julestri.

Jeg gjorde det stykket å love meg bort i jula, på SELVESTE JULAFTEN, og i dag angret jeg som en gal. Vel, angret har jeg gjort i mange uker, men i dag ble dagen at jeg sa fra. Den kjære stakkaren ble oppgitt og frustrert og ikke så rent lite sint. Jeg måtte bare si det som sant var, det frister så lite å sitte i Trondheim på julaften da jeg ikke er fra Trondheim. Jeg er fra Agdenes, ser pappa kanskje to ganger i halvåret, og jeg SAVNER PAPPAN MIN. Jeg har mye skole og jobber såpass mye at jeg ikke rekker å komme meg hjem så ofte som jeg skulle ønske.

Og så har vi min kjære bror. Han bor i Bergen, jobber hele tiden og har gjort det i over ett år, på Statoil Mongstad, og jeg ser ham så godt som aldri. Han kommer hjem til jul! Jeg kjenner julefølelsen komme snikende bare jeg tenker på Sletvika med selvhugget juletre, pakker under treet, mamma som lager ribbe, tittelmusikken til 3 Nøtter til Askepott og en stor mengde mintsjokolade. Nå gjelder det bare å overbevise storesøster om at hun bør være hjemme i jula hun også, selv om vi så godt som alltid kommer på kant med hverandre i jula. Men det er jo en del av julestemningen det også, hehe.

Det jeg prøver å si er at familien min er så sjeldent samlet for tida, at jeg trenger at vi samles. I alle fall for en dag.