Usikker tolkestudent

11.desember er det juleferie! Det blir godt. Dette har vært tidenes semester, og da tenker jeg ikke bare positivt. Det har vært hardt! Mye å gjøre! Nesten ikke fritid! Det har vært tider jeg har vært nær ved å gi opp, men så har det kommet praksisperioder som har fått meg til å revurdere, og så har det gått bra igjen et par uker. Jeg er så fryktelig skolelei og jeg er fremdeles ikke sikker på at det er tolk jeg skal jobbe som, for fullt. Er så mye andre ting jeg vil gjøre også, kombinert med tegnspråkkompetansen jeg har tilegnet meg. Tolking er gøy og utfordrende, men også fryktelig slitsomt. Det renner over av og til. Jeg snakket med ei som gikk noen klasser over meg da jeg gikk i første, hun fortalte at hun ikke var sikker på om det var tolk hun ville bli, før hun var i siste praksisperioden, ganske langt ute på våren, bare et par mnd før hun var ferdig på skolen. Så det er fremdeles håp for meg også!

Skal tolke på skolegudstjenesten i morgen, som tolkestudent. Bare en liten del, men er likevel kjempenervøs. Heh.

Den Lange Dagen.

Kroppen føles tung, men jeg har ikke gått særlig mye i dag. Hodet sprenger. System overload, system overload! Klarer ikke mer! Det er tirsdag og den vanlige tv-dagen, men på tv ser jeg bare håndball. Vi vinner i alle fall, som jeg kan få med meg. Jeg snur meg heller vekk og pakker inn julegaver og håndvasker skjorta til Marius istedet. Snart skal vi henge sammen igjen. Kjøre bil. Sove i samme seng. Og så kan han ha på seg skjorta si igjen, nyvasket. Jeg er fryktelig snill, synes jeg. Han har en ok kjæreste, det tror jeg han også synes.

Nykjærester i 2004.

Lærerne godkjente fordypningsoppgaven vår nå i ettermiddag. Det var godt å høre. Litt fikkel her og der, men det regnet vi med. Mot slutten av arbeidsperioden så vi oss så blind på oppgaven at det var nesten ikke vits i å prøve å trippelsjekke den. Kunne hatt bedre koherens her og der, kunne omformulert noen krokkete setninger.. blabla. Så lenge innholdet er bra, så er jeg fornøyd. Og det var den. Interessant og spennende tema, sa lærerne, og resten av gruppa tittet lurt bort på meg. Gjett hvem som fant tema for oppgaven.. Hirr.

Rett ved nr.16

Det er sex som er tema på Oprah i kveld. Ei dame på 65 forteller om seg selv og mannen sin, som har vært gift i 44 år, og som fremdeles har et kjempebra sexliv. Mye ligger i at de ikke tar det normale i senga hver gang, men at de kommer seg ut i friluft.. De bor nemlig rett ved det 16.hull på en golfbane.. Hehe. Håper jeg er like fyrrig når jeg er 65! :D

Og nei, jeg ser stort sett ikke på Oprah, men dette var litt spennende.. Det er Hotel Cæsar som er min eneste last. Haha!

Jul og god karma

Jul. Jeg ønsker meg masse, men skal slenge inn litt bilder, for en gangs skyld. En av tingene jeg ønsker er faktisk sminke. Sminke. Det er ikke ofte det skjer. Men jeg har nemlig oppdaget fantastiske i.d bare minerals. Mamma bruker det, jeg har sniklånt litt av og til, og jeg blir helt imponert over den gode kvaliteten. Så jeg ønsker meg startsettet. BILDE::::

Jeg ønsker meg også fotostæsj. Har hatt en haug med fotooppdrag nå før jul, og det er så digg å være i gang med fotograferingen igjen! Etter jul kan jeg legge ut noe av de beste jeg tok. Men jeg ønsker meg altså fotostæsj. Denne her, for eksempel. BILDE:::::

Koster bare fem tusen.

Og jeg ønsker meg Marit Larsen til jul. BILDE av søtefinemarit::::

Nå ble jeg svært så materialistisk, men men. Det må jeg få lov til avogtil. Som regel går jeg bare rundt og har god karma, fordi jeg er så snill med folk. Det er helt sant. Hvis jeg finner ei lommebok på gata gjør jeg mitt ytterste for at vedkommende skal få den tilbake så fort som mulig. Og i dag har akkurat det hjulpet meg å få mitt bankkort tilbake. Mistet det etter taxitur hjem natt til søndag, og borte vekk var det. Skulle bestille nytt kort i banken i dag, noe mutt og med hjertet i halsen, men da jeg kom dit med et gammelt bankkort for å legitimere meg, så hun damen en ekstra gang på kortet mitt og stusset veldig. Hva, hva har jeg gjort galt nå, tenkte jeg, og ventet å få ei skyllebøtte rett i ansiktet og gudene vet hva jeg tenkte. Damen reiser seg og henter en konvolutt fra et skap. Der ligger kortet mitt. Hjertet i halsen snudde om til ren, pur lykke og kunne ikke takke dem nok. Det er nok damen som kom innom med kortet, fem minutter før jeg kom inn døra, som jeg skulle takket. Så hvis du leser bloggen (du kan jo gjøre det, for alt jeg vet), så fortjener du en stooor takk. Det var nok min gode karma som reddet meg der. Flaks at jeg er en så god person. Hah.

Monday blues

Greit med små avlukker oppe på tegnspråkloftet med en pc i hver, her kan jeg sove(!), slappe av, se tegnspråkfilmer og sjekke nett, uten at noen ser meg. Den store kirketolk-uka har startet, og vi har nettopp hatt tre timers gjennomgang av sjanger og tegn. Reprise fra i fjor. Men det går bra. Læreren vår er så trivelig og har så rund, trillende, mørk, herlig latter, så jeg sitter hele tiden og håper at noe morsomt blir sagt, slik at han ler litt. Da blir jeg i så godt humør! Med tanke på at jeg kun har sovet 3 1/2 time i natt (samvittigheten gnager meg.. faen), så gjør det godt å høre litt latter.

Åtte minutter igjen. Jeg må nok traske avsted.

Hejj.

Sukk sukk sukk sukk

Det skulle vært en lov som sa at samboere ikke får lov til å bo i forskjellige byer, begge skal ha jobb i en og samme by, og hvis en av dem får en jobb i en annen by, så skal samboeren automatisk også få jobb. Og en leilighet. Og en bil. Og en katt.

Eller en lov som sa at hvis samboeren din er syk, så kan man ikke dra vekk i en ukes tid, man skal holde seg hjemme og pleie kjærligheten og danse klister på stua.

SAYING GOODBYE GETS HARDER AND HARDER EVERY TIME

Jeg vil ha armkroken min tilbake! Urettferdig!

*furteogtrasketilfryserenoghentedetsomerigjenavbenandjerrys
cookiedoughicecream*

*furt*

Overraskels!

Plutselig snek det seg en kald kropp under dyna mi kl07 i morest. Aldri blitt så glad for kalde tær, noen gang. Selv om kroppen sier at jeg fremdeles er syk, velger jeg å høre bare litt på den, og kommer meg litt ut. Kan ikke holde senga hele helga heller.. Eller kan man?

Dette blir ei fin helg.

Is it hot in here, or is it just me?

Jeg koker opp. Innvendig. Marit trodde det verste var over. Marit tok feil. Nå ligger jeg på sofaen med høyt oppi feber og får meg ikke til å gå til sengs. Har gitt beskjed til læreren min at jeg ikke kommer i morgen. Dyktig student. Haha. Kanskje får jeg en god bedring tilbake. Guri er så god, hun.

Jeg håper jeg blir overrasket i helga.

Jeg trenger å smile. Og da kan jeg for eksempel sette på denne;



Bret and Jemaine <3

Men i dag hjelper det ikke så veldig. Æsj. Jeg må få roet kroppen. Jeg vet at jeg trenger å dra hjem til mamma og pappa for å "lade batteriene". Men på et vis vil jeg være her. Jeg håper jo som sagt at jeg blir overrasket.

:(

Han sa han skulle komme hjem, men han gjør ikke det likevel..

12. DESEMBER. Det er enda ei uke, det.

You smell nice.

I alt julestyret begynner jeg plutselig å tenke på lukter. Kom til å tenke på at jeg knytter visse personer til en viss type lukt. Stort sett kommer det til personer som står meg, eller har stått meg nær. Når en person går forbi meg og jeg lukter for eksempel parfymen til han jeg var sammen med på videregående, da faller jeg plutselig tilbake til kjellerstua til foreldrene hans, vi drikker julebrus og ser Kurt Nilsen synge på idol. Vi sitter så tett sammen, at hele ham lukter akkurat slik som det gjør når jeg nå går forbi en villt fremmed, som bruker samme parfyme som han gjorde for mange år siden. Til og med hjertebanket dukker opp et kort sekund. Det er merkelig. At en enkel lukt skal ha så mye å si. Og det trenger ikke bare være parfyme. Hårvoks, såpe, ja, tilogmed lukten av en spesiell type middag. Er det fordi minnene fra den tiden fortsatt er så sterke? Eller vil jeg alltid koble disse luktene opp mot spesielle personer som en gang i tiden betydde mye?

Jeg lurer på om han fortsatt bruker den.

Sykedag nr.2

Vært og fargelagt meg hos Thor i dag. Fresha opp blomsten på leggen. Sånn out of the blue. Gøy. 

Etterpå så jeg Mamma mia med Ina og Andrea. Fotoshoot med Ina på brua. Skikkelig feel good etterpå. Smilte da jeg gikk hjem, selv om foten svir litt. (: 

Skriblerier

Det er både en god og trist følelse når du møter på noen du en gang kjente så godt, men som gradvis har forsvunnet fra livet ditt, men når du tilfeldig møter vedkommende, kanskje vandrende i gata, akkurat som deg selv, og som setter i det samme varme smilet som du kjenner så godt igjen fra gamle dager, og da tenker du at personen kanskje ikke er så forandret likevel. Det veksles kanskje bare noen få ord, hei går det bra, ja faktisk, jeg har det så fint, å så bra, det var trivelig å høre, det er sånn det skal være. Det er litt av det gode, gamle igjen, du tenker at du bare vil klemme og klemme, det vil kanskje den andre også gjøre, og selv om det kanskje ikke blir gjort, så gjør det godt å tenke på. 

Utfordret

For første gang har jeg blitt utfordret. Litt mer aktivitet på bloggen, og utfordringene kommer strømmende! Ser frem til enda flere.. hehe. But, here goes;

1. Du må linke til den bloggen som tagget deg - Silje  :)
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv
3. Tagg andre blogger..

Seks (u)interessante fakta om meg:

1. Jeg ser alltid Hotel Cæsar, dersom jeg har muligheten til det (hysj). 
2. På det meste går jeg 1,5 mil om dagen, og har egentlig ikke gode nok sko til å gjøre det..
3. Ryddemani når Marius er hjemme, rotekopp når jeg er alene. 
4. Jeg har ikke hatt min naturlige hårfarge siden jeg var 10. 
5. Var med søstra mi på speiderleirer kun for å treffe gutter. Ikke var jeg speider heller.
6. Jeg har blitt sammen med Marius 3 ganger. :)

Nye folk å sende denne til.. 

Guru
Siri Malene
Eli

Hehe. 

Desember!

Selv om jeg stort sett er stressa i desember, så finnes det noen gleder.:

Jeg stakk innom butikken og kjøpte inn stort nå nettopp. Så selv om jeg ligger med feber og halsvondt, har fire oppgaver som må jobbes på, så tar jeg meg en pause og koser meg nå. :) 

Søndag

Det er søndag og han har dratt igjen. Tilbake sitter Marit i sofaen, med Photoshop og sår hals. Nå gjør det så vondt at jeg snart ikke har noe tale, så da er det bare å konvertere til mitt andrespråk, tegnspråk. Etter praksis så har jeg virkelig fått kjørt både taletolkingen og tegnspråktolkingen, og spesielt tegnspråket har blitt mye bedre. Det er gøy. Lurer på hvordan jeg er, sånn tolkemessig sett, etter langpraksis i februar-mars... da går det nok fort, da! 

Jeg har sovet mye etter jeg kom hjem fra Drammen. Planen var å sove hele helga, men siden jeg bor i blokk og folk ikke tar hensyn, så blir det gjerne ikke sånn. Øreproppene har blitt brukt ofte de siste dagene. Gi meg ro! Skulle til Storås også, men kroppen kom seg ikke avgårde. Veldig lei meg for det nå. Men jeg fikk klemt masse på Marius, og jeg fikk møtt noen andre fine mennesker, og sunget litt Paramore, så det var en grei trøst. Vit at jeg savnet å ikke kunne gi deg en klem, Magnisøta. Men ser at det var en vellykket kveld, selv uten mitt nærvær.. :) 

Snart er det 1.desember. Jeg skal kjøpe julebrus. (: 

Praksis.

Har et par avkoblingstimer etter å ha tolket i praksis i hele dag. Hjernedød underholdning på TV2, hurra for tirsdager. Det hjelper på! Får tankene mine på andre ting enn tolkesituasjoner..

Jeg fikk besøk i fritiden min i går kveld.
Mariusmariusmariusmariusmarius <3
Hurra for firmabil og en halvtimes kjøretur unna Oslo!

Onsdag kveld har jeg også fri. JEI :D

Søndag

Det ble sent i går. Jeg våkner til telefonen, Marius og Thor og Inger, alle på en gang, ringer meg. Shit, det er mye prat og latter. Litt lei meg for å ikke være sammen med dem. Kjenner at jeg savner Marius. Legger på etter en halvtimes prat, og kommer meg opp av senga. Hører på radio og småsynger i dusjen. Henter frem cola-flaska fra kjøleskapet, og setter meg med morgenkåpe og cola og saltkjeks og havregrøt, nå Marit, nå må du våkne og ikke være så fyllesyk. Bestemmer meg for at det er siste gangen jeg drikker meg full på hjemmelaget vin, og at det er siste gangen jeg blir med på nachspiel og ikke kommer meg hjem og i seng før klokka fem. Det blir sikkert ikke siste gangen. Klokka er halv tre og jeg har mange ting som må gjøres før jeg drar. Men sitter fremdeles i morgenkåpa og har ikke så veldig lyst til å reise på meg og gjøre noe. Jeg vil aller helst bare drikke cola, våkne, se litt på tv.. altså ingenting. Jeg vil gjøre ingenting. 

Nattog til Drammen i kveld. Det kan bli spennende.. 

Marit gjør gjesteopptreden i dag og i morgen. Skynd dere! It's a once in a lifetime opportunity! ;) Og da går det også an å sjekke ut Indiskas Jewels of India, som jeg har postet bilde av her. Det er anerkjente designere fra India som har designet unike plagg til Indiskas kolleksjon. Fantastisk mye fint, spesielt den blå kjolen. Jeg gleder meg vel aller mest til å jobbe med alle de fine jentene igjen. :)

Oi, moteblogg. 

Bursdagbursdagbursdag

Selvfølgelig måtte han på jobb-tur til Tyskland. Gratulerer med dagen, søtn. Jeg savner deeeeg.

Nuss. 

Brann

Da jeg gikk til bussen i går for å komme meg på jobb, møtte jeg dette i Søndre gate; 

Bare at da jeg var der, sto den i full fyr, og det hadde enda ikke kommet noen brannbil eller politi. Jeg hørte to høye smell, var nok noen tanker som eksploderte. Jeg så en mann som sprang forbi bilen akkurat i det det smalt. Skummelt. Flammene sto høyt, og røykskyen bare vokste og vokste. Etter å ha stått forskremt og sett på dette her, kom det en brannbil. De trengte bare å kjøre 100 meter eller så.. Var rett nedi gata. Jeg så at de slukket brannen, og roet meg litt ned. Hva er det med meg og branner? Det er ca et år siden jeg opplevde dette;

Da satt jeg ved kjøkkenvinduet hos ei venninne i Oslo, og var vitne til at brannen startet i en leilighet på tvers av den jeg satt i. Vi så rett inn til kjøkkenet fra der vi satt, og plutselig sto flammene høyt over vinduet, og det knuste. Det var helt sinnsykt, en surrealistisk opplevelse. Det var i samme bygg, så vi ble evakuert og måtte stå ute i gata og vente på brannbiler og politi. Det var en gammel bygård på St.Hanshaugen, og de var redde for at brannen skulle spre seg. Mange sto ute i sokkelesten. Det var november. Heldigvis ble ingen skadet, fordi vi var flinke til å få alle i bygården ut, og var raske til å ringe brannvesen og politi. Jeg var skjelven i mange uker etterpå.

Kunne nok aldri blitt brannmann, jeg. 

Hvilende nattevakt?

Hah.
Ikke når det er internett på kontoret.
Og Marit glemmer tida.
Og sover fire timer. 
Jeg vil legge meg.

Jeg vil sove i en merkelig stilling. 
Kanskje i skje.

Men det går ikke.

Jeg må på skolen. Æsj.

Typisk.

Det er så typisk. Det snør og snør og snør (tiddelibom), og spesielt mye når jeg må ned til byen en tur. Snøen er våt og glatt, og det er ekkelt å komme seg ned bakken fra der jeg bor. I tillegg blåser det litt, motvind selvfølgelig, og jeg har på meg, ved en feiltakelse, mascara. Vel inne på biblioteket i byen får jeg mange rare blikk, men tenker ikke særlig over det. Kan jo ikke være mascaraen, da hadde jeg merket det. Trodde jeg. Kommer opp trappa og til et bord der gruppa mi sitter, og joda. Ansiktet mitt er full av svarte flekker. Jentene ved bordet fniser, og prøver å fortelle meg hvor flekkene er. Gnikker og gnur på ansiktet, uten speil. Til slutt ser jeg tilnærmet normal ut igjen, bare uten sminke. Just my luck. Jeg burde kjøpe meg vannfast. I går.

Det typiske er at med en gang jeg kommer hjem fra byen og nettopp har tørket, ser jeg at det har sluttet å snø. Kunne ikke tenkt på det litt tidligere, da??

Hrmf.

Ivar!

Jeg liker å være sosial. Spesielt når været ute er skikkelig dårlig, og vi møtes på kafé og tar en kopp kaffe i varmen og prater om alt og ingenting. Ekstra stas er det når det er folk jeg ser sjeldent. Ivar <3

70talls-fest for noen år siden :) Vi danser Jump on it!

Ivar var en av mine beste venner på videregående. Han visste å sette meg på plass når jeg tråkket over streken, og visste å gi meg en klem når jeg trengte det, men ikke nødvendigvis sa det høyt. Nå går han på filmskolen i Lillehammer. Flinkis. Og han er fortsatt samme gode som for fem år siden.

Pappa

Pappa har bursdag i dag.


Hipp hurra!

SUKK.

Jeg har dårlig samvittighet.


Jeg er nattevaktsvikar, og kan nesten aldri ta vakter. Spesielt ikke denne måneden, tror jeg har sagt nei til hver forespørsel jeg har fått. Det har vært et par stykker.. Marit, tidligere superfleksibel-marit, har nå blitt til kanikke-marit.

Men hei. Denne gangen fikk jeg melding EN TIME FØR vakta startet. Jeg hadde akkurat kommet inn døra da meldingen tikka inn. Da hadde jeg hatt skole, fotoarbeid, møter og tolkeoppdrag bak meg den samme dagen. Jeg var sulten og måtte ha mat. Hadde jeg sagt ja måtte jeg bare ha snudd i døra og gått ned til bussen igjen. Jeg kunne jo ha gjort det, men hvor sliten hadde jeg vel ikke vært i morgen, når jeg måtte ha dratt direkte til skolen etter vakta? Likevel fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg måtte sende sjefen en mail og forklare hvor travelt vi faktisk har det i november.

Trenger jeg egentlig å ha dårlig samvittighet? Det er jo skolen som er det viktigste nå, er det ikke? Og tolkeoppdrag? Og slappe av mellom slagene? Jeg må jo få lov til å puste mellom øktene, ikke sant? Og lage meg middag? Må jeg være superfleksibel uansett, og gjøre alle til lags?

Huff. Jeg har en ekkel følelse i magen.

Søndag med snø!

Ikke et bilde fra i dag, men jeg syns det passer så bra for å beskrive den gode følelsen med snø. Dette tok jeg fra klasserommet i 2003;



Like kjipt i dag som forrige søndag, men denne gangen fulgte jeg med nedover frivillig. Nå blir han borte i to uker i strekk.. Jeg trenger definitivt sosialisering, kan ikke sitte inne hver kveld og sture.. Det går bare ikke.

Det begynte å snø i dag, sånn skikkelig. Jeg er veldig glad i snø, i alle fall på starten av vinteren. Liker å gå i snøen, når det bare snør og snør. Pluss at det blir mye lysere. Snø er så mye bedre enn regn! Så jeg gikk ikke rett hjem etter gutten tok bussen til flyplassen, jeg gikk videre opp til Narvesen, kjøpte meg en kopp med kaffe (enda en), og gikk videre. Gå i snøen <3 Det har lagt seg nå, får håpe det ligger litt til. Men jeg er småskeptisk til å gå ned bakkene på Møllenberg på vinteren. Det har jeg ikke prøvd noe særlig før.. Så det skal bli spennende!

Dette har vært ei kjempefin helg. Middag hos venner, konserten med The Cardiac Arrest (som var veldig fint!), fotooppdrag på Festningen, masse masse kos, trivelig kafètur med fine mennesker, gåturer, pizza på døra, og sist, men ikke minst; en pose Smash. Det eneste kjipe med slutten av helga er turen ned til flybussen. Fysj og fy!

Helg <3

Lørdag.

Jeg takler ikke sentrum på lørdager. Fysj. Mas og kjas og folk som ikke greier å se seg om når de går rundt, slik at jeg må gå i sikksakk konstant, få vondt i føttene, og forbanne samtlige mennesker som kommer inn til byen for en såkalt shoppelørdag. Hele Sør-Trøndelag fylke var inne på Trondheim Torg i dag. Jeg lover! Kanskje tilogmed noen fra Møre. Er så fryktelig glad for å ha kommet meg hjem nå, her er det fred og ro. Fred og ro frem til i kveld, that is. Da er det konsert!

Ja forresten. Måtte ringe politiet i går. En gjeng med 18-19 åringer, 10-12 stk som begynte å slåss rett utenfor døra mi. Jeg var hjemme alene, med hjertet i halsen. De var MANGE. Fikk ringt 112 og gitt beskjed, da hadde de ikke begynt å slåss enda, var bare mye kjefting osv, men jeg sa til dama på sentralen at de nok kommer til å slåss snart. Og det gjorde de. Rett etter jeg la på hørte jeg det første slaget, og en gutt gikk i bakken. Det var han det gikk utover. Hørte bare folk som ropte "drep ham! drep ham!" Midt på hovedveien! Skjønner ikke at folk ikke kan løse sine problemer uten å slåss.. Det er så fryktelig unødvendig! Politiet kom ganske kjapt, og fikk ordnet opp. Bra med politi :)

Action! YEAH! Men var ikke høy i hatten mens det foregikk..

Du asså!

Marit, slutt å lese gjennom gamle dagbøker fra videregående.

DET ER IKKE BRA FOR DEG.

Ferdig!

Vi har skrevet ferdig fordypningsoppgaven vår. Ikke til å tro! Vi har levert til veiledning, så nå er det bare å krysse fingrene og håpe at det ikke er stort vi må endre. Er bare helt utrolig glad for at hovedarbeidet er gjort og ferdig. Ikke mer arbeid i kantina i mangel på lesesalplasser på skolen, hvor vi sitter dag ut og dag inn og skriver og skriver og skriver og skriver. Det føles godt. Så får vi håpe oppgaven blir godkjent når vi leverer den inn neste fredag. Krysser fingre og tær for det!

Jeg har fått mitt første tolkeoppdrag som frilans, spennende! I tillegg skal jeg tolke helt alene. Skummelt, men det går nok bra. Har vært observatør på samme oppdraget tidligere, så føler meg trygg på at jeg får til dette bra.

2 uker undervisning, 1 uke praksis i Drammen, 1 uke kirketolking.. Og bare én innlevering til.. Og så er det juleferie. :D

Onsdag!

Fine dagen.

Sykkel er et fantastisk fremkomstmiddel. Selv om jeg ikke har noen gir på min, og bakkene kan bli litt vel tunge, slik at jeg må gå av og trille den opp, så er den så utrolig fin. Har blitt så vant med at det tar 45 minutter å gå til skolen fra meg, men på sykkel blir tiden halvert. Herlig. I tillegg blir det en god treningsøkt siden sykkelen er så tung, og jeg bor på toppen av Møllenberg. Og når kroppen har fått roet seg, så er den full av energi! Nesten så jeg må gå meg en tur til etterpå.


I helga leste jeg ferdig Darlah av Johan Harstad. Boka handler om tre ungdommer som vinner en tur til månen. På månen skjer de merkeligste ting.. Da min bedre halvdel brukte hele natta på å spille inn låter til myspace-siden til bandet, bestemte jeg meg bare for å lese den ferdig. Sovnet da jeg hadde igjen 50 sider, men leste videre da han dro på bandøving igjen dagen etter. For en fantastisk spennende bok! Det står at den er en barne- og ungdomsroman, og det merkes at han skriver for en litt yngre leserskare, men utover i boka, spesielt i del 2, blir den bare skumlere og skumlere. En skikkelig grøsser ute i verdensrommet, anbefales på det varmeste!

Jeg kan egentlig anbefale alt Johan Harstad har skrevet, han skriver på en veldig fengslende måte, som gjør at man ikke kan legge boka fra seg. Kjempeflink forfatter, og bare 27 år! De første bøkene skrev han faktisk da han bodde i kollektiv på Møllenberg, etter det jeg vet.. Min favorittbok "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?" er skrevet i mitt nabolag. Morsomt å tenke på. (:

Tirsdag.

En skikkelig kjip skrivedag på skolen, og jeg går frustrert hjemover. Gleden er stor da jeg i postkassen oppdager en fin liten konvolutt med stempel "Australia" på. Hege! Jeg blir så glad, og løper inn døra for å få åpnet den. Inni finner jeg dette;


Jeg leser kortet jeg får, og der står det så mye fint. Jeg blir plutselig sippeguri og lar all frustrasjon slippe løs, litt fordi dagen har vært så kjip, litt fordi jeg føler at alle mine gode venner er så altfor langt unna når jeg trenger dem som mest, men mest fordi jeg ble så glad for at den dumme dagen ble så bra tilslutt. Og det på grunn av en liten pakke fra Australia.