Hei, 2009.

Nyttår 08/09 var veldig fin. Vi inviterte Thor-Erik og Silje på vegetarmiddag, jeg lagde nøttebiff, fløtepoteter og kålrotstuing fra bunnen av, med et veldig bra resultat. Trivelig å ha skikkelig bra middag på nyttårs, og vegetarisk, ikke minst! Det ble selvfølgelig fest etterpå med litt flere folk, helt syke raketter på festningen, og nachspiel til klokka fem. Bare flotte folk! Bilder:

Middagsgjestene

Shit, jeg liker dere veldig!

Jeg går inn i det nye året med blandede følelser. Det er så mye som skjer de neste månedene, at jeg tør nesten ikke tenke på det. Jeg er redd for å bli utbrent. Er full av dårlige magefølelser for det meste. Jeg er redd for at jeg stryker på eksamenene mine. Jeg er redd for at jeg ikke er god nok. Det var jo ikke tolk jeg skulle bli i utgangspunktet, det skjedde jo bare tilfeldig, er jeg fokusert nok til å bli så flink som jeg ønsker? Jeg håper praksis endrer dette. Krysser fingrene. Jeg går inn i 2009 uten å vite noe som helst, jeg har ikke kontroll, og jeg hater det skikkelig. Hva har skjedd med meg til jul 2009? Jeg er ferdig utdannet i juni, men kommer jeg til å jobbe som tolk? Jeg aner virkelig ikke. Vil heller ikke tilbake til skolen. Jeg vil helst ha to uker mer fri. SUUUUKKKK. Fin start på det nye året, gitt.  

På den positive siden så var 2008 var veldig bra, selv om det har vært mye styr med skolen. Hvis jeg utelukker skolen en liten stund, så har året utelukkende vært positivt. Jeg oppdaget og forelsket meg i Marius på en helt ny måte, etter å hatt et kjempedårlig år i 2007, hvor vi i en lang periode ikke var kjærester heller. Det skjedde mye tull. Men 2008 var bare fyllt med kjærlighet og samboerskap, selv om det plutselig ble ny jobb i Oslo og pendling og hele pakka. Men det har bare gjort til at vi er mer kjærester enn før, og tar ikke hverandre for gitt. Og det er veldig, veldig fint.  

Kjærester også i hele 2009 :)

I 2009 skal jeg prøve å bli mer sosial, for det er noe jeg har savnet i 2008. Jeg har ikke sett vennene mine så mye som jeg har ønsket, mye pga bacheloroppgaven på skolen. Har nesten ikke gjort annet. Jeg skal ned noen kilo, som jeg sier hvert år, så jeg skal fortsette å gå til skolen når jeg har anledning til det. Digg å ut og gå, høre på radioen og la tankene vandre. Det er en god start på dagen. Jeg har også startet med Purely Greens, etter et lite push fra Silje, så får håpe kroppen blir i bedre humør enn den har vært det siste halvåret. Skal spise bedre mat. Kutte ut kjøttet, men ikke fisken. Yogatimene skal det også bli mer av. Det gjør godt både for kropp og sjel. Og så skal jeg reise mer hjem til Sletvika. Savner alltid å være hjemme, og det ble ikke særlig mange turer hjem i sommer/høst. Noe mer? Ja, fokusere myyye på fotografering, bli flinkere teknisk. 

Mye på hjertet i dag! Det er nok fordi det er en 10-siders oppgave i yrkesetikk som venter på meg.. 

Dagen før dagen

Guttene har funnet frem fifa09, så de blir nok sittende i kveld. Jeg har vasket badet og kjøkkenet, i morgen er det nyttårsaften, og da er det greit at det ser fint ut her. Vi får besøk! På med finkjolen! Det skal bli trivelig med rødvinsgløgg, vegetarmiddag og sprudlevann klokka tolv. Tror ikke det blir noe særlig hæla i taket, men det er jo ikke det som er viktig heller. Det som er viktig er å være med folk som man liker og setter pris på.

Det var ett år vi hadde skikkelig kanonfyllanyttårsaften, da sovnet jeg og Marius i senga til en kompis klokka ett, og hadde tidenes bakrus dagen derpå. Det skal ikke gjenta seg. 

Dette er før vi forsvinner inn i drømmeland.. Nyttår 04/05. Og jeg drikker hvitvin fra en kopp. Hehe. 

Og dette er dagen derpå..Hihi. 

Jeg kom meg ikke til sengs før klokka sju i morest. Da kastet jeg restene av nachspielet ut. Da var det på tide å sove. Jeg sovnet med en gang, og regnet med at søvnen kom til å bli langvarig, men jeg våknet til vanlig ferie-tid, klokka tolv. Jeg sitter altså nå og halvsover i sofaen klokka ni på kvelden. Hjalp ikke akkurat med tung middag hos svigerbestemor Eli, selv om det jo var trivelig. Blir så sigen av så mye mat - nå er jeg glad middagsselskapene (og jula) er over. Nå er det bare en dag igjen av året, så starter det nye - med blanke ark og fargestifter til. 

Trondheim!

Nye gaver har fått sin plass i huset, sjokoladen er nesten tom, vi er godt plassert i vårt favorittmøbel(sofaen), jeg er ti kilo tyngre etter all julefettet, og enda er ikke julen over. Brangelina er på TV. I morgen er det julemiddag hos mariustante og mariusonkel og mariussøskenbarn. Jeg håper de serverer mest mulig vin og minst mulig fett.

I Trondheim er det ikke snø, det var det ikke i Sletvika heller. I Buvika, derimot, langt der oppe, der var det både is og snø. Men vi gikk aldri tur. Vi kjørte heller tur.. I VÅR NYE BIL. Det er julegaven sin, det. Rettelse; Marius ga julegave til seg selv. Men jeg får da god bruk for den jeg også.

Den er vakker, jeg vet. 

Og hva fikk jeg til jul av svigers? Bok. "Veien til førerkortet". Hahaha! 2009 er året jeg visstnok skal bli en jævel på kjøreteori og vel..kjøring. Alright. Men Audien får jeg ikke kjøre. Jeg får heller ikke drikke i den. Eller spise i. Jeg er som ei dukke som sitter pent. Sukk. Men fin er den! 

Ingri, du er fin. 

Katter og baking.

Mamma fikk for noen måneder siden, tak i to utrolig flotte rasekatter! De er søsken, Tara er av rasen abyssiner og Amber er somali. Somali er den langhårede varianten av abyssinere, og det kan skje at et kull består både av abyssinere og av somali. Abyssinere er korthårede, somali er langhårede, og de er ganske små, de er som halvvoksne kattunger hele livet. Pelsen er gylden brun med litt mørkere i tuppene, og pelsen er tett og glatt. Man tror rasen kommer fra Etiopia, men også mulig at den er fra Asia, på grunn av pelsen. Rasen er fryktelig nysgjerrig, og trenger masse oppmerksomhet. Veldig aktiv og leken, og spretten! Ofte man ser kattene våre klatre oppe på gardinstanga på stua, og enten leke eller legge seg der for å sove... De er dessuten utrolig snille, og oppfører seg mer som hunder enn katter. Stor personlighet har de også!

Bilderbilderbilder:







Og hva annet har jeg gjort i dag, bortsett fra å leke med katter?



Pepperkaker! Og da pappa kom inn med grantre for å se om det passet i stua, da kom plutselig stemningen. Jesssss.

Mjau.

Amber sier hei.

Det er virkelig hjemmelørdag når jeg har gløgg i koppen, og når "Med hjartet på rette staden" er på TV. Og det gjør meg ingenting. Koser meg!

Hutre.

Det viser plussgrader ute i Trondheim by, men jeg kom nettopp fra ei uke i Oslo, og her i leiligheten vår var all varme skrudd av. Fingrene mine fryser mens jeg skriver dette. Prøver å holde varmen, og snart skal jeg finne dyna. Kald den også, forståelig nok. Tilbake i Oslo er det et varmt gulv, en stor og god seng, med en varm og god gutt oppi. Kjipt å dra nå. Men nå har jeg hjemlengsel. Jeg har ikke vært hjemme på Agdenes siden i sommer. Som jeg har sagt mange, mange, maaange ganger tidligere; Dette har vært et møkkslitsomt semester. Det er godt med fri nå, jeg kan ikke få sagt det mange nok ganger heller. Gjør unna de siste RAFT-forberedelsene nå før jul, studentene skal jo på Åre-tur etter nyttår, og jeg har ansvar for hvem som melder seg på og skal skrive de opp på ei liste med navn, alder, student/ikke student, medlem/ikke medlem, hørende/døv, mailadresse og telefonnummer. Blir litt rotete i hodet av listeoppsett, men det må jo gjøres. Spesielt siden jeg har vært så sløv at jeg kun har skrevet opp navnene på forhånd, for å holde styr på hvor mange de er. "Detaljene gjør jeg senere", tenkte jeg hele tiden, og "senere" er nå. Da må det ei våkennatt til. Ikke at det gjør meg noe. Natta er fin. Nå begynner jeg å bli litt varmere i fingrene også. Hjelper å skrive masse tull. Avslutter med et deilig påskebilde av Sletvika, fineste sted på jord; 

Får en til å ønske seg dit, ikke sant? God natt. 

Middagskos.

Det er sykt digg å være hverdagskjæreste igjen! Marius nærmest hoppa av glede da jeg ringte ham mens han var på jobb, og lurte på om jeg skulle begynne å lage middag. Tidenes klem da han kom inn døra og så at maten var klar. Haha! Så utrolig fint.

Kjærester på en mandag. Bedre blir det ikke. :)))

Imogen Heap - Just for now

Jeg tar bloggepause i helga - nå er det kjærestetid! Se på Imogen Heap imens, dette er en helt rå live-versjon av "Just for now". Nydelig låt, og kult fremført.


Quit kicking me under the table ;)

Juleferie.

Tolkingen på gudstjeneste gikk bra, til tross for at jeg glemte å føde Jesusbarnet.. En flott avslutning på det hardeste semesteret hittil, og vi samlet oss, både 2.- og 3.klasse, for julekjeks, kaffe og leker! Det var som en avslutning for ungdomsskoleelever, men det var fryktelig trivelig. Nå er det tre uker til jeg skal tilbake på skolen, selv om det er noen oppgaver som skal gjøres unna i jula også.. Får se på dem på nyåret.. Nå er det fri og kos og Marius og venner og god mat som står i fokus (:

Usikker tolkestudent

11.desember er det juleferie! Det blir godt. Dette har vært tidenes semester, og da tenker jeg ikke bare positivt. Det har vært hardt! Mye å gjøre! Nesten ikke fritid! Det har vært tider jeg har vært nær ved å gi opp, men så har det kommet praksisperioder som har fått meg til å revurdere, og så har det gått bra igjen et par uker. Jeg er så fryktelig skolelei og jeg er fremdeles ikke sikker på at det er tolk jeg skal jobbe som, for fullt. Er så mye andre ting jeg vil gjøre også, kombinert med tegnspråkkompetansen jeg har tilegnet meg. Tolking er gøy og utfordrende, men også fryktelig slitsomt. Det renner over av og til. Jeg snakket med ei som gikk noen klasser over meg da jeg gikk i første, hun fortalte at hun ikke var sikker på om det var tolk hun ville bli, før hun var i siste praksisperioden, ganske langt ute på våren, bare et par mnd før hun var ferdig på skolen. Så det er fremdeles håp for meg også!

Skal tolke på skolegudstjenesten i morgen, som tolkestudent. Bare en liten del, men er likevel kjempenervøs. Heh.

Den Lange Dagen.

Kroppen føles tung, men jeg har ikke gått særlig mye i dag. Hodet sprenger. System overload, system overload! Klarer ikke mer! Det er tirsdag og den vanlige tv-dagen, men på tv ser jeg bare håndball. Vi vinner i alle fall, som jeg kan få med meg. Jeg snur meg heller vekk og pakker inn julegaver og håndvasker skjorta til Marius istedet. Snart skal vi henge sammen igjen. Kjøre bil. Sove i samme seng. Og så kan han ha på seg skjorta si igjen, nyvasket. Jeg er fryktelig snill, synes jeg. Han har en ok kjæreste, det tror jeg han også synes.

Nykjærester i 2004.

Lærerne godkjente fordypningsoppgaven vår nå i ettermiddag. Det var godt å høre. Litt fikkel her og der, men det regnet vi med. Mot slutten av arbeidsperioden så vi oss så blind på oppgaven at det var nesten ikke vits i å prøve å trippelsjekke den. Kunne hatt bedre koherens her og der, kunne omformulert noen krokkete setninger.. blabla. Så lenge innholdet er bra, så er jeg fornøyd. Og det var den. Interessant og spennende tema, sa lærerne, og resten av gruppa tittet lurt bort på meg. Gjett hvem som fant tema for oppgaven.. Hirr.

Rett ved nr.16

Det er sex som er tema på Oprah i kveld. Ei dame på 65 forteller om seg selv og mannen sin, som har vært gift i 44 år, og som fremdeles har et kjempebra sexliv. Mye ligger i at de ikke tar det normale i senga hver gang, men at de kommer seg ut i friluft.. De bor nemlig rett ved det 16.hull på en golfbane.. Hehe. Håper jeg er like fyrrig når jeg er 65! :D

Og nei, jeg ser stort sett ikke på Oprah, men dette var litt spennende.. Det er Hotel Cæsar som er min eneste last. Haha!

Jul og god karma

Jul. Jeg ønsker meg masse, men skal slenge inn litt bilder, for en gangs skyld. En av tingene jeg ønsker er faktisk sminke. Sminke. Det er ikke ofte det skjer. Men jeg har nemlig oppdaget fantastiske i.d bare minerals. Mamma bruker det, jeg har sniklånt litt av og til, og jeg blir helt imponert over den gode kvaliteten. Så jeg ønsker meg startsettet. BILDE::::

Jeg ønsker meg også fotostæsj. Har hatt en haug med fotooppdrag nå før jul, og det er så digg å være i gang med fotograferingen igjen! Etter jul kan jeg legge ut noe av de beste jeg tok. Men jeg ønsker meg altså fotostæsj. Denne her, for eksempel. BILDE:::::

Koster bare fem tusen.

Og jeg ønsker meg Marit Larsen til jul. BILDE av søtefinemarit::::

Nå ble jeg svært så materialistisk, men men. Det må jeg få lov til avogtil. Som regel går jeg bare rundt og har god karma, fordi jeg er så snill med folk. Det er helt sant. Hvis jeg finner ei lommebok på gata gjør jeg mitt ytterste for at vedkommende skal få den tilbake så fort som mulig. Og i dag har akkurat det hjulpet meg å få mitt bankkort tilbake. Mistet det etter taxitur hjem natt til søndag, og borte vekk var det. Skulle bestille nytt kort i banken i dag, noe mutt og med hjertet i halsen, men da jeg kom dit med et gammelt bankkort for å legitimere meg, så hun damen en ekstra gang på kortet mitt og stusset veldig. Hva, hva har jeg gjort galt nå, tenkte jeg, og ventet å få ei skyllebøtte rett i ansiktet og gudene vet hva jeg tenkte. Damen reiser seg og henter en konvolutt fra et skap. Der ligger kortet mitt. Hjertet i halsen snudde om til ren, pur lykke og kunne ikke takke dem nok. Det er nok damen som kom innom med kortet, fem minutter før jeg kom inn døra, som jeg skulle takket. Så hvis du leser bloggen (du kan jo gjøre det, for alt jeg vet), så fortjener du en stooor takk. Det var nok min gode karma som reddet meg der. Flaks at jeg er en så god person. Hah.

Monday blues

Greit med små avlukker oppe på tegnspråkloftet med en pc i hver, her kan jeg sove(!), slappe av, se tegnspråkfilmer og sjekke nett, uten at noen ser meg. Den store kirketolk-uka har startet, og vi har nettopp hatt tre timers gjennomgang av sjanger og tegn. Reprise fra i fjor. Men det går bra. Læreren vår er så trivelig og har så rund, trillende, mørk, herlig latter, så jeg sitter hele tiden og håper at noe morsomt blir sagt, slik at han ler litt. Da blir jeg i så godt humør! Med tanke på at jeg kun har sovet 3 1/2 time i natt (samvittigheten gnager meg.. faen), så gjør det godt å høre litt latter.

Åtte minutter igjen. Jeg må nok traske avsted.

Hejj.

Sukk sukk sukk sukk

Det skulle vært en lov som sa at samboere ikke får lov til å bo i forskjellige byer, begge skal ha jobb i en og samme by, og hvis en av dem får en jobb i en annen by, så skal samboeren automatisk også få jobb. Og en leilighet. Og en bil. Og en katt.

Eller en lov som sa at hvis samboeren din er syk, så kan man ikke dra vekk i en ukes tid, man skal holde seg hjemme og pleie kjærligheten og danse klister på stua.

SAYING GOODBYE GETS HARDER AND HARDER EVERY TIME

Jeg vil ha armkroken min tilbake! Urettferdig!

*furteogtrasketilfryserenoghentedetsomerigjenavbenandjerrys
cookiedoughicecream*

*furt*

Overraskels!

Plutselig snek det seg en kald kropp under dyna mi kl07 i morest. Aldri blitt så glad for kalde tær, noen gang. Selv om kroppen sier at jeg fremdeles er syk, velger jeg å høre bare litt på den, og kommer meg litt ut. Kan ikke holde senga hele helga heller.. Eller kan man?

Dette blir ei fin helg.

Is it hot in here, or is it just me?

Jeg koker opp. Innvendig. Marit trodde det verste var over. Marit tok feil. Nå ligger jeg på sofaen med høyt oppi feber og får meg ikke til å gå til sengs. Har gitt beskjed til læreren min at jeg ikke kommer i morgen. Dyktig student. Haha. Kanskje får jeg en god bedring tilbake. Guri er så god, hun.

Jeg håper jeg blir overrasket i helga.

Jeg trenger å smile. Og da kan jeg for eksempel sette på denne;



Bret and Jemaine <3

Men i dag hjelper det ikke så veldig. Æsj. Jeg må få roet kroppen. Jeg vet at jeg trenger å dra hjem til mamma og pappa for å "lade batteriene". Men på et vis vil jeg være her. Jeg håper jo som sagt at jeg blir overrasket.

:(

Han sa han skulle komme hjem, men han gjør ikke det likevel..

12. DESEMBER. Det er enda ei uke, det.

You smell nice.

I alt julestyret begynner jeg plutselig å tenke på lukter. Kom til å tenke på at jeg knytter visse personer til en viss type lukt. Stort sett kommer det til personer som står meg, eller har stått meg nær. Når en person går forbi meg og jeg lukter for eksempel parfymen til han jeg var sammen med på videregående, da faller jeg plutselig tilbake til kjellerstua til foreldrene hans, vi drikker julebrus og ser Kurt Nilsen synge på idol. Vi sitter så tett sammen, at hele ham lukter akkurat slik som det gjør når jeg nå går forbi en villt fremmed, som bruker samme parfyme som han gjorde for mange år siden. Til og med hjertebanket dukker opp et kort sekund. Det er merkelig. At en enkel lukt skal ha så mye å si. Og det trenger ikke bare være parfyme. Hårvoks, såpe, ja, tilogmed lukten av en spesiell type middag. Er det fordi minnene fra den tiden fortsatt er så sterke? Eller vil jeg alltid koble disse luktene opp mot spesielle personer som en gang i tiden betydde mye?

Jeg lurer på om han fortsatt bruker den.

Sykedag nr.2

Vært og fargelagt meg hos Thor i dag. Fresha opp blomsten på leggen. Sånn out of the blue. Gøy. 

Etterpå så jeg Mamma mia med Ina og Andrea. Fotoshoot med Ina på brua. Skikkelig feel good etterpå. Smilte da jeg gikk hjem, selv om foten svir litt. (: 

Skriblerier

Det er både en god og trist følelse når du møter på noen du en gang kjente så godt, men som gradvis har forsvunnet fra livet ditt, men når du tilfeldig møter vedkommende, kanskje vandrende i gata, akkurat som deg selv, og som setter i det samme varme smilet som du kjenner så godt igjen fra gamle dager, og da tenker du at personen kanskje ikke er så forandret likevel. Det veksles kanskje bare noen få ord, hei går det bra, ja faktisk, jeg har det så fint, å så bra, det var trivelig å høre, det er sånn det skal være. Det er litt av det gode, gamle igjen, du tenker at du bare vil klemme og klemme, det vil kanskje den andre også gjøre, og selv om det kanskje ikke blir gjort, så gjør det godt å tenke på. 

Utfordret

For første gang har jeg blitt utfordret. Litt mer aktivitet på bloggen, og utfordringene kommer strømmende! Ser frem til enda flere.. hehe. But, here goes;

1. Du må linke til den bloggen som tagget deg - Silje  :)
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv
3. Tagg andre blogger..

Seks (u)interessante fakta om meg:

1. Jeg ser alltid Hotel Cæsar, dersom jeg har muligheten til det (hysj). 
2. På det meste går jeg 1,5 mil om dagen, og har egentlig ikke gode nok sko til å gjøre det..
3. Ryddemani når Marius er hjemme, rotekopp når jeg er alene. 
4. Jeg har ikke hatt min naturlige hårfarge siden jeg var 10. 
5. Var med søstra mi på speiderleirer kun for å treffe gutter. Ikke var jeg speider heller.
6. Jeg har blitt sammen med Marius 3 ganger. :)

Nye folk å sende denne til.. 

Guru
Siri Malene
Eli

Hehe. 

Desember!

Selv om jeg stort sett er stressa i desember, så finnes det noen gleder.:

Jeg stakk innom butikken og kjøpte inn stort nå nettopp. Så selv om jeg ligger med feber og halsvondt, har fire oppgaver som må jobbes på, så tar jeg meg en pause og koser meg nå. :) 

Søndag

Det er søndag og han har dratt igjen. Tilbake sitter Marit i sofaen, med Photoshop og sår hals. Nå gjør det så vondt at jeg snart ikke har noe tale, så da er det bare å konvertere til mitt andrespråk, tegnspråk. Etter praksis så har jeg virkelig fått kjørt både taletolkingen og tegnspråktolkingen, og spesielt tegnspråket har blitt mye bedre. Det er gøy. Lurer på hvordan jeg er, sånn tolkemessig sett, etter langpraksis i februar-mars... da går det nok fort, da! 

Jeg har sovet mye etter jeg kom hjem fra Drammen. Planen var å sove hele helga, men siden jeg bor i blokk og folk ikke tar hensyn, så blir det gjerne ikke sånn. Øreproppene har blitt brukt ofte de siste dagene. Gi meg ro! Skulle til Storås også, men kroppen kom seg ikke avgårde. Veldig lei meg for det nå. Men jeg fikk klemt masse på Marius, og jeg fikk møtt noen andre fine mennesker, og sunget litt Paramore, så det var en grei trøst. Vit at jeg savnet å ikke kunne gi deg en klem, Magnisøta. Men ser at det var en vellykket kveld, selv uten mitt nærvær.. :) 

Snart er det 1.desember. Jeg skal kjøpe julebrus. (: 

Praksis.

Har et par avkoblingstimer etter å ha tolket i praksis i hele dag. Hjernedød underholdning på TV2, hurra for tirsdager. Det hjelper på! Får tankene mine på andre ting enn tolkesituasjoner..

Jeg fikk besøk i fritiden min i går kveld.
Mariusmariusmariusmariusmarius <3
Hurra for firmabil og en halvtimes kjøretur unna Oslo!

Onsdag kveld har jeg også fri. JEI :D

Søndag

Det ble sent i går. Jeg våkner til telefonen, Marius og Thor og Inger, alle på en gang, ringer meg. Shit, det er mye prat og latter. Litt lei meg for å ikke være sammen med dem. Kjenner at jeg savner Marius. Legger på etter en halvtimes prat, og kommer meg opp av senga. Hører på radio og småsynger i dusjen. Henter frem cola-flaska fra kjøleskapet, og setter meg med morgenkåpe og cola og saltkjeks og havregrøt, nå Marit, nå må du våkne og ikke være så fyllesyk. Bestemmer meg for at det er siste gangen jeg drikker meg full på hjemmelaget vin, og at det er siste gangen jeg blir med på nachspiel og ikke kommer meg hjem og i seng før klokka fem. Det blir sikkert ikke siste gangen. Klokka er halv tre og jeg har mange ting som må gjøres før jeg drar. Men sitter fremdeles i morgenkåpa og har ikke så veldig lyst til å reise på meg og gjøre noe. Jeg vil aller helst bare drikke cola, våkne, se litt på tv.. altså ingenting. Jeg vil gjøre ingenting. 

Nattog til Drammen i kveld. Det kan bli spennende.. 

Marit gjør gjesteopptreden i dag og i morgen. Skynd dere! It's a once in a lifetime opportunity! ;) Og da går det også an å sjekke ut Indiskas Jewels of India, som jeg har postet bilde av her. Det er anerkjente designere fra India som har designet unike plagg til Indiskas kolleksjon. Fantastisk mye fint, spesielt den blå kjolen. Jeg gleder meg vel aller mest til å jobbe med alle de fine jentene igjen. :)

Oi, moteblogg. 

Bursdagbursdagbursdag

Selvfølgelig måtte han på jobb-tur til Tyskland. Gratulerer med dagen, søtn. Jeg savner deeeeg.

Nuss. 

Brann

Da jeg gikk til bussen i går for å komme meg på jobb, møtte jeg dette i Søndre gate; 

Bare at da jeg var der, sto den i full fyr, og det hadde enda ikke kommet noen brannbil eller politi. Jeg hørte to høye smell, var nok noen tanker som eksploderte. Jeg så en mann som sprang forbi bilen akkurat i det det smalt. Skummelt. Flammene sto høyt, og røykskyen bare vokste og vokste. Etter å ha stått forskremt og sett på dette her, kom det en brannbil. De trengte bare å kjøre 100 meter eller så.. Var rett nedi gata. Jeg så at de slukket brannen, og roet meg litt ned. Hva er det med meg og branner? Det er ca et år siden jeg opplevde dette;

Da satt jeg ved kjøkkenvinduet hos ei venninne i Oslo, og var vitne til at brannen startet i en leilighet på tvers av den jeg satt i. Vi så rett inn til kjøkkenet fra der vi satt, og plutselig sto flammene høyt over vinduet, og det knuste. Det var helt sinnsykt, en surrealistisk opplevelse. Det var i samme bygg, så vi ble evakuert og måtte stå ute i gata og vente på brannbiler og politi. Det var en gammel bygård på St.Hanshaugen, og de var redde for at brannen skulle spre seg. Mange sto ute i sokkelesten. Det var november. Heldigvis ble ingen skadet, fordi vi var flinke til å få alle i bygården ut, og var raske til å ringe brannvesen og politi. Jeg var skjelven i mange uker etterpå.

Kunne nok aldri blitt brannmann, jeg. 

Hvilende nattevakt?

Hah.
Ikke når det er internett på kontoret.
Og Marit glemmer tida.
Og sover fire timer. 
Jeg vil legge meg.

Jeg vil sove i en merkelig stilling. 
Kanskje i skje.

Men det går ikke.

Jeg må på skolen. Æsj.

Typisk.

Det er så typisk. Det snør og snør og snør (tiddelibom), og spesielt mye når jeg må ned til byen en tur. Snøen er våt og glatt, og det er ekkelt å komme seg ned bakken fra der jeg bor. I tillegg blåser det litt, motvind selvfølgelig, og jeg har på meg, ved en feiltakelse, mascara. Vel inne på biblioteket i byen får jeg mange rare blikk, men tenker ikke særlig over det. Kan jo ikke være mascaraen, da hadde jeg merket det. Trodde jeg. Kommer opp trappa og til et bord der gruppa mi sitter, og joda. Ansiktet mitt er full av svarte flekker. Jentene ved bordet fniser, og prøver å fortelle meg hvor flekkene er. Gnikker og gnur på ansiktet, uten speil. Til slutt ser jeg tilnærmet normal ut igjen, bare uten sminke. Just my luck. Jeg burde kjøpe meg vannfast. I går.

Det typiske er at med en gang jeg kommer hjem fra byen og nettopp har tørket, ser jeg at det har sluttet å snø. Kunne ikke tenkt på det litt tidligere, da??

Hrmf.

Ivar!

Jeg liker å være sosial. Spesielt når været ute er skikkelig dårlig, og vi møtes på kafé og tar en kopp kaffe i varmen og prater om alt og ingenting. Ekstra stas er det når det er folk jeg ser sjeldent. Ivar <3

70talls-fest for noen år siden :) Vi danser Jump on it!

Ivar var en av mine beste venner på videregående. Han visste å sette meg på plass når jeg tråkket over streken, og visste å gi meg en klem når jeg trengte det, men ikke nødvendigvis sa det høyt. Nå går han på filmskolen i Lillehammer. Flinkis. Og han er fortsatt samme gode som for fem år siden.

Pappa

Pappa har bursdag i dag.


Hipp hurra!

SUKK.

Jeg har dårlig samvittighet.


Jeg er nattevaktsvikar, og kan nesten aldri ta vakter. Spesielt ikke denne måneden, tror jeg har sagt nei til hver forespørsel jeg har fått. Det har vært et par stykker.. Marit, tidligere superfleksibel-marit, har nå blitt til kanikke-marit.

Men hei. Denne gangen fikk jeg melding EN TIME FØR vakta startet. Jeg hadde akkurat kommet inn døra da meldingen tikka inn. Da hadde jeg hatt skole, fotoarbeid, møter og tolkeoppdrag bak meg den samme dagen. Jeg var sulten og måtte ha mat. Hadde jeg sagt ja måtte jeg bare ha snudd i døra og gått ned til bussen igjen. Jeg kunne jo ha gjort det, men hvor sliten hadde jeg vel ikke vært i morgen, når jeg måtte ha dratt direkte til skolen etter vakta? Likevel fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg måtte sende sjefen en mail og forklare hvor travelt vi faktisk har det i november.

Trenger jeg egentlig å ha dårlig samvittighet? Det er jo skolen som er det viktigste nå, er det ikke? Og tolkeoppdrag? Og slappe av mellom slagene? Jeg må jo få lov til å puste mellom øktene, ikke sant? Og lage meg middag? Må jeg være superfleksibel uansett, og gjøre alle til lags?

Huff. Jeg har en ekkel følelse i magen.

Søndag med snø!

Ikke et bilde fra i dag, men jeg syns det passer så bra for å beskrive den gode følelsen med snø. Dette tok jeg fra klasserommet i 2003;



Like kjipt i dag som forrige søndag, men denne gangen fulgte jeg med nedover frivillig. Nå blir han borte i to uker i strekk.. Jeg trenger definitivt sosialisering, kan ikke sitte inne hver kveld og sture.. Det går bare ikke.

Det begynte å snø i dag, sånn skikkelig. Jeg er veldig glad i snø, i alle fall på starten av vinteren. Liker å gå i snøen, når det bare snør og snør. Pluss at det blir mye lysere. Snø er så mye bedre enn regn! Så jeg gikk ikke rett hjem etter gutten tok bussen til flyplassen, jeg gikk videre opp til Narvesen, kjøpte meg en kopp med kaffe (enda en), og gikk videre. Gå i snøen <3 Det har lagt seg nå, får håpe det ligger litt til. Men jeg er småskeptisk til å gå ned bakkene på Møllenberg på vinteren. Det har jeg ikke prøvd noe særlig før.. Så det skal bli spennende!

Dette har vært ei kjempefin helg. Middag hos venner, konserten med The Cardiac Arrest (som var veldig fint!), fotooppdrag på Festningen, masse masse kos, trivelig kafètur med fine mennesker, gåturer, pizza på døra, og sist, men ikke minst; en pose Smash. Det eneste kjipe med slutten av helga er turen ned til flybussen. Fysj og fy!

Helg <3

Lørdag.

Jeg takler ikke sentrum på lørdager. Fysj. Mas og kjas og folk som ikke greier å se seg om når de går rundt, slik at jeg må gå i sikksakk konstant, få vondt i føttene, og forbanne samtlige mennesker som kommer inn til byen for en såkalt shoppelørdag. Hele Sør-Trøndelag fylke var inne på Trondheim Torg i dag. Jeg lover! Kanskje tilogmed noen fra Møre. Er så fryktelig glad for å ha kommet meg hjem nå, her er det fred og ro. Fred og ro frem til i kveld, that is. Da er det konsert!

Ja forresten. Måtte ringe politiet i går. En gjeng med 18-19 åringer, 10-12 stk som begynte å slåss rett utenfor døra mi. Jeg var hjemme alene, med hjertet i halsen. De var MANGE. Fikk ringt 112 og gitt beskjed, da hadde de ikke begynt å slåss enda, var bare mye kjefting osv, men jeg sa til dama på sentralen at de nok kommer til å slåss snart. Og det gjorde de. Rett etter jeg la på hørte jeg det første slaget, og en gutt gikk i bakken. Det var han det gikk utover. Hørte bare folk som ropte "drep ham! drep ham!" Midt på hovedveien! Skjønner ikke at folk ikke kan løse sine problemer uten å slåss.. Det er så fryktelig unødvendig! Politiet kom ganske kjapt, og fikk ordnet opp. Bra med politi :)

Action! YEAH! Men var ikke høy i hatten mens det foregikk..

Du asså!

Marit, slutt å lese gjennom gamle dagbøker fra videregående.

DET ER IKKE BRA FOR DEG.

Ferdig!

Vi har skrevet ferdig fordypningsoppgaven vår. Ikke til å tro! Vi har levert til veiledning, så nå er det bare å krysse fingrene og håpe at det ikke er stort vi må endre. Er bare helt utrolig glad for at hovedarbeidet er gjort og ferdig. Ikke mer arbeid i kantina i mangel på lesesalplasser på skolen, hvor vi sitter dag ut og dag inn og skriver og skriver og skriver og skriver. Det føles godt. Så får vi håpe oppgaven blir godkjent når vi leverer den inn neste fredag. Krysser fingre og tær for det!

Jeg har fått mitt første tolkeoppdrag som frilans, spennende! I tillegg skal jeg tolke helt alene. Skummelt, men det går nok bra. Har vært observatør på samme oppdraget tidligere, så føler meg trygg på at jeg får til dette bra.

2 uker undervisning, 1 uke praksis i Drammen, 1 uke kirketolking.. Og bare én innlevering til.. Og så er det juleferie. :D

Onsdag!

Fine dagen.

Sykkel er et fantastisk fremkomstmiddel. Selv om jeg ikke har noen gir på min, og bakkene kan bli litt vel tunge, slik at jeg må gå av og trille den opp, så er den så utrolig fin. Har blitt så vant med at det tar 45 minutter å gå til skolen fra meg, men på sykkel blir tiden halvert. Herlig. I tillegg blir det en god treningsøkt siden sykkelen er så tung, og jeg bor på toppen av Møllenberg. Og når kroppen har fått roet seg, så er den full av energi! Nesten så jeg må gå meg en tur til etterpå.


I helga leste jeg ferdig Darlah av Johan Harstad. Boka handler om tre ungdommer som vinner en tur til månen. På månen skjer de merkeligste ting.. Da min bedre halvdel brukte hele natta på å spille inn låter til myspace-siden til bandet, bestemte jeg meg bare for å lese den ferdig. Sovnet da jeg hadde igjen 50 sider, men leste videre da han dro på bandøving igjen dagen etter. For en fantastisk spennende bok! Det står at den er en barne- og ungdomsroman, og det merkes at han skriver for en litt yngre leserskare, men utover i boka, spesielt i del 2, blir den bare skumlere og skumlere. En skikkelig grøsser ute i verdensrommet, anbefales på det varmeste!

Jeg kan egentlig anbefale alt Johan Harstad har skrevet, han skriver på en veldig fengslende måte, som gjør at man ikke kan legge boka fra seg. Kjempeflink forfatter, og bare 27 år! De første bøkene skrev han faktisk da han bodde i kollektiv på Møllenberg, etter det jeg vet.. Min favorittbok "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?" er skrevet i mitt nabolag. Morsomt å tenke på. (:

Tirsdag.

En skikkelig kjip skrivedag på skolen, og jeg går frustrert hjemover. Gleden er stor da jeg i postkassen oppdager en fin liten konvolutt med stempel "Australia" på. Hege! Jeg blir så glad, og løper inn døra for å få åpnet den. Inni finner jeg dette;


Jeg leser kortet jeg får, og der står det så mye fint. Jeg blir plutselig sippeguri og lar all frustrasjon slippe løs, litt fordi dagen har vært så kjip, litt fordi jeg føler at alle mine gode venner er så altfor langt unna når jeg trenger dem som mest, men mest fordi jeg ble så glad for at den dumme dagen ble så bra tilslutt. Og det på grunn av en liten pakke fra Australia.

Mandag.

Buss opp, buss ned. Vente på bussholdeplass, musikk på ørene, fryse seg halvt ihjel. Det var ingen som fortalte meg at det plutselig skulle bli så kaldt! Sitter inne nå, fryser. Prøver å få igjen varmen. Det er ikke lett. Ovnen står på for fullt. Irriterer meg selv over at jeg glemte å kjøpe ben&jerry cookie dough-is. Savn! Fikk så veldig, veldig lyst på. Men sykkellås til 600 kroner har jeg i alle fall kjøpt. Ingen skal komme og stjele sykkelen min, nei. Men hm. Kanskje jeg må på rema og finne en verdig erstatning. 

Is og film er en god plan. 

Søndag.

Du må bli med meg nedover og si hadet, sier han. Som om det er den enkleste tingen å gjøre i hele verden. Jeg sier at jeg har lyst, men at jeg ikke vil, for å gå hjem igjen blir så ensomt. Leiligheten blir ekstra tom når jeg må følge deg nedover, og så gå hjem igjen alene. Ikke tull, sier han, det er like ille for meg som må reise fra deg hele tiden. Vi går nedover, selvfølgelig blir jeg med, jeg er stressa, sier at nå kommer bussen til å gå fra deg, men han tar det helt med ro. Jeg sier at jeg nok stresser for oss begge to. Nei, sier han, det er du som stresser kun for deg selv. Mister jeg bussen, får vi i det minste et kvarter på busstoppet for å kline. Han rekker bussen, selvfølgelig. Et kjapt kyss, hadet, sees på fredag, enda ei uke skal gå uten at vi ser hverandre. Da skjønner vi begge to, at å dra fra hverandre er like ille for oss begge. Vi smiler. Han går på bussen. Vi sees på fredag. 

Snart konsert!

The Cardiac Arrest. 

Fra v.: Magnus, Marius, Thor-Erik, Christian og Dan Ove

Foto: Magnus Alseth - www.magnusalseth.com

The Cardiac Arrest har konsert på Samfundet den 15.nov! Kl.23:59. Alle er gode venner av meg og litt til, og  alle må dra å se og høre på. Jeg kommer til å være groupien som står helt fremst.. (: 

Vi tok oss en fridag fra skriving i dag, så dagen har gått i å gå seg tur, bruke opp gavekort jeg fikk til bursdagen, drikke te og lese bok. I kveld kommer også Marius hjem, men han må på bandøving først, siden de jo spiller konsert neste helg. Det kan jeg leve med. Jeg får ham resten av tida! 

Koz. 

Rotvoll er fint.

Ikke så veldig produktiv, eller jo litt, men i dag har det vært mest kos. I tillegg har jeg fått mitt lille digitalkamera til å fungere igjen, så i dag har det vært kjempelett å ta bilder. Knips, knips.

Fine gåturen til skolen.

Tidenes gruppemedlem! Jenta miii.

Kuk i kano. Produktive (kreative?) jenter!

På vei hjem. Høsten er fin.

Onsdag og rødvin.

Jeg fikk med meg Runi på å gå hjem fra skolen. Herlig med turkamerat for en gangs skyld. Som regel er det meg og mp3-spilleren.

Veiledning med faglærer på fordypningsoppgaven (tolkelinjas svar på bacheloroppgave), bekreftet det vi trodde; Vi er på god vei. Oppgaven kommer til å bli bra. Jessssssssssss.

Etter en god og produktiv dag på skolen skulle det bare mangle med et glass rødvin, røkelse og Cure på anlegget, klokken fem på ettermiddagen. Nå koser jeg meg!

Oooog ja forresten, Obama er president og jeg er veldig fornøyd med det. Fin nyhet å våkne til i morest. Jepp.

SYTYCD

Det er danser som dette som får meg til å angre på at jeg ikke danset mer da jeg var yngre.. Shit, sesong 4 i So you think you can dance USA var helt fantastisk! Denne dansen er en av de som tok meg med storm;



Låta er "The Garden" av Mirah. Likte låta så godt at jeg kjøpte plata hennes på itunes nettopp, uten å engang høre på resten av låtene. Jeg hører på den nå, og er så absolutt ikke skuffet.

Gitar i taket!

Naboen over meg er glad i å spille gitar. Ikke noe problem der. Han er bare helt ram på å trampe takten i gulvet. Med hælen. Det høres så vanvittig godt, og forsterkeren tenker han ikke på å skru ned, så av og til kan det overdøve TV-en når jeg setter lyden omtrent på maks. Og vi har en relativt godt isolert leilighet. Til å begynne med syntes jeg det var trivelig å ha en musikalsk nabo og at han var flink til å spille gitar, helt til jeg startet å høre hva han spilte. Han spiller det samme om og om igjen. Og det er en bluesaktig låt med mye tramp og takt i gulvet som han gjerne spiller en time eller så i strekk. Jeg syns ikke det er særlig trivelig lenger. Han spiller kanskje bare 1-2 ganger i uka (mens jeg er hjemme, i alle fall), men det er mer enn nok. Furtne, lille Marit.

Positive greier i dag; Jeg har vært på Teater Manus oppsetning av Charles Dickens' "En julefortelling". Teater Manu er tegnspråkteater, med stemmetolk. De hadde gjort en kjempefin vri med historien, med bare to skuespillere. I tillegg brukte de flotte illustrasjoner som støttet opp om historien. Skikkelig flott, både for barn og voksne. Etter forestillingen samlet vi RAFTere oss på Tulla Fischer, og der dukket det opp ei som tar tegnspråkkurs (samme som deg, Silje), veldig ivrig på å lære. Positivt! Jeg fungerte som tolk for henne og noen av tegnspråkbrukerne som var med. Trivelig kveld, skikkelig trivelig.

Hverdagsglede!

Juno er endelig på Nice Price på Platekompaniet! Jeg elsker den filmen. Kjøpte den, jeg.

Jeg greier ikke å kjøpe kjøtt lenger. Fisk går bra, men ikke kjøtt. Rødt eller hvitt. Får det ikke til. Var på butikken i sted og tenkte jeg skulle kjøpe noe kjapt og enkelt, en pizza kanskje. Men alt var fullt av skinke og kjøttboller. Æsj. Så jeg endte opp med fullkornspasta, sjampinjong, pastasaus, ost og løk. Snakker om lettvint.. Men pastagryte er sinnsykt digg, mye sunnere enn ferdigpizza, og nå har jeg mat ei stund fremover. Vegetar, baby!

Jeg skrev kontrakt med tolketjenesten i Sør-Trøndelag i dag, så nå er jeg plutselig blitt ufaglært frilanstolk som kan ta oppdrag. Spennende! Jeg kommer nok til å lære masse (: Og i tillegg tjene penger på det. Stas.

Jeg tok bussen fra Ikea til sentrum i dag etter møtet, på bussholdeplassen møtte jeg en polsk gutt som jeg egentlig trodde var brite. Men greia var at han hadde bodd der i noen år. Han forsto rett og slett ikke kollektivsystemet i Trondheim, it's crap! Han har bodd her i byen i snart ett år. Hehe. Han tenkte på å ta taxi, for man kan jo ta taxi fra overalt, tenkte han. Den gang ei. Så han ble med meg på bussen i stedet. Vi satt sammen hele veien ned til sentrum og pratet om alt og ingenting som var relatert til det norske. Og litt svenske. Han hadde bodd der også. Verdensvant! Han var i alle fall skikkelig trivelig, og vi fortalte ikke hverandre navnene våre engang. Enn at det går an å prate med hverandre selv om man ikke vet hvem hverandre er.. i Trondheim! Snakk om glede i hverdagen :)

This is not a dream

Alene igjen. Helgene går så vanvittig fort når Marius bare er her fra fredag kveld til søndag ettermiddag. Føler ikke vi får gjort så mye. Men. Vi hentet syklene våre i dag! Så de siste timene han var her satte vi sammen sykkelen. Rene byggeprosjektet! Men vi rakk det akkurat før han ble kjørt til Værnes, så nå har jeg en flott cruiser-sykkel i gangen. Nå skulle det jo egentlig ha vært sommer!

Hvis du har glemt hvordan den ser ut... ;


Nå har jeg to uker med fordypningsoppgavearbeid, ei uke undervisning, og innlevering av oppgave den 21.nov, før jeg reiser til Drammen og døvblindepraksis den 23.nov. Den 1.des skal jeg være så glad for at det "verste" er over. Dette er så absolutt det tyngste semesteret hittil, og har merket det så godt, både på humør og sosiale forhold. Jeg er nesten ikke ute og treffer folk lenger, så ser veldig frem til en måned med juleferie. Det er det som holder meg oppe! Vi skal tolke på skolegudstjenesten på Rotvoll den 12.des, og jobber med det etter praksis. Veldig greit, siden jeg tolket der i fjor, så da er det ikke sikkert jeg trenger det i år. Men god trening, så vi får se.

Søndag med nybakte havrekjeks, jordbærsaft og lakrissjokolade. Og ny sykkel i gangen! Jeg har det vel litt greit likevel. :)

Helg

Marius er hjemme helt til søndag.
Det er fint vær ute.
Jeg skal gå tur når Marius er på bandøving.
Jeg skal drikke kakao og lukte på ting på Body Shop.
Jeg ler av Marius som spiller ps3, og plutselig blir det sutring. Han glemte snusen sin på kjøkkenbordet, fire meter unna, og nå må han reise seg for å hente den. Stakar!
Vi får nok besøk i kveld, tenker jeg:)
Jeg har fremdeles rødvin igjen.
Vi skal ha gresk pai til middag.
I morgen skal vi hente syklene våre.
Jeg har to studieuker på rad fra mandag av.

November har startet bra <3

Å være døvblind

Jeg hadde første del av eksamen i døvblindetolking i dag. Jeg fikk oppgaven og filmen med "reell tolkesituasjon" godkjent. Takker veldig for at jeg er så reflektert som jeg er, for jeg følte meg ikke særlig forberedt. Men når faglærere er fornøyde og ser at jeg har utvikling i faget, ja da er jeg fornøyd, jeg også.

Vil skrive litt om døvblinde. Det er en lite utbredt gruppe, og jeg tror ikke så mange vet hva det betyr å ha denne diagnosen. Mange tror nok at er man døvblind, så er man helt blind, og helt døv. Gjerne hele livet. Dette stemmer ikke. Bare et fåtall her i landet er døvblindfødte, og disse har ofte tilleggshandikap. Døvblinde har kanskje vært døve hele livet, og så gradvis mistet synet. Eller man er blind, og så gradvis mister hørselen. Poenget er at de fleste døvblinde har enten en liten synsrest eller hørselsrest, som utnyttes til det fulle. I tillegg bruker man alle tilgjengelige sanser man har.

Det er utfordrende å tolke for døvblinde. Man er ledsager, samtidig som man er tolk. Ledsagerteknikker er derfor viktig å kunne for å ledsage døvblinde brukere på en trygg måte, og man må også vite hvordan man tolker i forhold til kommunikasjonsform brukeren benytter. Er den døvblinde opprinnelig tegnspråkbruker og ser for dårlig til å kunne oppfatte tegnspråk, benyttes det taktilt tegnspråk. Dette er tegnspråk som utføres mens bruker holder hendene oppå tolkens hender, for å oppfatte hvilke tegn som benyttes. Man må ofte stave mange ord, da mange ord har samme tegn. Bokstavering er derfor viktig, og da med tohåndsalfabetet, da dette er lettest å oppfatte for taktilbrukere.

Døvblindhet medfører varierende behov for at alle aktiviteter tilpasses individuelt, og spesielt når det gjelder enhver form for informasjon, å være sosial, kommunisere, orientering i rom og i fri bevegelse, dagliglivets gjøremål, og nær-aktiviteter som lesing og skriving.

Beskrivelse av ting rundt den døvblinde, og hva som skjer, er veldig viktig.

Å beskrive er ikke det samme som å forklare. Målet med en beskrivelse er å gi et bilde av situasjonen og omgivelsene som de er (Raanes 2001).

Derfor er det viktig å nyansere språket og fargelegge det med mange adjektiver, uten at man bruker sin personlige mening om ting er vakre eller ikke. Det skal den døvblinde brukeren selv få avgjøre. Vi skal beskrive på en måte som gjør at bruker får en opplevelse av situasjonen, som gjør at vedkommende selv kan avgjøre om noe er fint eller stygt.

Utrolig krevende tolkeform, men samtidig svært spennende. Du kan lese mer på www.sansetap.no, der står det om både tap av hørsel, tap av syn, og kombinert tap av begge disse sansene. Det ligger også videoer ute som viser taktil kommunikasjon og ledsagerteknikker.

bloggebølge!

Virkelig på bølgen nå!

Dette bildet har jeg ledd mye av:


Staaakar tolken.


Jeg har vært på Choco Bakklandet og drukket usannsynlige mengder med kaffe sammen med Annbjørg i mange timer nå. Det merkes hvor bra det er for meg å komme meg ut på kveldstid i stedet for å sitte hjemme, har virkelig fått energien min tilbake! Den har jeg savnet. Velkommen tilbake. (:

Jeg har lagd meg chai latte og gjort unna skolearbeidet til i morgen. Nyhetene er på tv, og jeg har sesamfrø-kjeks i skåla. Snart begynner CSI. Er kjempefornøyd med å ha funnet frem espressomaskina mi igjen, espressoen blir ikke god med den her, men den har en kjempefin melkesteamer, så jeg lager chai latte som en helt. Jobbet på kaffebar for noen år siden, og har baristatriksene inne enda. Kanskje jeg skal ta et baristakurs og faktisk ha det på papiret? Hadde jo vært kult å lage hjerter i skummet.. (:

Det har gått mye i tegnspråk i dag, så stemmen min er ikke tilstedeværende, hehe. Når man setter meg sammen med Annbjørg og ei kanne med kaffe, ja da kan vi sitte der i timer i strekk og snakke om alt og ingenting. Hun er på en måte min mentor, den fine jenta der. Min første venninne i døvemiljøet, og er en av grunnene til at jeg fremdeles får opprettholdt tegnspråket mitt. Jeg kan ikke bare ha et tolkespråk, jeg må greie å formulere meg på mitt eget tegnspråk også. Det er veldig viktig. Og ja, praksisperioden min er forresten strålende bestått, og mine veiledere har skrevet masse, masse bra om meg. Så nå er bølgen på vei opp, både humør- og tolkemessig. Min gode lærer har vært flink å få meg til å se "utenfor boksen", så nå føler jeg meg litt lettere. Jeg kommer nok aldri til å bli noen A4-tolk, men jeg kommer til å bli en knallgod en uansett, på MIN måte!

I morgen kommer Marius hjem <3

onsdagstid er lørdagstid

Etter å "re-oppdaget" hvor fint det kan være å lese blogger, har jeg fått for meg å skrive litt mer på min, også.

I kveld har jeg funnet ut at det ikke er noen vits i å sitte og sutre, og heller komme meg litt ut! Da får skolekveld være skolekveld, nå må jeg få gjort noe annet enn å tenke skole! Derfor har jeg invitert to venninner fra Indiska, så vi skal sitte her og kose oss med vin og ta en tur ut etterhvert. De har ikke kommet enda, men jeg har allerede starta jeg da;


Jeg drikker Vidigal. En kjempegod vin fra Portugal, som jeg ble introdusert for av svigermor jula 2007. Jeg kjøpte en kartong til bursdagen, og den er ikke halvtom engang, mer halvfull egentlig. Fint for meg, det.

I går var jeg kanskje på mitt mest deppa humør på lang lang tid, og vurderte sterkt å bare gi opp alt her i Trondheim og bare stikke ned til Oslo og være med Marius. I dag har jeg heldigvis kommet på bedre tanker. Skolen var flott i dag, masse oppgaveskriving og prat med en trivelig lærer jeg hadde da jeg gikk tegnspråk grunnkurs, Magnus. Han er døv, og helt sinnsyk på lokalisasjon, fortellinger, beskrivelse osv osv osv. Han er så sinnsykt trivelig, og fikk meg på bedre tanker. Det hjelper på med et smil fra en trivelig kar (:

Da jeg satt og stura i sofaen i går, fant jeg ut at jeg måtte da prøve å komme i bedre humør, i hvert fall, og tok frem en av gavene jeg fikk til bursdagen. Ei sitatbok fra Napoleon Dynamite-filmen, en knallfilm, den er så bra! Anbefales. Så jeg humret meg gjennom sitater fra filmen mens jeg knasket på disse;


Napoleon Dynamite's Flippin Sweet Peppermints. Skills! Magni har vært på roadtrip i USA sammen med Thomas, og hadde med finfine gaver. Men shit. Er man i dårlig humør er det egentlig bare å se den filmen. Eller kanskje Science of Sleep. Eller Amèlie. Eller rett og slett en sånn type chickflick som jeg og Thor er så glad i. Hehe. Film kan gjøre underverker!

høst.

Jeg har mange gleder i livet, han her, for eksempel;



Og jeg har studiene;


Men hvor ble det av drømmen min om å bli journalist, egentlig? Den har forsvunnet litt i alt tegnspråket. Jeg må tenke litt på det når studiene her i byen er ferdig og jeg eventuelt flytter sørover. Håper jeg får litt mer tid til å fotografere, også!

Jeg er nok inn i en "jeg vet ikke om dette er riktig for meg"-periode, men den hadde jeg i fjor også, så den går nok over.

Oktoberkveld.

Jeg ligger i sofaen, med et glass cola på bordet. Jeg orker ikke drikke alt. Det gjør jeg aldri. Fyller det opp, men drikker det bare halvtomt. Jeg er visst ikke så glad i brus lengre. Men det er mye igjen etter bursdagsfeiringen i helga.

Jeg har blitt 23 år gammel. Den 24.oktober fylte jeg år. FN-dagen. Det var et FN-flagg nedi gata fra der jeg bor den dagen. Stas. Lørdag feiret jeg dagen med fin kjole, masse kake, rom og cola, og veldig mange gode, fine venner. Avsluttet med dans nede på Supa. Kjempeflott kveld! Takket være Facebook var det mange som visste av dagen min. Koselig! Supa er litt mer upersonlig enn det var tidligere. Savner gamle Brukbar, jeg.

Etterpå skal jeg på jobb. Jeg har allerede hatt en slitsom, lang dag på skolen, og angrer meg nå veldig for at jeg tar denne vakta. Men det er bare å bite seg i det. Jeg trenger nok en liter kaffe. Håper folka er snille med meg. Så får vi se om jeg klarer å karre meg på skolen i morgen. Nå begynner dagene å bli tunge.

Avstandsforhold er også litt kjipt! Savner Marius så veldig, og det en dag etter han dro. Sukk.

Sykkel!

Jeg er ferdig med praksisrapporten! Skulle gjerne skrevet fem sider til, men det får duge for denne gang. Resten av dagen tror jeg nesten jeg skal ta meg fri, se Flight of the Conchords og bare slappe av. Dette er en travel uke med mye oppgaver, men man må likevel greie å ta noen pauser av og til, hvis ikke blir alt bare pæs.

Jeg har snart bursdag, og får denne i bursdagsgave fra Marius:



:D Han har også kjøpt seg den samme i guttemodell, og i brun. Match!

Jeg må skaffe noen skikkelige sykkellåser.. på begge hjul!