rablebable

Av og til er det godt å bare sitte i en god stol, drikke te og se på tv, uten noe som helst form for menneskelig kontakt, uansett hvor glad jeg er i det.

Det har vært veldig mye jobbing i det siste. Jeg føler jeg har tatt på meg alt for mye ansvar, for jeg vet at jeg faktisk kan legge noe av ansvaret på andre. Det som er galt med meg er at jeg alltid tror at jeg kan gjøre det litt bedre enn alle andre, og føler meg dermed som en stor egoist. Kanskje jeg ikke helt passer som sjef? Jeg tror jeg er glad for at jeg takket nei til butikksjef-stillingen. Disse to månedene har vært mer enn nok for meg :)

Jeg ser frem til denne uka. Og neste uke. Og ti måneder fremover. Jeg begynner endelig på en utdanning. Det var på tide. Etter å ha rotet meg bort på dragvoll i et år har jeg innsett hva jeg vil og hva jeg vil gjøre fremover. Jeg vil jobbe med mennesker. Jeg vil absolutt ikke bli innestengt på et kontor fra ni til fire. Jeg vil være ute i selve livet, hjelpe mennesker, prate med dem, være sosial, rett og slett. Døvetolk-utdanning tror jeg vil passe meg perfekt. Jeg slipper å stå og selge noe, jeg kan være der for et menneske og formidle deres tanker og ideer til de som ikke forstår. Jeg gleder meg sånn at dere aner ikke. Det blir så bra! Og jeg skal absolutt la det være plass til skriveglede både i tekster og til nye låter. Kreativiteten blomstrer for tiden, så det blir nok både nye låter og mange nye, fine bilder fremover. Jeg gir ikke opp fotografdrømmen. Åneida.

Jeg kan gjøre alt!

Nok emo-babbel. Nå venter to uker med immatrikulering.
..Hehe.