Jeg får skoleminne "du har nå tatt en bachelorgrad ved HiST" av Odd Morten, "sjefen" for tolkeutdanninga.Det tok lang tid før jeg begynte å gå hjem fra seremonien, følte at jeg ikke kunne si nok hadet til alle de flotte menneskene. Siden jeg reiser fra byen var det litt ekstra vemodig å si hadet til "mor" Guri. En flott avskjedshilsen hadde hun til meg da; Jeg er et svært positivt menneske som det har vært en ære å undervise. Og den B-en jeg fikk i min tolking for døve-eksamen i går, den er god og sterk. Ingen tvil! Jippi!
Det er et skår i gleden at såpass mange fra klassen ikke besto siste eksamen. Noen har tatt det svært tungt, og det er fryktelig trist. Noen trenger lenger tid på å få tolkingen i fingrene, og det er jo ikke noe nederlag sånn sett. Det betyr jo at du får mer tid til å utvikle deg, og komme sterkere tilbake for å ta eksamenen på nytt! Når den største skuffelsen har lagt seg så håper jeg de ser det. Jeg sier bare stå på jeg, jeg ser gode tolker i oss alle!
Det har vært 3 år med læringskurve opp til skyene, masse rot fra HiST sin side, mye krangling i klassen, til vi tilslutt ble en god og sammensveiset gjeng. Kommer til å savne hele gjengen! Men vi møtes da igjen, flere ganger faktisk! Bare denne gang som kollegaer, og ikke som medstudenter.

















Mens disse to satt og koste seg i et hjørne, så hadde jeg date med disse to: 








Her sitter jeg, da. Her sitter jeg hver kveld, med godbuksa på, musikk på ørene, i min egen lille verden. Det er viktig å luke vekk dagens hendelser og bare slappe av, ikke tenke jobb, bare tenke på meg selv. Jeg hadde vært ganske fortapt hvis jeg ikke klarte det. Det er mange inntrykk i løpet av en dag, selv om vi "bare" tolker..
Her ligger Runi, da. Stort sett hver kveld er hun å finne slik. Hun er så tom for energi på slutten av dagen, at hun gjerne sover klokka åtte. Her er hun våken en liten time, før hun igjen er i drømmeland. Murmeldyr.
Her er Runi i litt mer våken tilstand. Tolkekontoret vårt! Fornøyd med det! Digg med eget sted for "utlufting" av dagens hendelser og for forberedelse til neste dags oppdrag.
Litt kjærestetid må man også få tid til. Gjerne ei hel helg. Det var slæging på høyt nivå, tusling i pysjbuksa og digge, vegetariske middager. Jeg var i himmelen, svever litt enda, faktisk.
Lørdag, ganske spesiell. Det snør og snør og snør og snør og det gir seg aldri. Vi blir rett og slett innesnødd. Søndag våger jeg meg ut for å ta i et tak, så jeg henter spaden og kommer meg ut. For en treningsøkt! Resultatet ser dere over. Det var mye snø. 











