Imogen Heap

Gjett hvor glad jeg er for å ha sett denne dama live!

Jeg var nemlig på konsert med Imogen Heap sist torsdag. Jeg dro med meg Marius, som hadde liten tro på at det skulle være kø for å komme seg inn på Rockefeller. Der tok han feil! En time før innslipp sto det folk i kø, og da vi til slutt måtte stille oss i den samme køa, sto vi mangemange meter unna inngangen. Da vi endelig kom oss inn, fant vi en perfekt plass oppe på galleriet. Utsikten kan dere jo se på bildet. Hun var virkelig helt perfekt, kom ut på scenen for å introdusere gjesteartistene, tilogmed! Denne dama har lite stjernenykker. Det liker jeg godt.

Etter en gjesteartist som var helt ok og ei som var helt elendig kjedelig, kom hun på. Hun kjørte ikke bare settet sitt og gjorde seg ferdig, neida, hun fortalte morsomme historier og snakket med seg selv og fikk med seg publikum til å være hennes menneskelige loop på "Just for Now" og viste frem alle instrumentene hun hadde med seg, f.eks minimikrofoner på håndleddene som tok opp alt og kjørte i loop når hun ville og opptak av fuglene i hagen. Helt vanvittig kult og hun var ikke først og fremst artist, men et fint og litt rart menneske som er veldigveldig flink til å lage perfekt musikk. Det var veldig okei, syns jeg.

Konserten var alt det jeg hadde ønsket meg og mer, hun spilte mye fra det nye albumet men også mye fra det forrige, og ikke minst "Let Go" som hun spilte inn med bandet Frou Frou og jeg ble helt misty-eyed, den låta er nemlig med på min favorittfilm Garden State i siste scene og da gråter jeg alltid. Og så begynte jeg å tenke på at Zach Braff sikkert er kompis med alle de som var på scenen på torsdag, og da ble jeg litt glad, for da var ikke filmen og han og Natalie Portman så veldig langt unna.

Lykkekonsert!