Helg, takk.

Helg er fint. Og flott. Hverdagen er ikke så superflott. Vært hjemme fra skolen i to dager, jeg er skolelei etter en dag, jeg er sutrete for at Marius aldri er hjemme, og alle går meg på nervene. Haha. De jeg ser hver dag, i alle fall. "Fridagene" jeg har hatt nå gjør meg godt, god kaffe og god lunsj.. Sånt gjør underverker! Men jeg hekler som aldri før for å ha andre ting å tenke på, som for eksempel praksisrapporten. Men det er fire sider igjen å skrive og jeg har ni dager på meg. Piece of cake. 

Men.. tilbake til helg. 

Mens disse to satt og koste seg i et hjørne, så hadde jeg date med disse to: 

Har ikke ledd så mye på lenge!

Heklemania!

Heklegalskapen har tatt meg og fingrene, spesielt nå som det ikke er mer praksis. Får bruke hendene på noe annet istedet. Har brukt kvelden på vaffel og fruktsalat hos Annki, samtidig som fingrene ble flittig brukt til å hekle tykt og stramt. Endelig et skikkelig pannebånd som sitter godt, og ikke blåser rett gjennom! Og jeg fikk det til helt selv! Det man lager selv er som regel det beste. ;) Blir nok mer etterhvert, kan jeg tenke meg.. 

Sur? Næh.

Jeg er ikke sur lenger! Jeg har det bra! Litt lei meg for at praksisperioden er over, og jeg har ikke mer praksis før jeg er ferdig på skolen og skal ut for å jobbe som TOLK! Det er bare noen måneder unna. Det er utrolig hvor fort tida går. Den flyr jo! Og jeg blir bare bedre og bedre, det er stas å vite. Nå må jeg bare opprettholde flyten, og bli en utrolig dyktig tolk. 

Annet nytt er det rett og slett ikke. I dag gikk jeg til innkjøp av nye, hvite sko til våren, og vinterskoene jeg har gått med mange måneder i strekk nå har blitt byttet med gode, gamle vans. 

Jeg har sett Julie igjen, for første gang på lenge. Moussaka og cola, blir ikke bedre enn det:

Søtefinejulie! Og i kveld er det Annki, Silje og vaffel. Skuffelsen over at Marius ikke kommer hjem i helga blir litt døyvet når det fins så mange fine folk! Og i helga er det Kosmorama! Anbefaler å se Sannhetsjegeren, dokumentarfilm om Fritz Moen-saken, ett av de største justismordene i norsk historie. Går på Nova 01 i morgen kl.20. Se.  

Just my luck..

"Det har oppstått en større vannlekkasje i ******* gate. Ca. kl 03 i natt ble vannet avstengt mellom *****gata og *****gata. Vanntanker er kjørt ut og plassert. På grunn av omfattende reparasjonsarbeider forventes at vannet blir borte fram til kvelden."

Det er så typisk! Null vann i krana da jeg sto opp i morest, så jeg måtte vaske meg med renseservietter. Skal uansett på seinvakt på Tolketjenesten, så er ikke hjemme før sent på kvelden. Da må vel vannet være på igjen, vel. Tenkte jeg. Jeg hadde da ikke sett meldingen over. Kommer hjem ca kl.21, klar for dusjen! Tolket meg svett og greier. Men null vann. De står utenfor vinduet mitt og graver ihjel hele gata, de har tilogmed sagd ned trærne langs veien. Det er først da jeg kommer på å sjekke trondheim.kommune.no for å se hva det egentlig er som foregår utenfor. Sutreee! Helsikes vannlekkasjer og gamle rør! Og vannpostene utenfor er selvfølgelig tomme.

Jeg er svett, jeg vil lage meg suppe, og i hovedsak: Jeg er sur.

Døve musikkelskere

Jeg har noen gode venner. To av dem heter Annbjørg og Morten. Overraskelsen var stor da jeg plutselig oppdager at de to er på radioen! What? Begge er jo tunghørte og tegnspråkbrukere. Dette er spesielt, men utrolig bra! Reporteren Sven, hadde sett folk bruke tegnspråk på festivaler, og begynte å undre på om døve kan nyte musikk. Og lagde derfor en reportasje om det i det nye P3-programmet Banden. Annbjørg og Morten ble da de heldige som skulle fortelle om musikk og deres forhold til musikk og festivaler. Utrolig kult at P3 har lagd reportasje om dette, mange hørende tror jo at døve ikke kan benytte seg av musikk, konserter og festivaler. Men dette er jo helt feil! Hele greia kan du høre her.

Annbjørg benytter seg av stemmetolk, mens Morten bruker egen stemme. 

Yoga

Jeg har fått tilbake gleden ved å holde på med yoga. Var ikke så mye som skulle til. Posebukse, ei stor t-skjorte og børste støvet av yogamatta. Godt å komme tilbake i modusen, er så bra greie å gjennomføre når man har en stressende hverdag. Og det er god trening! Jeg utfører power yoga, blir skikkelig svett og kjenner virkelig at man trener. Digg. Det er faktisk anbefalt for oss tolker å holde på med yoga, det løser opp spenningene og utfordringene vi møter hver dag. Nå som jeg stort sett tolker hver dag så er det bra å ha yogamatta å komme hjem til, ta en time trening, og møte ettermiddag og kveld med overskudd jeg ikke visste jeg hadde igjen.

Tommel opp! 

Glemmeboka.

Jeg har glemt å poste to brev, selv om jeg gikk ut med målet POSTKASSE.

Jeg har glemt å oppdatere medlemslistene til RAFT. 

Jeg har glemt å legge sammen klærne som tørket for to uker siden.

Jeg har glemt å sette koppene inn i oppvaskmaskina.

Jeg har glemt å sette på vaskemaskina.

Jeg har glemt å skrive logg for 29.januar. 

Jeg har glemt hva jeg skal nå. 

Hallo, tidlig demente Marit. 

Bygdafolket tar meg!

Jeg har flyktet. Hvorfor? Jo.. Jeg er syk. Feberen herjer og halsen verker. Så jeg tenkte det var en god idé å komme seg hjem til hjemstedet. Bare for å oppdage at jeg bare blir verre her. Mamma har jo noen katter. Og de røyter forferdelig, og jeg reagerer forferdelig på dem. Selv når de ikke er her! Så jeg nyser og nyser. Pappa har vasket gulvet i håp om at det blir bedre. Det har blitt litt bedre. Nå nyser jeg bare hvert tyvende minutt, ca. Jeg håper det går bedre i morgen. Glemmer jo nesten at jeg er syk, nå er jeg jo tett i hodet og nesa på grunn av allergien. For noe tull.

Vi bor.. Hva kan jeg si.. Ganske landlig til. Det er ikke asfalt her, og kommunen er elendige på både brøyting og strøing og skraping bort hit. Pluss at internettforbindelse bare funker sånn.. random. Hos oss slutter nemlig sivilisasjonen 500 meter etter Samvirkelaget, og vi bor en mil fra Samvirkelaget... Været i går var ganske helvete, så da jeg gikk av Hurtigbåten i går ettermiddag ser jeg en mildt sagt furten bussjåfør som kjenner meg igjen, og VET jeg skal helt ut dit. Det er ca 3 mil fra der båten legger til kai og bussforbindelsen starter. Og ja, jeg skal ta bussen. Han legger ikke skjul på hvor kjipt han synes det er heller, og legger ut i det vide og brede om hvor fælt det skal bli å kjøre HELT UT DIT, for det er så JÆVLIG vei og han vil helst ikke kjøre dit. I tillegg er han fryktelig nysgjerrig på hva familien min gjør nå, og synes at vi er en merkelig slekt, "mytti vil ha meir"... Surt at du er bussjåfør da, din teite, dumme mann! Vis meg litt respekt! Og ikke minst familien min! SKJERP DEG! Snakk om en velkomst..Jeg er hjemme kanskje to ganger i halvåret. Kanskje jeg bare må flykte tilbake til der bussjåfører faktisk er trivelige og ikke bryr seg om familien din. Forbanna bygdesladderfolk, er ikke noe rart at jeg flytta derfra som 15åring. Folk er jo så forbanna slemme og nysgjerrige.

*atsjo*

Det positive er at de søte fine som reiser verden rundt har det bra, og at de husker å sende meg postkort. Så nå har jeg kort fra Cuba, Jamaica og India. For noen verdensvante venner jeg har. Sånn vil jeg og bli. (:

Min favorittfilm.

Hjartesmil fikk meg, med sin film, til å tenke på min favorittfilm, Garden State. Etter å ha sett den så jeg Zach Braff med helt nye øyne, og har vært betatt siden, også når han spiller teit i Scrubs. Det er nesten da han er finest. Men det er lite som måler seg med Garden State og måten den får meg til å føle både før, under og etterpå.

Elsk. 

Dexter

Bittelitt lei meg for at sesong 4 ikke starter før til høsten. DET BLIR SÅ LENGE Å VENTE. Sutr.

Og har du ikke sett serien, så er det bare å begynne å se. Pronto!

Skal du blogge?

Ja, jeg skal blogge. :)

Jeg er ikke sosial nok, jeg er bare med kjæresten, jeg sitter inne på ræva på sofaen og nerder og ser serier og hæler meg ikke ut, for det er kaldt, kaldt, kaldt. Men så går det opp for meg at nok er nok, nå må jeg komme meg ut. Jeg sender ei melding. Jess. Score. Kafédate med noen nye jenter som plutselig dukka opp i livet mitt for noen måneder siden. For noen jenter! Jeg stortrives med dem, her er det ikke noe fiksfakseri, det er rett på, ikke noe rundt grøten, jeg elsker det med jenter som ikke er redd for å snakke om hva som helst, det er så bra. For jeg er jo sånn, men må hele tiden begrense meg, for jeg vet ikke hva folk tåler å høre. Det fins andre jenter jeg har i livet som er akkurat sånn også, men de driver og flytter fra meg, Trondheim blir for liten, men jeg syns byen er akkurat passe stor nok, og jeg elsker å være her. Jeg håper jeg kan bli her, kjøpe meg hus her, få en familie her. Men jeg må ha fine folk her, og det dukker opp nye, og de er kjempegode, jeg stortrives, nå må jeg bare lære meg å komme meg mer ut, istedet for å sitte her i det trygge gode, jeg må ut i kulda, gå turer, og snart er det sommer, da er det kaffe og solbriller og is på brygga. Gleder meg!

Trondheim!

Kan nesten ikke beskrive hvor godt det var å komme hjem etter to uker i Tønsberg. Praksis var digg, men hjemlengselen snek seg innpå meg i begynnelsen av den andre, og da er det gjort. Jeg kan bli smågretten og lei og vil bare hjem til sofaen og helst ikke gjøre noe som helst, men jeg tror jeg skjulte det ganske greit. Folkene på arbeidsplassen jeg var på var jo så fine! Og med gratis kaffe så mange ganger om dagen som jeg bare vil, ja da smiler jeg ganske fort selv om jeg er litt sur inni.

Trondheim er superfin i været, mye snø, men det får så være. Jeg har fri ei uke før det er pån igjen med to uker praksis, så denne uka skal jeg nyte, så fort jeg får gjort unna raft-søknad og reiseregninger.. Huff, så voksen!

Og helga besto av å være veldig kjærestete stort sett hele tiden. <3

<3

Jeg har hjemlengsel og jeg savner Marius veldig. 

Bare to dager igjen..

<3

Just sometimes need a push..

Småsliten Marit rapporterer fra en hektisk hverdag, hvor det er altfor få timer i døgnet.

Her sitter jeg, da. Her sitter jeg hver kveld, med godbuksa på, musikk på ørene, i min egen lille verden. Det er viktig å luke vekk dagens hendelser og bare slappe av, ikke tenke jobb, bare tenke på meg selv. Jeg hadde vært ganske fortapt hvis jeg ikke klarte det. Det er mange inntrykk i løpet av en dag, selv om vi "bare" tolker.. 

Her ligger Runi, da. Stort sett hver kveld er hun å finne slik. Hun er så tom for energi på slutten av dagen, at hun gjerne sover klokka åtte. Her er hun våken en liten time, før hun igjen er i drømmeland. Murmeldyr.

Her er Runi i litt mer våken tilstand. Tolkekontoret vårt! Fornøyd med det! Digg med eget sted for "utlufting" av dagens hendelser og for forberedelse til neste dags oppdrag.

Litt kjærestetid må man også få tid til. Gjerne ei hel helg. Det var slæging på høyt nivå, tusling i pysjbuksa og digge, vegetariske middager. Jeg var i himmelen, svever litt enda, faktisk. 

Lørdag, ganske spesiell. Det snør og snør og snør og snør og det gir seg aldri. Vi blir rett og slett innesnødd. Søndag våger jeg meg ut for å ta i et tak, så jeg henter spaden og kommer meg ut. For en treningsøkt! Resultatet ser dere over. Det var mye snø. 

Jeg gleder meg til normal hverdag, men dette er ikke så verst, det heller. 

Et livstegn..

Jeg er i praksis, jeg er tolk på arbeidsplass, og stortrives! For en gangs skyld får vi tolket et annet sted enn Trondheim, og det er spennende å se hvordan de gjør det her. Har tolket masse de siste dagene, men i dag ble det ikke noe. Bare bussing og kaffedrikking. I morgen får jeg vært med Marius igjen, har ikke sett ham siden vi var med Kielferga, det virker som en evighet siden. Kjærestehelg blir fint!

Nuss.

Revy.. igjen

Nå kan du angre på at du ikke var der, tenker jeg! 

Kiel og Rotvoll

Vi har vært på tur. Jeg og Marius, og 21 andre. Firmatur! Harrytur! Kielferga! Yeah! Her er noen bilder... 

Vi var veldig "kjæresterpåtur", siden vi var de yngste og de som klinte mest..:) Det var full oppvartning hele helga, det ble altfor mange glass vin og det ble en eller to mojitos for mye.. Men det var absolutt trivelig! Og de kan virkelig å lage vegetarmat på den båten! Anbefales! Jeg var nervøs for å i det hele tatt komme med båten, siden jeg ikke hadde somlet meg til å fikse pass, men det gikk bra. Null passkontroller. Fru svigermor-politi skremte meg altså, må huske å fikse pass nå snart. Det blir nok flere turer utenlands i løpet av året. Reising er digg. 

Nå er også revyen over, og endelig kan jeg ha en ettermiddag fri til å gjøre hva jeg vil! Revy er så absolutt tidkrevende, men også veldig gøy! Jeg var fra tidlig av klar på min tolkerolle var og hva jeg skulle og ikke skulle gjøre, men etterhvert løsnet jeg litt mer opp og ble faktisk litt kjent med noen av skuespillerne. Skal godt gjøres å komme i kontakt med alle, men det ble da noen, og de er ganske fine folk! Fikk en god klem av en av dem da vi var ferdige i dag, det var fint. :) Det blir bilder fra forestillingen etterhvert, knipset som en gal da min tolkeøkt var over. 

Fra en ting til en annen ting til en ny ting: Nå har jeg startet i praksis igjen, og nå for fem uker! Det blir så digg! Erfaringer så langt: Tålmodighet er en dyd. 

Rotvollrevyen 2009

Jeg må bare på det aller sterkeste beklage til mine med-kreative mennesker der ute, som har fått kaffen litt i halsen etter å ha sett denne plakaten. Jeg forstår ikke helt hvorfor denne har blitt brukt, det er null estetikk! De har brukt clip-art fra Word! De har masse skrivefeil!  TEGNSRPÅKTOLKES. BILETTER. Haha. Den er mørkere på trykk enn på nett, så man kan nesten ikke se teksten eller noe. Jeg får bare i det lengste håpe at den er lagd av en ironisk lærerstudent. Jeg skjemmes i alle fall bittelitt..Og er ikke redd for å si det! 

MEN. Jeg tolker i hvert fall denne revyen, og plakaten reflekterer ikke selve revyen, synes jeg. De har vært kreative og samlet mange morsomme innslag, det er mange dyktige jenter og gutter med, og jeg skal tolke fem av numrene de har lagd, mandag 26. og tirsdag 27.

Merk dere datoene, kjøp billetter, sett dere langt fremme, gløtt gjerne opp på skuespillerne, men studer meg i senk! Dette har vi øvd mye på! 

Mali og Christer i Ghana

Mali, en tidligere klassevenninne, har tatt permisjon fra tolkeutdanningen, og reist til Ghana for å jobbe som frivillig på et barnehjem. Visste ikke at hun hadde opprettet blogg om det, men supert at det er gjort! Det de gjør er fantastisk bra, og ser frem til å lese hvilke erfaringer og opplevelser hun og Christer gjør. Du kan også lese bloggen, på 

http://ghana-2009.blogspot.com

20.januar

Etter skolen ble jeg sittende å følge med på innsettelsen av den nye presidenten. Fra halv fem satt jeg der med Nyhetskanalen til TV2 på, frem til talen til Barack Hussein Obama kom på. Litt ironisk at mellomnavnet hans er Hussein.. Vel. Han hadde en flott tale, og nesten 2 millioner mennesker kom til Washington DC for å se ham. Historisk øyeblikk, USAs første mørkhudede president. Det var på tide! Det er en stund siden "I have a dream", men jeg regner med vedkommende som holdt den talen er godt fornøyd nå, hvor nå enn han er.. :)

Klapp, klapp!

Fredag, uke 3

Meg, Runi og Inger Lise under fadderuka 07

Disse jentene har jeg tilbrakt mye tid sammen med den siste uka, og det vil bli like mye tid neste uke også. Det er først nå jeg kjenner at jeg er sliten, etter å ha inntatt nesten vannrett posisjon i sofaen. Det ble 12-timersdag i dag også. Det har egentlig ikke gjort noenting i dag, tolkingen i praksis har gått som en lek og tolking på revyen har bare vært kos. Nesten synd dette var siste dag på praksisplassen, men plutselig er vi ute i praksis igjen. Alt går så fort, og tegnene kommer fortere i hendene og utviklingen den siste uka har vært helt massiv!

Fremdeles like trøtt som i begynnelsen av uka, men jeg kom meg gjennom det, og jeg storkoste meg. :)))))) Nå er det revyen som krever sin fulle oppmerksomhet!

Litt av en januar :)

Mandag, uke 3

Klokka er fem på halv ti og jeg har allerede pusset tennene. Må kjempe for å holde øynene oppe, det går jo bare ikke an å sove nå, hvem vil vel stå opp 04 i morgen tidlig.. Ikke meg. Jeg kjemper, mens jeg hører kjæresten prate og tulle med en kompis og de koser seg, mens jeg bare ligger som et slakt ved siden av, inntulla i et teppe, selv om vi har varmeovnen på 22 grader, og det er jo ganske varmt, da.

Til tross for å ha vært hjemmefra i over 13 timer, så er jeg fornøyd med den innsatsen jeg har gjort i dag. Jeg har tolket i mange timer. Jeg tok en hel mattetime alene. Det er virkelig ikke verst. Fint at dette var den siste timen vi tolket, for da kunne jeg leve på det resten av dagen. Kanskje det var det som reddet humøret. Vi dro rett på tolkeøving og der jobbet vi i mange timer med tekster som skal oversettes til tegnspråk, vi gjorde en god jobb. Dro direkte til styremøte i tegnspråkforeningen, vi pratet om åretur, styremøtefester og den trivelige lederen vår, før jeg ikke maktet å være med videre på tegnspråkkafé, og dro hjem. Powerwalket opp Nonnegata for å få inn litt futt i kroppen, det var godt. Rett i dusjen da jeg kom hjem.

Lang og effektiv dag. Men nå er jeg trøtt.

oh joy

Våknet til PMS, feber, smertehelvete i ryggen og jeg trodde ikke det var mulig å få alt på en gang, men det skjedde. Heldigvis for snill kjæreste som kjører og får tak i smertestillende når jeg ligger og gråter og har så vondt, så vondt. Kroppen er i bedre lage nå, det er bra. To dårlige filmer og to nyepisoder av Scrubs har blitt fortært, men har ikke fått til å skrive ett eneste ord til på etikkoppgaven. Men jeg har greid å lage vaffelrøre, men hvis de som skal ha de ikke kommer snart, så spiser jeg dem selv, helt alene.

Planen er vafler, kaffe og Ylvis3 på dvd. Maks avslapning før jeg går ut i ei heftig uke - jeg skal være tolk på videregående skole. Gleder meg til utfordrende timer med heftig fagterminologi, ungdommer som skal kødde, å stemmetolke, tolke krangling, ja i det hele tatt. Være utsatt for videregående-kjøret igjen. Det blir spennende. Så nå må kroppen bli bra, så jeg tåler både det og revyøvinger. De i revyen liker oss visst ikke siden vi ikke møter opp, men vi må jo først og fremst få øvd på tekstene. Det sier seg selv. Vi kan ikke være oppå dem hele tiden, vi gjør jo faktisk en helt annen greie enn musikerne og skuespillerne. Vi er TOLKER og skal TOLKE det DE øver på, VI ER IKKE SKUESPILLERNE. Vi skal ikke kunne alt, vi! Lurer på hvor mange ganger vi må si det for at det går inn. Det er like før jeg boikotter hele greia, når de skal være så uvitende. Grrrrr.

Rotvollrevyen

I år som alle andre år, blir Rotvollrevyen tegnspråktolket av oss tolkestudenter. Vi jobber og styrer med tekstene revyfolkene gir oss, og det ser ut til å kunne bli en bra revy. Det er fullkjør med øvinger, idémyldringer, skriving, dansing, sang.. Alt mulig, faktisk. Mens vi tolkestudenter river oss i håret for å finne gode, tegnspråklige løsninger på det lærerstudentene har skrevet. :) Men vi skal klare å få frem mening og gjøre det morsomt for tegnspråkbrukere også, så anbefaler å komme og se på oss! Vi som står oppå en sånn liten boks med de svarte klærne med egen spotlight, vettø! Og veiver med hendene, vettø! Noen må jo komme å se på oss, også.. Hehe.

I'm doing fine.

Hvis jeg lukker øynene samtidig som Bigbang spiller i ørene, så er jeg tilbake til sommer, gress, allergi, biltur med alle vinduene oppe, håret blafrer, gode venner som ler, smiler og har på solbriller..Fly like a butterfly, sting like a bee.. Det er Storås, det er 2005 eller 2007, jeg husker ikke, men vi er alle venner i alle fall, og det er så fint, det er ikke noe tull, alt er bra. Det klemmes under konserter, vi danser, vi ler, vi er fulle.. Wild birds flying..

Av og til ønsker jeg meg tilbake, men.. Tiden har gått, vi blir voksne, vi vokser fra hverandre, vi flytter til forskjellige steder, vi får nye kjærester, vi forandrer oss.. Det er ikke som før, og det blir det nok ikke heller, sånn er det bare. Men somrene og minnene derfra kan ingen ta fra oss. De sitter godt inne hos meg, i alle fall. 

Im gonna make it up to you somehow.. 

Fine skoledager.

Det er trivelig med tegnspråkloftet når det er ingen her. Tastaturet mitt er den eneste lyden jeg hører. Skolen er ikke så ille likevel. Lett angst like før skolestart, men det tok bare en og en halv dag før jeg var inn i modusen igjen. Veldig greit. Har sikkert også noe å gjøre med at vi tolkestudentene har Rotvoll helt for oss selv, lærerstudentene starter ikke før den 12. Latingene. Stille og rolig i gangene, og akkurat nå er det bare meg og spøkelsene.. Men det skal bli stas med praksis. Virkelig. Liker å praksisere. Skal ei uke neste uke nå, og så er det ei uke skole før jeg skal ut i den herlige femukers-praksisen. Diiiigg. 

I dag tolket jeg Star Wars-introen i en tolkeøvelse. Haha. Melodien altså. Det ble fett! Har ikke ledd så mye på lenge, de andre øvelsesgruppene tolket Karius og Baktus-låta, Mamma Mia av ABBA (Jeg lo så jeg gråt!), og Deilig er Jorden.  

Eneste dumme med så lange skoledager er at jeg ikke får sett de fine når de faktisk er i byen. Vurderte å skulke, men møtet var nok litt for viktig, dessverre. Neste gang, Metten. :) 

Skole meg her og der

Jeg prøver å skrive på oppgaven så "blekket" spruter, men det fungerer heller dårlig. Det er vanskelig å være etisk og reflekterende når det er under tvang, og når vi har gjennomgått denne type drøfting mange ganger tidligere. Skal jeg liksom finne på kruttet på nytt? Det er slitsomt å ha oppgaven hengende over seg, men akkurat nå har jeg så vanskelig for å sette meg ned, lete frem teori, drøfte, drøfte, drøfte. Jeg er en flink og reflekterende student til vanlig, men jeg mangler motivasjon. Dessverre. Da er det lettere å finne frem bloggen og skrive ned at jeg sutrer for at jeg ikke får skrevet noenting. Eller, noe har jeg jo skrevet, fire på den ene og nesten tre på den andre, da mangler bare 5-11 sider. Åherre. Jeg tenker nok mer sideantall enn drøfting.. 

Skolen begynner i morgen og jeg er fremdeles i feriemodus, jeg nekter å dra tilbake. Det er revyoppstart på onsdag, da krever de at vi skal være der fra fire til elleve på kvelden, hver eneste dag etter skolen, og femtimers øvinger på lørdager og søndager også. Dette gjelder nok i hovedsak lærerstudentene som skal være skuespillere, jeg håper og regner med at tolkestudentene kjører sitt eget løp. Vi skal ikke ha stoffet så sinnsykt innarbeidet at vi detter ut dersom det blir noe improvisasjon. Vi skal være forberedt på alt, og det betyr gjerne at vi ikke skal kunne stoffet og tegnene utenat. Det kan faktisk gjøre det verre for oss. Jeg tror nok lærerstudentene synes vi sluntrer unna, men vår jobb er ikke å være skuespillere, vi er tolker. 

Vel, nok syt. Jeg får komme meg tilbake til den skikkelige drøftinga.. ;) 

Hei, 2009.

Nyttår 08/09 var veldig fin. Vi inviterte Thor-Erik og Silje på vegetarmiddag, jeg lagde nøttebiff, fløtepoteter og kålrotstuing fra bunnen av, med et veldig bra resultat. Trivelig å ha skikkelig bra middag på nyttårs, og vegetarisk, ikke minst! Det ble selvfølgelig fest etterpå med litt flere folk, helt syke raketter på festningen, og nachspiel til klokka fem. Bare flotte folk! Bilder:

Middagsgjestene

Shit, jeg liker dere veldig!

Jeg går inn i det nye året med blandede følelser. Det er så mye som skjer de neste månedene, at jeg tør nesten ikke tenke på det. Jeg er redd for å bli utbrent. Er full av dårlige magefølelser for det meste. Jeg er redd for at jeg stryker på eksamenene mine. Jeg er redd for at jeg ikke er god nok. Det var jo ikke tolk jeg skulle bli i utgangspunktet, det skjedde jo bare tilfeldig, er jeg fokusert nok til å bli så flink som jeg ønsker? Jeg håper praksis endrer dette. Krysser fingrene. Jeg går inn i 2009 uten å vite noe som helst, jeg har ikke kontroll, og jeg hater det skikkelig. Hva har skjedd med meg til jul 2009? Jeg er ferdig utdannet i juni, men kommer jeg til å jobbe som tolk? Jeg aner virkelig ikke. Vil heller ikke tilbake til skolen. Jeg vil helst ha to uker mer fri. SUUUUKKKK. Fin start på det nye året, gitt.  

På den positive siden så var 2008 var veldig bra, selv om det har vært mye styr med skolen. Hvis jeg utelukker skolen en liten stund, så har året utelukkende vært positivt. Jeg oppdaget og forelsket meg i Marius på en helt ny måte, etter å hatt et kjempedårlig år i 2007, hvor vi i en lang periode ikke var kjærester heller. Det skjedde mye tull. Men 2008 var bare fyllt med kjærlighet og samboerskap, selv om det plutselig ble ny jobb i Oslo og pendling og hele pakka. Men det har bare gjort til at vi er mer kjærester enn før, og tar ikke hverandre for gitt. Og det er veldig, veldig fint.  

Kjærester også i hele 2009 :)

I 2009 skal jeg prøve å bli mer sosial, for det er noe jeg har savnet i 2008. Jeg har ikke sett vennene mine så mye som jeg har ønsket, mye pga bacheloroppgaven på skolen. Har nesten ikke gjort annet. Jeg skal ned noen kilo, som jeg sier hvert år, så jeg skal fortsette å gå til skolen når jeg har anledning til det. Digg å ut og gå, høre på radioen og la tankene vandre. Det er en god start på dagen. Jeg har også startet med Purely Greens, etter et lite push fra Silje, så får håpe kroppen blir i bedre humør enn den har vært det siste halvåret. Skal spise bedre mat. Kutte ut kjøttet, men ikke fisken. Yogatimene skal det også bli mer av. Det gjør godt både for kropp og sjel. Og så skal jeg reise mer hjem til Sletvika. Savner alltid å være hjemme, og det ble ikke særlig mange turer hjem i sommer/høst. Noe mer? Ja, fokusere myyye på fotografering, bli flinkere teknisk. 

Mye på hjertet i dag! Det er nok fordi det er en 10-siders oppgave i yrkesetikk som venter på meg.. 

Dagen før dagen

Guttene har funnet frem fifa09, så de blir nok sittende i kveld. Jeg har vasket badet og kjøkkenet, i morgen er det nyttårsaften, og da er det greit at det ser fint ut her. Vi får besøk! På med finkjolen! Det skal bli trivelig med rødvinsgløgg, vegetarmiddag og sprudlevann klokka tolv. Tror ikke det blir noe særlig hæla i taket, men det er jo ikke det som er viktig heller. Det som er viktig er å være med folk som man liker og setter pris på.

Det var ett år vi hadde skikkelig kanonfyllanyttårsaften, da sovnet jeg og Marius i senga til en kompis klokka ett, og hadde tidenes bakrus dagen derpå. Det skal ikke gjenta seg. 

Dette er før vi forsvinner inn i drømmeland.. Nyttår 04/05. Og jeg drikker hvitvin fra en kopp. Hehe. 

Og dette er dagen derpå..Hihi. 

Jeg kom meg ikke til sengs før klokka sju i morest. Da kastet jeg restene av nachspielet ut. Da var det på tide å sove. Jeg sovnet med en gang, og regnet med at søvnen kom til å bli langvarig, men jeg våknet til vanlig ferie-tid, klokka tolv. Jeg sitter altså nå og halvsover i sofaen klokka ni på kvelden. Hjalp ikke akkurat med tung middag hos svigerbestemor Eli, selv om det jo var trivelig. Blir så sigen av så mye mat - nå er jeg glad middagsselskapene (og jula) er over. Nå er det bare en dag igjen av året, så starter det nye - med blanke ark og fargestifter til. 

Trondheim!

Nye gaver har fått sin plass i huset, sjokoladen er nesten tom, vi er godt plassert i vårt favorittmøbel(sofaen), jeg er ti kilo tyngre etter all julefettet, og enda er ikke julen over. Brangelina er på TV. I morgen er det julemiddag hos mariustante og mariusonkel og mariussøskenbarn. Jeg håper de serverer mest mulig vin og minst mulig fett.

I Trondheim er det ikke snø, det var det ikke i Sletvika heller. I Buvika, derimot, langt der oppe, der var det både is og snø. Men vi gikk aldri tur. Vi kjørte heller tur.. I VÅR NYE BIL. Det er julegaven sin, det. Rettelse; Marius ga julegave til seg selv. Men jeg får da god bruk for den jeg også.

Den er vakker, jeg vet. 

Og hva fikk jeg til jul av svigers? Bok. "Veien til førerkortet". Hahaha! 2009 er året jeg visstnok skal bli en jævel på kjøreteori og vel..kjøring. Alright. Men Audien får jeg ikke kjøre. Jeg får heller ikke drikke i den. Eller spise i. Jeg er som ei dukke som sitter pent. Sukk. Men fin er den! 

Ingri, du er fin. 

Katter og baking.

Mamma fikk for noen måneder siden, tak i to utrolig flotte rasekatter! De er søsken, Tara er av rasen abyssiner og Amber er somali. Somali er den langhårede varianten av abyssinere, og det kan skje at et kull består både av abyssinere og av somali. Abyssinere er korthårede, somali er langhårede, og de er ganske små, de er som halvvoksne kattunger hele livet. Pelsen er gylden brun med litt mørkere i tuppene, og pelsen er tett og glatt. Man tror rasen kommer fra Etiopia, men også mulig at den er fra Asia, på grunn av pelsen. Rasen er fryktelig nysgjerrig, og trenger masse oppmerksomhet. Veldig aktiv og leken, og spretten! Ofte man ser kattene våre klatre oppe på gardinstanga på stua, og enten leke eller legge seg der for å sove... De er dessuten utrolig snille, og oppfører seg mer som hunder enn katter. Stor personlighet har de også!

Bilderbilderbilder:







Og hva annet har jeg gjort i dag, bortsett fra å leke med katter?



Pepperkaker! Og da pappa kom inn med grantre for å se om det passet i stua, da kom plutselig stemningen. Jesssss.

Mjau.

Amber sier hei.

Det er virkelig hjemmelørdag når jeg har gløgg i koppen, og når "Med hjartet på rette staden" er på TV. Og det gjør meg ingenting. Koser meg!

Hutre.

Det viser plussgrader ute i Trondheim by, men jeg kom nettopp fra ei uke i Oslo, og her i leiligheten vår var all varme skrudd av. Fingrene mine fryser mens jeg skriver dette. Prøver å holde varmen, og snart skal jeg finne dyna. Kald den også, forståelig nok. Tilbake i Oslo er det et varmt gulv, en stor og god seng, med en varm og god gutt oppi. Kjipt å dra nå. Men nå har jeg hjemlengsel. Jeg har ikke vært hjemme på Agdenes siden i sommer. Som jeg har sagt mange, mange, maaange ganger tidligere; Dette har vært et møkkslitsomt semester. Det er godt med fri nå, jeg kan ikke få sagt det mange nok ganger heller. Gjør unna de siste RAFT-forberedelsene nå før jul, studentene skal jo på Åre-tur etter nyttår, og jeg har ansvar for hvem som melder seg på og skal skrive de opp på ei liste med navn, alder, student/ikke student, medlem/ikke medlem, hørende/døv, mailadresse og telefonnummer. Blir litt rotete i hodet av listeoppsett, men det må jo gjøres. Spesielt siden jeg har vært så sløv at jeg kun har skrevet opp navnene på forhånd, for å holde styr på hvor mange de er. "Detaljene gjør jeg senere", tenkte jeg hele tiden, og "senere" er nå. Da må det ei våkennatt til. Ikke at det gjør meg noe. Natta er fin. Nå begynner jeg å bli litt varmere i fingrene også. Hjelper å skrive masse tull. Avslutter med et deilig påskebilde av Sletvika, fineste sted på jord; 

Får en til å ønske seg dit, ikke sant? God natt. 

Middagskos.

Det er sykt digg å være hverdagskjæreste igjen! Marius nærmest hoppa av glede da jeg ringte ham mens han var på jobb, og lurte på om jeg skulle begynne å lage middag. Tidenes klem da han kom inn døra og så at maten var klar. Haha! Så utrolig fint.

Kjærester på en mandag. Bedre blir det ikke. :)))

Imogen Heap - Just for now

Jeg tar bloggepause i helga - nå er det kjærestetid! Se på Imogen Heap imens, dette er en helt rå live-versjon av "Just for now". Nydelig låt, og kult fremført.


Quit kicking me under the table ;)

Juleferie.

Tolkingen på gudstjeneste gikk bra, til tross for at jeg glemte å føde Jesusbarnet.. En flott avslutning på det hardeste semesteret hittil, og vi samlet oss, både 2.- og 3.klasse, for julekjeks, kaffe og leker! Det var som en avslutning for ungdomsskoleelever, men det var fryktelig trivelig. Nå er det tre uker til jeg skal tilbake på skolen, selv om det er noen oppgaver som skal gjøres unna i jula også.. Får se på dem på nyåret.. Nå er det fri og kos og Marius og venner og god mat som står i fokus (:

Usikker tolkestudent

11.desember er det juleferie! Det blir godt. Dette har vært tidenes semester, og da tenker jeg ikke bare positivt. Det har vært hardt! Mye å gjøre! Nesten ikke fritid! Det har vært tider jeg har vært nær ved å gi opp, men så har det kommet praksisperioder som har fått meg til å revurdere, og så har det gått bra igjen et par uker. Jeg er så fryktelig skolelei og jeg er fremdeles ikke sikker på at det er tolk jeg skal jobbe som, for fullt. Er så mye andre ting jeg vil gjøre også, kombinert med tegnspråkkompetansen jeg har tilegnet meg. Tolking er gøy og utfordrende, men også fryktelig slitsomt. Det renner over av og til. Jeg snakket med ei som gikk noen klasser over meg da jeg gikk i første, hun fortalte at hun ikke var sikker på om det var tolk hun ville bli, før hun var i siste praksisperioden, ganske langt ute på våren, bare et par mnd før hun var ferdig på skolen. Så det er fremdeles håp for meg også!

Skal tolke på skolegudstjenesten i morgen, som tolkestudent. Bare en liten del, men er likevel kjempenervøs. Heh.

Den Lange Dagen.

Kroppen føles tung, men jeg har ikke gått særlig mye i dag. Hodet sprenger. System overload, system overload! Klarer ikke mer! Det er tirsdag og den vanlige tv-dagen, men på tv ser jeg bare håndball. Vi vinner i alle fall, som jeg kan få med meg. Jeg snur meg heller vekk og pakker inn julegaver og håndvasker skjorta til Marius istedet. Snart skal vi henge sammen igjen. Kjøre bil. Sove i samme seng. Og så kan han ha på seg skjorta si igjen, nyvasket. Jeg er fryktelig snill, synes jeg. Han har en ok kjæreste, det tror jeg han også synes.

Nykjærester i 2004.

Lærerne godkjente fordypningsoppgaven vår nå i ettermiddag. Det var godt å høre. Litt fikkel her og der, men det regnet vi med. Mot slutten av arbeidsperioden så vi oss så blind på oppgaven at det var nesten ikke vits i å prøve å trippelsjekke den. Kunne hatt bedre koherens her og der, kunne omformulert noen krokkete setninger.. blabla. Så lenge innholdet er bra, så er jeg fornøyd. Og det var den. Interessant og spennende tema, sa lærerne, og resten av gruppa tittet lurt bort på meg. Gjett hvem som fant tema for oppgaven.. Hirr.

Rett ved nr.16

Det er sex som er tema på Oprah i kveld. Ei dame på 65 forteller om seg selv og mannen sin, som har vært gift i 44 år, og som fremdeles har et kjempebra sexliv. Mye ligger i at de ikke tar det normale i senga hver gang, men at de kommer seg ut i friluft.. De bor nemlig rett ved det 16.hull på en golfbane.. Hehe. Håper jeg er like fyrrig når jeg er 65! :D

Og nei, jeg ser stort sett ikke på Oprah, men dette var litt spennende.. Det er Hotel Cæsar som er min eneste last. Haha!