Dagen før dagen

Guttene har funnet frem fifa09, så de blir nok sittende i kveld. Jeg har vasket badet og kjøkkenet, i morgen er det nyttårsaften, og da er det greit at det ser fint ut her. Vi får besøk! På med finkjolen! Det skal bli trivelig med rødvinsgløgg, vegetarmiddag og sprudlevann klokka tolv. Tror ikke det blir noe særlig hæla i taket, men det er jo ikke det som er viktig heller. Det som er viktig er å være med folk som man liker og setter pris på.

Det var ett år vi hadde skikkelig kanonfyllanyttårsaften, da sovnet jeg og Marius i senga til en kompis klokka ett, og hadde tidenes bakrus dagen derpå. Det skal ikke gjenta seg. 

Dette er før vi forsvinner inn i drømmeland.. Nyttår 04/05. Og jeg drikker hvitvin fra en kopp. Hehe. 

Og dette er dagen derpå..Hihi. 

Jeg kom meg ikke til sengs før klokka sju i morest. Da kastet jeg restene av nachspielet ut. Da var det på tide å sove. Jeg sovnet med en gang, og regnet med at søvnen kom til å bli langvarig, men jeg våknet til vanlig ferie-tid, klokka tolv. Jeg sitter altså nå og halvsover i sofaen klokka ni på kvelden. Hjalp ikke akkurat med tung middag hos svigerbestemor Eli, selv om det jo var trivelig. Blir så sigen av så mye mat - nå er jeg glad middagsselskapene (og jula) er over. Nå er det bare en dag igjen av året, så starter det nye - med blanke ark og fargestifter til. 

Trondheim!

Nye gaver har fått sin plass i huset, sjokoladen er nesten tom, vi er godt plassert i vårt favorittmøbel(sofaen), jeg er ti kilo tyngre etter all julefettet, og enda er ikke julen over. Brangelina er på TV. I morgen er det julemiddag hos mariustante og mariusonkel og mariussøskenbarn. Jeg håper de serverer mest mulig vin og minst mulig fett.

I Trondheim er det ikke snø, det var det ikke i Sletvika heller. I Buvika, derimot, langt der oppe, der var det både is og snø. Men vi gikk aldri tur. Vi kjørte heller tur.. I VÅR NYE BIL. Det er julegaven sin, det. Rettelse; Marius ga julegave til seg selv. Men jeg får da god bruk for den jeg også.

Den er vakker, jeg vet. 

Og hva fikk jeg til jul av svigers? Bok. "Veien til førerkortet". Hahaha! 2009 er året jeg visstnok skal bli en jævel på kjøreteori og vel..kjøring. Alright. Men Audien får jeg ikke kjøre. Jeg får heller ikke drikke i den. Eller spise i. Jeg er som ei dukke som sitter pent. Sukk. Men fin er den! 

Ingri, du er fin. 

Katter og baking.

Mamma fikk for noen måneder siden, tak i to utrolig flotte rasekatter! De er søsken, Tara er av rasen abyssiner og Amber er somali. Somali er den langhårede varianten av abyssinere, og det kan skje at et kull består både av abyssinere og av somali. Abyssinere er korthårede, somali er langhårede, og de er ganske små, de er som halvvoksne kattunger hele livet. Pelsen er gylden brun med litt mørkere i tuppene, og pelsen er tett og glatt. Man tror rasen kommer fra Etiopia, men også mulig at den er fra Asia, på grunn av pelsen. Rasen er fryktelig nysgjerrig, og trenger masse oppmerksomhet. Veldig aktiv og leken, og spretten! Ofte man ser kattene våre klatre oppe på gardinstanga på stua, og enten leke eller legge seg der for å sove... De er dessuten utrolig snille, og oppfører seg mer som hunder enn katter. Stor personlighet har de også!

Bilderbilderbilder:







Og hva annet har jeg gjort i dag, bortsett fra å leke med katter?



Pepperkaker! Og da pappa kom inn med grantre for å se om det passet i stua, da kom plutselig stemningen. Jesssss.

Mjau.

Amber sier hei.

Det er virkelig hjemmelørdag når jeg har gløgg i koppen, og når "Med hjartet på rette staden" er på TV. Og det gjør meg ingenting. Koser meg!

Hutre.

Det viser plussgrader ute i Trondheim by, men jeg kom nettopp fra ei uke i Oslo, og her i leiligheten vår var all varme skrudd av. Fingrene mine fryser mens jeg skriver dette. Prøver å holde varmen, og snart skal jeg finne dyna. Kald den også, forståelig nok. Tilbake i Oslo er det et varmt gulv, en stor og god seng, med en varm og god gutt oppi. Kjipt å dra nå. Men nå har jeg hjemlengsel. Jeg har ikke vært hjemme på Agdenes siden i sommer. Som jeg har sagt mange, mange, maaange ganger tidligere; Dette har vært et møkkslitsomt semester. Det er godt med fri nå, jeg kan ikke få sagt det mange nok ganger heller. Gjør unna de siste RAFT-forberedelsene nå før jul, studentene skal jo på Åre-tur etter nyttår, og jeg har ansvar for hvem som melder seg på og skal skrive de opp på ei liste med navn, alder, student/ikke student, medlem/ikke medlem, hørende/døv, mailadresse og telefonnummer. Blir litt rotete i hodet av listeoppsett, men det må jo gjøres. Spesielt siden jeg har vært så sløv at jeg kun har skrevet opp navnene på forhånd, for å holde styr på hvor mange de er. "Detaljene gjør jeg senere", tenkte jeg hele tiden, og "senere" er nå. Da må det ei våkennatt til. Ikke at det gjør meg noe. Natta er fin. Nå begynner jeg å bli litt varmere i fingrene også. Hjelper å skrive masse tull. Avslutter med et deilig påskebilde av Sletvika, fineste sted på jord; 

Får en til å ønske seg dit, ikke sant? God natt. 

Middagskos.

Det er sykt digg å være hverdagskjæreste igjen! Marius nærmest hoppa av glede da jeg ringte ham mens han var på jobb, og lurte på om jeg skulle begynne å lage middag. Tidenes klem da han kom inn døra og så at maten var klar. Haha! Så utrolig fint.

Kjærester på en mandag. Bedre blir det ikke. :)))

Imogen Heap - Just for now

Jeg tar bloggepause i helga - nå er det kjærestetid! Se på Imogen Heap imens, dette er en helt rå live-versjon av "Just for now". Nydelig låt, og kult fremført.


Quit kicking me under the table ;)

Juleferie.

Tolkingen på gudstjeneste gikk bra, til tross for at jeg glemte å føde Jesusbarnet.. En flott avslutning på det hardeste semesteret hittil, og vi samlet oss, både 2.- og 3.klasse, for julekjeks, kaffe og leker! Det var som en avslutning for ungdomsskoleelever, men det var fryktelig trivelig. Nå er det tre uker til jeg skal tilbake på skolen, selv om det er noen oppgaver som skal gjøres unna i jula også.. Får se på dem på nyåret.. Nå er det fri og kos og Marius og venner og god mat som står i fokus (:

Usikker tolkestudent

11.desember er det juleferie! Det blir godt. Dette har vært tidenes semester, og da tenker jeg ikke bare positivt. Det har vært hardt! Mye å gjøre! Nesten ikke fritid! Det har vært tider jeg har vært nær ved å gi opp, men så har det kommet praksisperioder som har fått meg til å revurdere, og så har det gått bra igjen et par uker. Jeg er så fryktelig skolelei og jeg er fremdeles ikke sikker på at det er tolk jeg skal jobbe som, for fullt. Er så mye andre ting jeg vil gjøre også, kombinert med tegnspråkkompetansen jeg har tilegnet meg. Tolking er gøy og utfordrende, men også fryktelig slitsomt. Det renner over av og til. Jeg snakket med ei som gikk noen klasser over meg da jeg gikk i første, hun fortalte at hun ikke var sikker på om det var tolk hun ville bli, før hun var i siste praksisperioden, ganske langt ute på våren, bare et par mnd før hun var ferdig på skolen. Så det er fremdeles håp for meg også!

Skal tolke på skolegudstjenesten i morgen, som tolkestudent. Bare en liten del, men er likevel kjempenervøs. Heh.

Den Lange Dagen.

Kroppen føles tung, men jeg har ikke gått særlig mye i dag. Hodet sprenger. System overload, system overload! Klarer ikke mer! Det er tirsdag og den vanlige tv-dagen, men på tv ser jeg bare håndball. Vi vinner i alle fall, som jeg kan få med meg. Jeg snur meg heller vekk og pakker inn julegaver og håndvasker skjorta til Marius istedet. Snart skal vi henge sammen igjen. Kjøre bil. Sove i samme seng. Og så kan han ha på seg skjorta si igjen, nyvasket. Jeg er fryktelig snill, synes jeg. Han har en ok kjæreste, det tror jeg han også synes.

Nykjærester i 2004.

Lærerne godkjente fordypningsoppgaven vår nå i ettermiddag. Det var godt å høre. Litt fikkel her og der, men det regnet vi med. Mot slutten av arbeidsperioden så vi oss så blind på oppgaven at det var nesten ikke vits i å prøve å trippelsjekke den. Kunne hatt bedre koherens her og der, kunne omformulert noen krokkete setninger.. blabla. Så lenge innholdet er bra, så er jeg fornøyd. Og det var den. Interessant og spennende tema, sa lærerne, og resten av gruppa tittet lurt bort på meg. Gjett hvem som fant tema for oppgaven.. Hirr.

Rett ved nr.16

Det er sex som er tema på Oprah i kveld. Ei dame på 65 forteller om seg selv og mannen sin, som har vært gift i 44 år, og som fremdeles har et kjempebra sexliv. Mye ligger i at de ikke tar det normale i senga hver gang, men at de kommer seg ut i friluft.. De bor nemlig rett ved det 16.hull på en golfbane.. Hehe. Håper jeg er like fyrrig når jeg er 65! :D

Og nei, jeg ser stort sett ikke på Oprah, men dette var litt spennende.. Det er Hotel Cæsar som er min eneste last. Haha!

Jul og god karma

Jul. Jeg ønsker meg masse, men skal slenge inn litt bilder, for en gangs skyld. En av tingene jeg ønsker er faktisk sminke. Sminke. Det er ikke ofte det skjer. Men jeg har nemlig oppdaget fantastiske i.d bare minerals. Mamma bruker det, jeg har sniklånt litt av og til, og jeg blir helt imponert over den gode kvaliteten. Så jeg ønsker meg startsettet. BILDE::::

Jeg ønsker meg også fotostæsj. Har hatt en haug med fotooppdrag nå før jul, og det er så digg å være i gang med fotograferingen igjen! Etter jul kan jeg legge ut noe av de beste jeg tok. Men jeg ønsker meg altså fotostæsj. Denne her, for eksempel. BILDE:::::

Koster bare fem tusen.

Og jeg ønsker meg Marit Larsen til jul. BILDE av søtefinemarit::::

Nå ble jeg svært så materialistisk, men men. Det må jeg få lov til avogtil. Som regel går jeg bare rundt og har god karma, fordi jeg er så snill med folk. Det er helt sant. Hvis jeg finner ei lommebok på gata gjør jeg mitt ytterste for at vedkommende skal få den tilbake så fort som mulig. Og i dag har akkurat det hjulpet meg å få mitt bankkort tilbake. Mistet det etter taxitur hjem natt til søndag, og borte vekk var det. Skulle bestille nytt kort i banken i dag, noe mutt og med hjertet i halsen, men da jeg kom dit med et gammelt bankkort for å legitimere meg, så hun damen en ekstra gang på kortet mitt og stusset veldig. Hva, hva har jeg gjort galt nå, tenkte jeg, og ventet å få ei skyllebøtte rett i ansiktet og gudene vet hva jeg tenkte. Damen reiser seg og henter en konvolutt fra et skap. Der ligger kortet mitt. Hjertet i halsen snudde om til ren, pur lykke og kunne ikke takke dem nok. Det er nok damen som kom innom med kortet, fem minutter før jeg kom inn døra, som jeg skulle takket. Så hvis du leser bloggen (du kan jo gjøre det, for alt jeg vet), så fortjener du en stooor takk. Det var nok min gode karma som reddet meg der. Flaks at jeg er en så god person. Hah.

Monday blues

Greit med små avlukker oppe på tegnspråkloftet med en pc i hver, her kan jeg sove(!), slappe av, se tegnspråkfilmer og sjekke nett, uten at noen ser meg. Den store kirketolk-uka har startet, og vi har nettopp hatt tre timers gjennomgang av sjanger og tegn. Reprise fra i fjor. Men det går bra. Læreren vår er så trivelig og har så rund, trillende, mørk, herlig latter, så jeg sitter hele tiden og håper at noe morsomt blir sagt, slik at han ler litt. Da blir jeg i så godt humør! Med tanke på at jeg kun har sovet 3 1/2 time i natt (samvittigheten gnager meg.. faen), så gjør det godt å høre litt latter.

Åtte minutter igjen. Jeg må nok traske avsted.

Hejj.

Sukk sukk sukk sukk

Det skulle vært en lov som sa at samboere ikke får lov til å bo i forskjellige byer, begge skal ha jobb i en og samme by, og hvis en av dem får en jobb i en annen by, så skal samboeren automatisk også få jobb. Og en leilighet. Og en bil. Og en katt.

Eller en lov som sa at hvis samboeren din er syk, så kan man ikke dra vekk i en ukes tid, man skal holde seg hjemme og pleie kjærligheten og danse klister på stua.

SAYING GOODBYE GETS HARDER AND HARDER EVERY TIME

Jeg vil ha armkroken min tilbake! Urettferdig!

*furteogtrasketilfryserenoghentedetsomerigjenavbenandjerrys
cookiedoughicecream*

*furt*

Overraskels!

Plutselig snek det seg en kald kropp under dyna mi kl07 i morest. Aldri blitt så glad for kalde tær, noen gang. Selv om kroppen sier at jeg fremdeles er syk, velger jeg å høre bare litt på den, og kommer meg litt ut. Kan ikke holde senga hele helga heller.. Eller kan man?

Dette blir ei fin helg.

Is it hot in here, or is it just me?

Jeg koker opp. Innvendig. Marit trodde det verste var over. Marit tok feil. Nå ligger jeg på sofaen med høyt oppi feber og får meg ikke til å gå til sengs. Har gitt beskjed til læreren min at jeg ikke kommer i morgen. Dyktig student. Haha. Kanskje får jeg en god bedring tilbake. Guri er så god, hun.

Jeg håper jeg blir overrasket i helga.

Jeg trenger å smile. Og da kan jeg for eksempel sette på denne;



Bret and Jemaine <3

Men i dag hjelper det ikke så veldig. Æsj. Jeg må få roet kroppen. Jeg vet at jeg trenger å dra hjem til mamma og pappa for å "lade batteriene". Men på et vis vil jeg være her. Jeg håper jo som sagt at jeg blir overrasket.

:(

Han sa han skulle komme hjem, men han gjør ikke det likevel..

12. DESEMBER. Det er enda ei uke, det.

You smell nice.

I alt julestyret begynner jeg plutselig å tenke på lukter. Kom til å tenke på at jeg knytter visse personer til en viss type lukt. Stort sett kommer det til personer som står meg, eller har stått meg nær. Når en person går forbi meg og jeg lukter for eksempel parfymen til han jeg var sammen med på videregående, da faller jeg plutselig tilbake til kjellerstua til foreldrene hans, vi drikker julebrus og ser Kurt Nilsen synge på idol. Vi sitter så tett sammen, at hele ham lukter akkurat slik som det gjør når jeg nå går forbi en villt fremmed, som bruker samme parfyme som han gjorde for mange år siden. Til og med hjertebanket dukker opp et kort sekund. Det er merkelig. At en enkel lukt skal ha så mye å si. Og det trenger ikke bare være parfyme. Hårvoks, såpe, ja, tilogmed lukten av en spesiell type middag. Er det fordi minnene fra den tiden fortsatt er så sterke? Eller vil jeg alltid koble disse luktene opp mot spesielle personer som en gang i tiden betydde mye?

Jeg lurer på om han fortsatt bruker den.

Sykedag nr.2

Vært og fargelagt meg hos Thor i dag. Fresha opp blomsten på leggen. Sånn out of the blue. Gøy. 

Etterpå så jeg Mamma mia med Ina og Andrea. Fotoshoot med Ina på brua. Skikkelig feel good etterpå. Smilte da jeg gikk hjem, selv om foten svir litt. (: 

Skriblerier

Det er både en god og trist følelse når du møter på noen du en gang kjente så godt, men som gradvis har forsvunnet fra livet ditt, men når du tilfeldig møter vedkommende, kanskje vandrende i gata, akkurat som deg selv, og som setter i det samme varme smilet som du kjenner så godt igjen fra gamle dager, og da tenker du at personen kanskje ikke er så forandret likevel. Det veksles kanskje bare noen få ord, hei går det bra, ja faktisk, jeg har det så fint, å så bra, det var trivelig å høre, det er sånn det skal være. Det er litt av det gode, gamle igjen, du tenker at du bare vil klemme og klemme, det vil kanskje den andre også gjøre, og selv om det kanskje ikke blir gjort, så gjør det godt å tenke på.