Tirsdag.

En skikkelig kjip skrivedag på skolen, og jeg går frustrert hjemover. Gleden er stor da jeg i postkassen oppdager en fin liten konvolutt med stempel "Australia" på. Hege! Jeg blir så glad, og løper inn døra for å få åpnet den. Inni finner jeg dette;


Jeg leser kortet jeg får, og der står det så mye fint. Jeg blir plutselig sippeguri og lar all frustrasjon slippe løs, litt fordi dagen har vært så kjip, litt fordi jeg føler at alle mine gode venner er så altfor langt unna når jeg trenger dem som mest, men mest fordi jeg ble så glad for at den dumme dagen ble så bra tilslutt. Og det på grunn av en liten pakke fra Australia.

Mandag.

Buss opp, buss ned. Vente på bussholdeplass, musikk på ørene, fryse seg halvt ihjel. Det var ingen som fortalte meg at det plutselig skulle bli så kaldt! Sitter inne nå, fryser. Prøver å få igjen varmen. Det er ikke lett. Ovnen står på for fullt. Irriterer meg selv over at jeg glemte å kjøpe ben&jerry cookie dough-is. Savn! Fikk så veldig, veldig lyst på. Men sykkellås til 600 kroner har jeg i alle fall kjøpt. Ingen skal komme og stjele sykkelen min, nei. Men hm. Kanskje jeg må på rema og finne en verdig erstatning. 

Is og film er en god plan. 

Søndag.

Du må bli med meg nedover og si hadet, sier han. Som om det er den enkleste tingen å gjøre i hele verden. Jeg sier at jeg har lyst, men at jeg ikke vil, for å gå hjem igjen blir så ensomt. Leiligheten blir ekstra tom når jeg må følge deg nedover, og så gå hjem igjen alene. Ikke tull, sier han, det er like ille for meg som må reise fra deg hele tiden. Vi går nedover, selvfølgelig blir jeg med, jeg er stressa, sier at nå kommer bussen til å gå fra deg, men han tar det helt med ro. Jeg sier at jeg nok stresser for oss begge to. Nei, sier han, det er du som stresser kun for deg selv. Mister jeg bussen, får vi i det minste et kvarter på busstoppet for å kline. Han rekker bussen, selvfølgelig. Et kjapt kyss, hadet, sees på fredag, enda ei uke skal gå uten at vi ser hverandre. Da skjønner vi begge to, at å dra fra hverandre er like ille for oss begge. Vi smiler. Han går på bussen. Vi sees på fredag. 

Snart konsert!

The Cardiac Arrest. 

Fra v.: Magnus, Marius, Thor-Erik, Christian og Dan Ove

Foto: Magnus Alseth - www.magnusalseth.com

The Cardiac Arrest har konsert på Samfundet den 15.nov! Kl.23:59. Alle er gode venner av meg og litt til, og  alle må dra å se og høre på. Jeg kommer til å være groupien som står helt fremst.. (: 

Vi tok oss en fridag fra skriving i dag, så dagen har gått i å gå seg tur, bruke opp gavekort jeg fikk til bursdagen, drikke te og lese bok. I kveld kommer også Marius hjem, men han må på bandøving først, siden de jo spiller konsert neste helg. Det kan jeg leve med. Jeg får ham resten av tida! 

Koz. 

Rotvoll er fint.

Ikke så veldig produktiv, eller jo litt, men i dag har det vært mest kos. I tillegg har jeg fått mitt lille digitalkamera til å fungere igjen, så i dag har det vært kjempelett å ta bilder. Knips, knips.

Fine gåturen til skolen.

Tidenes gruppemedlem! Jenta miii.

Kuk i kano. Produktive (kreative?) jenter!

På vei hjem. Høsten er fin.

Onsdag og rødvin.

Jeg fikk med meg Runi på å gå hjem fra skolen. Herlig med turkamerat for en gangs skyld. Som regel er det meg og mp3-spilleren.

Veiledning med faglærer på fordypningsoppgaven (tolkelinjas svar på bacheloroppgave), bekreftet det vi trodde; Vi er på god vei. Oppgaven kommer til å bli bra. Jessssssssssss.

Etter en god og produktiv dag på skolen skulle det bare mangle med et glass rødvin, røkelse og Cure på anlegget, klokken fem på ettermiddagen. Nå koser jeg meg!

Oooog ja forresten, Obama er president og jeg er veldig fornøyd med det. Fin nyhet å våkne til i morest. Jepp.

SYTYCD

Det er danser som dette som får meg til å angre på at jeg ikke danset mer da jeg var yngre.. Shit, sesong 4 i So you think you can dance USA var helt fantastisk! Denne dansen er en av de som tok meg med storm;



Låta er "The Garden" av Mirah. Likte låta så godt at jeg kjøpte plata hennes på itunes nettopp, uten å engang høre på resten av låtene. Jeg hører på den nå, og er så absolutt ikke skuffet.

Gitar i taket!

Naboen over meg er glad i å spille gitar. Ikke noe problem der. Han er bare helt ram på å trampe takten i gulvet. Med hælen. Det høres så vanvittig godt, og forsterkeren tenker han ikke på å skru ned, så av og til kan det overdøve TV-en når jeg setter lyden omtrent på maks. Og vi har en relativt godt isolert leilighet. Til å begynne med syntes jeg det var trivelig å ha en musikalsk nabo og at han var flink til å spille gitar, helt til jeg startet å høre hva han spilte. Han spiller det samme om og om igjen. Og det er en bluesaktig låt med mye tramp og takt i gulvet som han gjerne spiller en time eller så i strekk. Jeg syns ikke det er særlig trivelig lenger. Han spiller kanskje bare 1-2 ganger i uka (mens jeg er hjemme, i alle fall), men det er mer enn nok. Furtne, lille Marit.

Positive greier i dag; Jeg har vært på Teater Manus oppsetning av Charles Dickens' "En julefortelling". Teater Manu er tegnspråkteater, med stemmetolk. De hadde gjort en kjempefin vri med historien, med bare to skuespillere. I tillegg brukte de flotte illustrasjoner som støttet opp om historien. Skikkelig flott, både for barn og voksne. Etter forestillingen samlet vi RAFTere oss på Tulla Fischer, og der dukket det opp ei som tar tegnspråkkurs (samme som deg, Silje), veldig ivrig på å lære. Positivt! Jeg fungerte som tolk for henne og noen av tegnspråkbrukerne som var med. Trivelig kveld, skikkelig trivelig.

Hverdagsglede!

Juno er endelig på Nice Price på Platekompaniet! Jeg elsker den filmen. Kjøpte den, jeg.

Jeg greier ikke å kjøpe kjøtt lenger. Fisk går bra, men ikke kjøtt. Rødt eller hvitt. Får det ikke til. Var på butikken i sted og tenkte jeg skulle kjøpe noe kjapt og enkelt, en pizza kanskje. Men alt var fullt av skinke og kjøttboller. Æsj. Så jeg endte opp med fullkornspasta, sjampinjong, pastasaus, ost og løk. Snakker om lettvint.. Men pastagryte er sinnsykt digg, mye sunnere enn ferdigpizza, og nå har jeg mat ei stund fremover. Vegetar, baby!

Jeg skrev kontrakt med tolketjenesten i Sør-Trøndelag i dag, så nå er jeg plutselig blitt ufaglært frilanstolk som kan ta oppdrag. Spennende! Jeg kommer nok til å lære masse (: Og i tillegg tjene penger på det. Stas.

Jeg tok bussen fra Ikea til sentrum i dag etter møtet, på bussholdeplassen møtte jeg en polsk gutt som jeg egentlig trodde var brite. Men greia var at han hadde bodd der i noen år. Han forsto rett og slett ikke kollektivsystemet i Trondheim, it's crap! Han har bodd her i byen i snart ett år. Hehe. Han tenkte på å ta taxi, for man kan jo ta taxi fra overalt, tenkte han. Den gang ei. Så han ble med meg på bussen i stedet. Vi satt sammen hele veien ned til sentrum og pratet om alt og ingenting som var relatert til det norske. Og litt svenske. Han hadde bodd der også. Verdensvant! Han var i alle fall skikkelig trivelig, og vi fortalte ikke hverandre navnene våre engang. Enn at det går an å prate med hverandre selv om man ikke vet hvem hverandre er.. i Trondheim! Snakk om glede i hverdagen :)

This is not a dream

Alene igjen. Helgene går så vanvittig fort når Marius bare er her fra fredag kveld til søndag ettermiddag. Føler ikke vi får gjort så mye. Men. Vi hentet syklene våre i dag! Så de siste timene han var her satte vi sammen sykkelen. Rene byggeprosjektet! Men vi rakk det akkurat før han ble kjørt til Værnes, så nå har jeg en flott cruiser-sykkel i gangen. Nå skulle det jo egentlig ha vært sommer!

Hvis du har glemt hvordan den ser ut... ;


Nå har jeg to uker med fordypningsoppgavearbeid, ei uke undervisning, og innlevering av oppgave den 21.nov, før jeg reiser til Drammen og døvblindepraksis den 23.nov. Den 1.des skal jeg være så glad for at det "verste" er over. Dette er så absolutt det tyngste semesteret hittil, og har merket det så godt, både på humør og sosiale forhold. Jeg er nesten ikke ute og treffer folk lenger, så ser veldig frem til en måned med juleferie. Det er det som holder meg oppe! Vi skal tolke på skolegudstjenesten på Rotvoll den 12.des, og jobber med det etter praksis. Veldig greit, siden jeg tolket der i fjor, så da er det ikke sikkert jeg trenger det i år. Men god trening, så vi får se.

Søndag med nybakte havrekjeks, jordbærsaft og lakrissjokolade. Og ny sykkel i gangen! Jeg har det vel litt greit likevel. :)

Helg

Marius er hjemme helt til søndag.
Det er fint vær ute.
Jeg skal gå tur når Marius er på bandøving.
Jeg skal drikke kakao og lukte på ting på Body Shop.
Jeg ler av Marius som spiller ps3, og plutselig blir det sutring. Han glemte snusen sin på kjøkkenbordet, fire meter unna, og nå må han reise seg for å hente den. Stakar!
Vi får nok besøk i kveld, tenker jeg:)
Jeg har fremdeles rødvin igjen.
Vi skal ha gresk pai til middag.
I morgen skal vi hente syklene våre.
Jeg har to studieuker på rad fra mandag av.

November har startet bra <3

Å være døvblind

Jeg hadde første del av eksamen i døvblindetolking i dag. Jeg fikk oppgaven og filmen med "reell tolkesituasjon" godkjent. Takker veldig for at jeg er så reflektert som jeg er, for jeg følte meg ikke særlig forberedt. Men når faglærere er fornøyde og ser at jeg har utvikling i faget, ja da er jeg fornøyd, jeg også.

Vil skrive litt om døvblinde. Det er en lite utbredt gruppe, og jeg tror ikke så mange vet hva det betyr å ha denne diagnosen. Mange tror nok at er man døvblind, så er man helt blind, og helt døv. Gjerne hele livet. Dette stemmer ikke. Bare et fåtall her i landet er døvblindfødte, og disse har ofte tilleggshandikap. Døvblinde har kanskje vært døve hele livet, og så gradvis mistet synet. Eller man er blind, og så gradvis mister hørselen. Poenget er at de fleste døvblinde har enten en liten synsrest eller hørselsrest, som utnyttes til det fulle. I tillegg bruker man alle tilgjengelige sanser man har.

Det er utfordrende å tolke for døvblinde. Man er ledsager, samtidig som man er tolk. Ledsagerteknikker er derfor viktig å kunne for å ledsage døvblinde brukere på en trygg måte, og man må også vite hvordan man tolker i forhold til kommunikasjonsform brukeren benytter. Er den døvblinde opprinnelig tegnspråkbruker og ser for dårlig til å kunne oppfatte tegnspråk, benyttes det taktilt tegnspråk. Dette er tegnspråk som utføres mens bruker holder hendene oppå tolkens hender, for å oppfatte hvilke tegn som benyttes. Man må ofte stave mange ord, da mange ord har samme tegn. Bokstavering er derfor viktig, og da med tohåndsalfabetet, da dette er lettest å oppfatte for taktilbrukere.

Døvblindhet medfører varierende behov for at alle aktiviteter tilpasses individuelt, og spesielt når det gjelder enhver form for informasjon, å være sosial, kommunisere, orientering i rom og i fri bevegelse, dagliglivets gjøremål, og nær-aktiviteter som lesing og skriving.

Beskrivelse av ting rundt den døvblinde, og hva som skjer, er veldig viktig.

Å beskrive er ikke det samme som å forklare. Målet med en beskrivelse er å gi et bilde av situasjonen og omgivelsene som de er (Raanes 2001).

Derfor er det viktig å nyansere språket og fargelegge det med mange adjektiver, uten at man bruker sin personlige mening om ting er vakre eller ikke. Det skal den døvblinde brukeren selv få avgjøre. Vi skal beskrive på en måte som gjør at bruker får en opplevelse av situasjonen, som gjør at vedkommende selv kan avgjøre om noe er fint eller stygt.

Utrolig krevende tolkeform, men samtidig svært spennende. Du kan lese mer på www.sansetap.no, der står det om både tap av hørsel, tap av syn, og kombinert tap av begge disse sansene. Det ligger også videoer ute som viser taktil kommunikasjon og ledsagerteknikker.

bloggebølge!

Virkelig på bølgen nå!

Dette bildet har jeg ledd mye av:


Staaakar tolken.


Jeg har vært på Choco Bakklandet og drukket usannsynlige mengder med kaffe sammen med Annbjørg i mange timer nå. Det merkes hvor bra det er for meg å komme meg ut på kveldstid i stedet for å sitte hjemme, har virkelig fått energien min tilbake! Den har jeg savnet. Velkommen tilbake. (:

Jeg har lagd meg chai latte og gjort unna skolearbeidet til i morgen. Nyhetene er på tv, og jeg har sesamfrø-kjeks i skåla. Snart begynner CSI. Er kjempefornøyd med å ha funnet frem espressomaskina mi igjen, espressoen blir ikke god med den her, men den har en kjempefin melkesteamer, så jeg lager chai latte som en helt. Jobbet på kaffebar for noen år siden, og har baristatriksene inne enda. Kanskje jeg skal ta et baristakurs og faktisk ha det på papiret? Hadde jo vært kult å lage hjerter i skummet.. (:

Det har gått mye i tegnspråk i dag, så stemmen min er ikke tilstedeværende, hehe. Når man setter meg sammen med Annbjørg og ei kanne med kaffe, ja da kan vi sitte der i timer i strekk og snakke om alt og ingenting. Hun er på en måte min mentor, den fine jenta der. Min første venninne i døvemiljøet, og er en av grunnene til at jeg fremdeles får opprettholdt tegnspråket mitt. Jeg kan ikke bare ha et tolkespråk, jeg må greie å formulere meg på mitt eget tegnspråk også. Det er veldig viktig. Og ja, praksisperioden min er forresten strålende bestått, og mine veiledere har skrevet masse, masse bra om meg. Så nå er bølgen på vei opp, både humør- og tolkemessig. Min gode lærer har vært flink å få meg til å se "utenfor boksen", så nå føler jeg meg litt lettere. Jeg kommer nok aldri til å bli noen A4-tolk, men jeg kommer til å bli en knallgod en uansett, på MIN måte!

I morgen kommer Marius hjem <3

onsdagstid er lørdagstid

Etter å "re-oppdaget" hvor fint det kan være å lese blogger, har jeg fått for meg å skrive litt mer på min, også.

I kveld har jeg funnet ut at det ikke er noen vits i å sitte og sutre, og heller komme meg litt ut! Da får skolekveld være skolekveld, nå må jeg få gjort noe annet enn å tenke skole! Derfor har jeg invitert to venninner fra Indiska, så vi skal sitte her og kose oss med vin og ta en tur ut etterhvert. De har ikke kommet enda, men jeg har allerede starta jeg da;


Jeg drikker Vidigal. En kjempegod vin fra Portugal, som jeg ble introdusert for av svigermor jula 2007. Jeg kjøpte en kartong til bursdagen, og den er ikke halvtom engang, mer halvfull egentlig. Fint for meg, det.

I går var jeg kanskje på mitt mest deppa humør på lang lang tid, og vurderte sterkt å bare gi opp alt her i Trondheim og bare stikke ned til Oslo og være med Marius. I dag har jeg heldigvis kommet på bedre tanker. Skolen var flott i dag, masse oppgaveskriving og prat med en trivelig lærer jeg hadde da jeg gikk tegnspråk grunnkurs, Magnus. Han er døv, og helt sinnsyk på lokalisasjon, fortellinger, beskrivelse osv osv osv. Han er så sinnsykt trivelig, og fikk meg på bedre tanker. Det hjelper på med et smil fra en trivelig kar (:

Da jeg satt og stura i sofaen i går, fant jeg ut at jeg måtte da prøve å komme i bedre humør, i hvert fall, og tok frem en av gavene jeg fikk til bursdagen. Ei sitatbok fra Napoleon Dynamite-filmen, en knallfilm, den er så bra! Anbefales. Så jeg humret meg gjennom sitater fra filmen mens jeg knasket på disse;


Napoleon Dynamite's Flippin Sweet Peppermints. Skills! Magni har vært på roadtrip i USA sammen med Thomas, og hadde med finfine gaver. Men shit. Er man i dårlig humør er det egentlig bare å se den filmen. Eller kanskje Science of Sleep. Eller Amèlie. Eller rett og slett en sånn type chickflick som jeg og Thor er så glad i. Hehe. Film kan gjøre underverker!

høst.

Jeg har mange gleder i livet, han her, for eksempel;



Og jeg har studiene;


Men hvor ble det av drømmen min om å bli journalist, egentlig? Den har forsvunnet litt i alt tegnspråket. Jeg må tenke litt på det når studiene her i byen er ferdig og jeg eventuelt flytter sørover. Håper jeg får litt mer tid til å fotografere, også!

Jeg er nok inn i en "jeg vet ikke om dette er riktig for meg"-periode, men den hadde jeg i fjor også, så den går nok over.

Oktoberkveld.

Jeg ligger i sofaen, med et glass cola på bordet. Jeg orker ikke drikke alt. Det gjør jeg aldri. Fyller det opp, men drikker det bare halvtomt. Jeg er visst ikke så glad i brus lengre. Men det er mye igjen etter bursdagsfeiringen i helga.

Jeg har blitt 23 år gammel. Den 24.oktober fylte jeg år. FN-dagen. Det var et FN-flagg nedi gata fra der jeg bor den dagen. Stas. Lørdag feiret jeg dagen med fin kjole, masse kake, rom og cola, og veldig mange gode, fine venner. Avsluttet med dans nede på Supa. Kjempeflott kveld! Takket være Facebook var det mange som visste av dagen min. Koselig! Supa er litt mer upersonlig enn det var tidligere. Savner gamle Brukbar, jeg.

Etterpå skal jeg på jobb. Jeg har allerede hatt en slitsom, lang dag på skolen, og angrer meg nå veldig for at jeg tar denne vakta. Men det er bare å bite seg i det. Jeg trenger nok en liter kaffe. Håper folka er snille med meg. Så får vi se om jeg klarer å karre meg på skolen i morgen. Nå begynner dagene å bli tunge.

Avstandsforhold er også litt kjipt! Savner Marius så veldig, og det en dag etter han dro. Sukk.

Sykkel!

Jeg er ferdig med praksisrapporten! Skulle gjerne skrevet fem sider til, men det får duge for denne gang. Resten av dagen tror jeg nesten jeg skal ta meg fri, se Flight of the Conchords og bare slappe av. Dette er en travel uke med mye oppgaver, men man må likevel greie å ta noen pauser av og til, hvis ikke blir alt bare pæs.

Jeg har snart bursdag, og får denne i bursdagsgave fra Marius:



:D Han har også kjøpt seg den samme i guttemodell, og i brun. Match!

Jeg må skaffe noen skikkelige sykkellåser.. på begge hjul!

Heartbeats

Det er mange gode mennesker som preger livet mitt dette året. Dette er bare noen av dem! Føler meg utrolig priviligert som kjenner så mange flotte jenter og gutter. Må dere vare for alltid!


Eivind, Berit, Ida, meg, Ina

Jørgen

Thor Erik og Marius, selvfølgelig.

Shit, han her er jeg bra glad i! 

Ingri og meg. Vi bare kose!

Min beibi drar avsted

Marius starter i ny jobb i morgen, med opplæring i 2 mnd i OSLO. Helgependling, here he comes. Det dumme i dag er at jeg skal på nattevakt fra kl.19 ikveld frem til 07:30 i morgen tidlig, og da tar han flybussen til Værnes... Blir nok litt stusselig for meg tror jeg, og det går så smått opp for meg at jeg ikke har ham her på hverdagene på en god stund fremover. Men må nok bare bite det i meg, og takle det. Han er jo hjemme i helgene, og til jul flyttes stillingen hans opp til Trondheim. Blir nok litt reising til Oslo fremdeles, men jeg skal passe på å være mye med når jeg har fri selv. Sååå. Det går nok bra.

Jeg er ferdig med første uke i praksis, og jeg STORTRIVES! Begynner endelig å bli trygg på at jeg kommer til å bli tolk tilslutt. Tilbakemeldinger jeg får både fra brukere og veiledere får meg til å innse at jeg er på god vei. Jeg hadde som mål at jeg skulle prøve å tolke hver dag, og det har jeg greid den første uka, tilogmed dag 1! Veldig fornøyd med meg selv, og gleder meg veldig til ei uke til med tolking!

Ha en fin søndag :)

marit, tolkestudent.

Nå er jeg plutselig ikke Marit L på Indiska lenger. Det er litt vemodig. I morgen må jeg levere fra meg rabattkortet mitt også. Enda mer vemodig. Enn å ikke ha personalrabatten sin lenger, da! Men jeg kommer nok til å handle der uansett, det kan jo være søtejentene fremdeles er litt snille med meg.. hirr.

Jeg har startet som nattevakt på et botilbud for døve ungdommer, og so far, so good. Masse trivelige folk, og mye kaffe. Helt herlig, visste ikke at det gikk an å ha det sånn på jobb, jeg har stort sett stått bak ei kasse og drevet kundeservice og salg siden jeg var 18 år gammel. 5 år i serviceyrket, det er ikke så verst det, altså!

Jeg har gjort det meste; Da jeg var 18 fikk jeg min første jobb, satt i kassa på Coop Marked og solgte øl til bygdas alkoholikere. Det var givende, skal jeg si deg. Fikk jobb i en smykkebutikk på Trondheim Torg like etterpå, samtidig som jeg tok et år på Dragvoll. Jeg sto nok mer i kassa enn jeg studerte det året.. Og så var jeg en av de heldige som fikk jobb på Indiska da de startet opp i byen. Det var stas! Og jeg jobbet der i 2 år før jeg slutta. Enn det. Nå er jeg straks 23, har en tegnspråklig jobb og er snart ferdigutdannet tolk. Hjelp.

I morgen starter jeg i tolkepraksis, og ser frem til det med skrekkblandet fryd! Det blir spennende. Spennende å tolke på et ekte tolkeoppdrag, og få tilbakemeldinger om hvordan jeg gjør det osv. Jeg har som mål at jeg skal bli knallgod!

Ha en fin kveld!