Desember!

Selv om jeg stort sett er stressa i desember, så finnes det noen gleder.:

Jeg stakk innom butikken og kjøpte inn stort nå nettopp. Så selv om jeg ligger med feber og halsvondt, har fire oppgaver som må jobbes på, så tar jeg meg en pause og koser meg nå. :) 

Søndag

Det er søndag og han har dratt igjen. Tilbake sitter Marit i sofaen, med Photoshop og sår hals. Nå gjør det så vondt at jeg snart ikke har noe tale, så da er det bare å konvertere til mitt andrespråk, tegnspråk. Etter praksis så har jeg virkelig fått kjørt både taletolkingen og tegnspråktolkingen, og spesielt tegnspråket har blitt mye bedre. Det er gøy. Lurer på hvordan jeg er, sånn tolkemessig sett, etter langpraksis i februar-mars... da går det nok fort, da! 

Jeg har sovet mye etter jeg kom hjem fra Drammen. Planen var å sove hele helga, men siden jeg bor i blokk og folk ikke tar hensyn, så blir det gjerne ikke sånn. Øreproppene har blitt brukt ofte de siste dagene. Gi meg ro! Skulle til Storås også, men kroppen kom seg ikke avgårde. Veldig lei meg for det nå. Men jeg fikk klemt masse på Marius, og jeg fikk møtt noen andre fine mennesker, og sunget litt Paramore, så det var en grei trøst. Vit at jeg savnet å ikke kunne gi deg en klem, Magnisøta. Men ser at det var en vellykket kveld, selv uten mitt nærvær.. :) 

Snart er det 1.desember. Jeg skal kjøpe julebrus. (: 

Praksis.

Har et par avkoblingstimer etter å ha tolket i praksis i hele dag. Hjernedød underholdning på TV2, hurra for tirsdager. Det hjelper på! Får tankene mine på andre ting enn tolkesituasjoner..

Jeg fikk besøk i fritiden min i går kveld.
Mariusmariusmariusmariusmarius <3
Hurra for firmabil og en halvtimes kjøretur unna Oslo!

Onsdag kveld har jeg også fri. JEI :D

Søndag

Det ble sent i går. Jeg våkner til telefonen, Marius og Thor og Inger, alle på en gang, ringer meg. Shit, det er mye prat og latter. Litt lei meg for å ikke være sammen med dem. Kjenner at jeg savner Marius. Legger på etter en halvtimes prat, og kommer meg opp av senga. Hører på radio og småsynger i dusjen. Henter frem cola-flaska fra kjøleskapet, og setter meg med morgenkåpe og cola og saltkjeks og havregrøt, nå Marit, nå må du våkne og ikke være så fyllesyk. Bestemmer meg for at det er siste gangen jeg drikker meg full på hjemmelaget vin, og at det er siste gangen jeg blir med på nachspiel og ikke kommer meg hjem og i seng før klokka fem. Det blir sikkert ikke siste gangen. Klokka er halv tre og jeg har mange ting som må gjøres før jeg drar. Men sitter fremdeles i morgenkåpa og har ikke så veldig lyst til å reise på meg og gjøre noe. Jeg vil aller helst bare drikke cola, våkne, se litt på tv.. altså ingenting. Jeg vil gjøre ingenting. 

Nattog til Drammen i kveld. Det kan bli spennende.. 

Marit gjør gjesteopptreden i dag og i morgen. Skynd dere! It's a once in a lifetime opportunity! ;) Og da går det også an å sjekke ut Indiskas Jewels of India, som jeg har postet bilde av her. Det er anerkjente designere fra India som har designet unike plagg til Indiskas kolleksjon. Fantastisk mye fint, spesielt den blå kjolen. Jeg gleder meg vel aller mest til å jobbe med alle de fine jentene igjen. :)

Oi, moteblogg. 

Bursdagbursdagbursdag

Selvfølgelig måtte han på jobb-tur til Tyskland. Gratulerer med dagen, søtn. Jeg savner deeeeg.

Nuss. 

Brann

Da jeg gikk til bussen i går for å komme meg på jobb, møtte jeg dette i Søndre gate; 

Bare at da jeg var der, sto den i full fyr, og det hadde enda ikke kommet noen brannbil eller politi. Jeg hørte to høye smell, var nok noen tanker som eksploderte. Jeg så en mann som sprang forbi bilen akkurat i det det smalt. Skummelt. Flammene sto høyt, og røykskyen bare vokste og vokste. Etter å ha stått forskremt og sett på dette her, kom det en brannbil. De trengte bare å kjøre 100 meter eller så.. Var rett nedi gata. Jeg så at de slukket brannen, og roet meg litt ned. Hva er det med meg og branner? Det er ca et år siden jeg opplevde dette;

Da satt jeg ved kjøkkenvinduet hos ei venninne i Oslo, og var vitne til at brannen startet i en leilighet på tvers av den jeg satt i. Vi så rett inn til kjøkkenet fra der vi satt, og plutselig sto flammene høyt over vinduet, og det knuste. Det var helt sinnsykt, en surrealistisk opplevelse. Det var i samme bygg, så vi ble evakuert og måtte stå ute i gata og vente på brannbiler og politi. Det var en gammel bygård på St.Hanshaugen, og de var redde for at brannen skulle spre seg. Mange sto ute i sokkelesten. Det var november. Heldigvis ble ingen skadet, fordi vi var flinke til å få alle i bygården ut, og var raske til å ringe brannvesen og politi. Jeg var skjelven i mange uker etterpå.

Kunne nok aldri blitt brannmann, jeg. 

Hvilende nattevakt?

Hah.
Ikke når det er internett på kontoret.
Og Marit glemmer tida.
Og sover fire timer. 
Jeg vil legge meg.

Jeg vil sove i en merkelig stilling. 
Kanskje i skje.

Men det går ikke.

Jeg må på skolen. Æsj.

Typisk.

Det er så typisk. Det snør og snør og snør (tiddelibom), og spesielt mye når jeg må ned til byen en tur. Snøen er våt og glatt, og det er ekkelt å komme seg ned bakken fra der jeg bor. I tillegg blåser det litt, motvind selvfølgelig, og jeg har på meg, ved en feiltakelse, mascara. Vel inne på biblioteket i byen får jeg mange rare blikk, men tenker ikke særlig over det. Kan jo ikke være mascaraen, da hadde jeg merket det. Trodde jeg. Kommer opp trappa og til et bord der gruppa mi sitter, og joda. Ansiktet mitt er full av svarte flekker. Jentene ved bordet fniser, og prøver å fortelle meg hvor flekkene er. Gnikker og gnur på ansiktet, uten speil. Til slutt ser jeg tilnærmet normal ut igjen, bare uten sminke. Just my luck. Jeg burde kjøpe meg vannfast. I går.

Det typiske er at med en gang jeg kommer hjem fra byen og nettopp har tørket, ser jeg at det har sluttet å snø. Kunne ikke tenkt på det litt tidligere, da??

Hrmf.

Ivar!

Jeg liker å være sosial. Spesielt når været ute er skikkelig dårlig, og vi møtes på kafé og tar en kopp kaffe i varmen og prater om alt og ingenting. Ekstra stas er det når det er folk jeg ser sjeldent. Ivar <3

70talls-fest for noen år siden :) Vi danser Jump on it!

Ivar var en av mine beste venner på videregående. Han visste å sette meg på plass når jeg tråkket over streken, og visste å gi meg en klem når jeg trengte det, men ikke nødvendigvis sa det høyt. Nå går han på filmskolen i Lillehammer. Flinkis. Og han er fortsatt samme gode som for fem år siden.

Pappa

Pappa har bursdag i dag.


Hipp hurra!

SUKK.

Jeg har dårlig samvittighet.


Jeg er nattevaktsvikar, og kan nesten aldri ta vakter. Spesielt ikke denne måneden, tror jeg har sagt nei til hver forespørsel jeg har fått. Det har vært et par stykker.. Marit, tidligere superfleksibel-marit, har nå blitt til kanikke-marit.

Men hei. Denne gangen fikk jeg melding EN TIME FØR vakta startet. Jeg hadde akkurat kommet inn døra da meldingen tikka inn. Da hadde jeg hatt skole, fotoarbeid, møter og tolkeoppdrag bak meg den samme dagen. Jeg var sulten og måtte ha mat. Hadde jeg sagt ja måtte jeg bare ha snudd i døra og gått ned til bussen igjen. Jeg kunne jo ha gjort det, men hvor sliten hadde jeg vel ikke vært i morgen, når jeg måtte ha dratt direkte til skolen etter vakta? Likevel fikk jeg så dårlig samvittighet at jeg måtte sende sjefen en mail og forklare hvor travelt vi faktisk har det i november.

Trenger jeg egentlig å ha dårlig samvittighet? Det er jo skolen som er det viktigste nå, er det ikke? Og tolkeoppdrag? Og slappe av mellom slagene? Jeg må jo få lov til å puste mellom øktene, ikke sant? Og lage meg middag? Må jeg være superfleksibel uansett, og gjøre alle til lags?

Huff. Jeg har en ekkel følelse i magen.

Søndag med snø!

Ikke et bilde fra i dag, men jeg syns det passer så bra for å beskrive den gode følelsen med snø. Dette tok jeg fra klasserommet i 2003;



Like kjipt i dag som forrige søndag, men denne gangen fulgte jeg med nedover frivillig. Nå blir han borte i to uker i strekk.. Jeg trenger definitivt sosialisering, kan ikke sitte inne hver kveld og sture.. Det går bare ikke.

Det begynte å snø i dag, sånn skikkelig. Jeg er veldig glad i snø, i alle fall på starten av vinteren. Liker å gå i snøen, når det bare snør og snør. Pluss at det blir mye lysere. Snø er så mye bedre enn regn! Så jeg gikk ikke rett hjem etter gutten tok bussen til flyplassen, jeg gikk videre opp til Narvesen, kjøpte meg en kopp med kaffe (enda en), og gikk videre. Gå i snøen <3 Det har lagt seg nå, får håpe det ligger litt til. Men jeg er småskeptisk til å gå ned bakkene på Møllenberg på vinteren. Det har jeg ikke prøvd noe særlig før.. Så det skal bli spennende!

Dette har vært ei kjempefin helg. Middag hos venner, konserten med The Cardiac Arrest (som var veldig fint!), fotooppdrag på Festningen, masse masse kos, trivelig kafètur med fine mennesker, gåturer, pizza på døra, og sist, men ikke minst; en pose Smash. Det eneste kjipe med slutten av helga er turen ned til flybussen. Fysj og fy!

Helg <3

Lørdag.

Jeg takler ikke sentrum på lørdager. Fysj. Mas og kjas og folk som ikke greier å se seg om når de går rundt, slik at jeg må gå i sikksakk konstant, få vondt i føttene, og forbanne samtlige mennesker som kommer inn til byen for en såkalt shoppelørdag. Hele Sør-Trøndelag fylke var inne på Trondheim Torg i dag. Jeg lover! Kanskje tilogmed noen fra Møre. Er så fryktelig glad for å ha kommet meg hjem nå, her er det fred og ro. Fred og ro frem til i kveld, that is. Da er det konsert!

Ja forresten. Måtte ringe politiet i går. En gjeng med 18-19 åringer, 10-12 stk som begynte å slåss rett utenfor døra mi. Jeg var hjemme alene, med hjertet i halsen. De var MANGE. Fikk ringt 112 og gitt beskjed, da hadde de ikke begynt å slåss enda, var bare mye kjefting osv, men jeg sa til dama på sentralen at de nok kommer til å slåss snart. Og det gjorde de. Rett etter jeg la på hørte jeg det første slaget, og en gutt gikk i bakken. Det var han det gikk utover. Hørte bare folk som ropte "drep ham! drep ham!" Midt på hovedveien! Skjønner ikke at folk ikke kan løse sine problemer uten å slåss.. Det er så fryktelig unødvendig! Politiet kom ganske kjapt, og fikk ordnet opp. Bra med politi :)

Action! YEAH! Men var ikke høy i hatten mens det foregikk..

Du asså!

Marit, slutt å lese gjennom gamle dagbøker fra videregående.

DET ER IKKE BRA FOR DEG.

Ferdig!

Vi har skrevet ferdig fordypningsoppgaven vår. Ikke til å tro! Vi har levert til veiledning, så nå er det bare å krysse fingrene og håpe at det ikke er stort vi må endre. Er bare helt utrolig glad for at hovedarbeidet er gjort og ferdig. Ikke mer arbeid i kantina i mangel på lesesalplasser på skolen, hvor vi sitter dag ut og dag inn og skriver og skriver og skriver og skriver. Det føles godt. Så får vi håpe oppgaven blir godkjent når vi leverer den inn neste fredag. Krysser fingre og tær for det!

Jeg har fått mitt første tolkeoppdrag som frilans, spennende! I tillegg skal jeg tolke helt alene. Skummelt, men det går nok bra. Har vært observatør på samme oppdraget tidligere, så føler meg trygg på at jeg får til dette bra.

2 uker undervisning, 1 uke praksis i Drammen, 1 uke kirketolking.. Og bare én innlevering til.. Og så er det juleferie. :D

Onsdag!

Fine dagen.

Sykkel er et fantastisk fremkomstmiddel. Selv om jeg ikke har noen gir på min, og bakkene kan bli litt vel tunge, slik at jeg må gå av og trille den opp, så er den så utrolig fin. Har blitt så vant med at det tar 45 minutter å gå til skolen fra meg, men på sykkel blir tiden halvert. Herlig. I tillegg blir det en god treningsøkt siden sykkelen er så tung, og jeg bor på toppen av Møllenberg. Og når kroppen har fått roet seg, så er den full av energi! Nesten så jeg må gå meg en tur til etterpå.


I helga leste jeg ferdig Darlah av Johan Harstad. Boka handler om tre ungdommer som vinner en tur til månen. På månen skjer de merkeligste ting.. Da min bedre halvdel brukte hele natta på å spille inn låter til myspace-siden til bandet, bestemte jeg meg bare for å lese den ferdig. Sovnet da jeg hadde igjen 50 sider, men leste videre da han dro på bandøving igjen dagen etter. For en fantastisk spennende bok! Det står at den er en barne- og ungdomsroman, og det merkes at han skriver for en litt yngre leserskare, men utover i boka, spesielt i del 2, blir den bare skumlere og skumlere. En skikkelig grøsser ute i verdensrommet, anbefales på det varmeste!

Jeg kan egentlig anbefale alt Johan Harstad har skrevet, han skriver på en veldig fengslende måte, som gjør at man ikke kan legge boka fra seg. Kjempeflink forfatter, og bare 27 år! De første bøkene skrev han faktisk da han bodde i kollektiv på Møllenberg, etter det jeg vet.. Min favorittbok "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?" er skrevet i mitt nabolag. Morsomt å tenke på. (:

Tirsdag.

En skikkelig kjip skrivedag på skolen, og jeg går frustrert hjemover. Gleden er stor da jeg i postkassen oppdager en fin liten konvolutt med stempel "Australia" på. Hege! Jeg blir så glad, og løper inn døra for å få åpnet den. Inni finner jeg dette;


Jeg leser kortet jeg får, og der står det så mye fint. Jeg blir plutselig sippeguri og lar all frustrasjon slippe løs, litt fordi dagen har vært så kjip, litt fordi jeg føler at alle mine gode venner er så altfor langt unna når jeg trenger dem som mest, men mest fordi jeg ble så glad for at den dumme dagen ble så bra tilslutt. Og det på grunn av en liten pakke fra Australia.

Mandag.

Buss opp, buss ned. Vente på bussholdeplass, musikk på ørene, fryse seg halvt ihjel. Det var ingen som fortalte meg at det plutselig skulle bli så kaldt! Sitter inne nå, fryser. Prøver å få igjen varmen. Det er ikke lett. Ovnen står på for fullt. Irriterer meg selv over at jeg glemte å kjøpe ben&jerry cookie dough-is. Savn! Fikk så veldig, veldig lyst på. Men sykkellås til 600 kroner har jeg i alle fall kjøpt. Ingen skal komme og stjele sykkelen min, nei. Men hm. Kanskje jeg må på rema og finne en verdig erstatning. 

Is og film er en god plan. 

Søndag.

Du må bli med meg nedover og si hadet, sier han. Som om det er den enkleste tingen å gjøre i hele verden. Jeg sier at jeg har lyst, men at jeg ikke vil, for å gå hjem igjen blir så ensomt. Leiligheten blir ekstra tom når jeg må følge deg nedover, og så gå hjem igjen alene. Ikke tull, sier han, det er like ille for meg som må reise fra deg hele tiden. Vi går nedover, selvfølgelig blir jeg med, jeg er stressa, sier at nå kommer bussen til å gå fra deg, men han tar det helt med ro. Jeg sier at jeg nok stresser for oss begge to. Nei, sier han, det er du som stresser kun for deg selv. Mister jeg bussen, får vi i det minste et kvarter på busstoppet for å kline. Han rekker bussen, selvfølgelig. Et kjapt kyss, hadet, sees på fredag, enda ei uke skal gå uten at vi ser hverandre. Da skjønner vi begge to, at å dra fra hverandre er like ille for oss begge. Vi smiler. Han går på bussen. Vi sees på fredag.