What to do, what to do..

Jeg ligger fortsatt i senga og koper. Ingenting ute på stua som roper på meg, i alle fall. Jeg kan faktisk bare ligge her. Helt til jeg skal på jobb. Ja. Men jeg tror jeg trenger mat snart.

I går sjekket jeg samordna opptak for å finne ut hva jeg hadde kommet inn på. Jeg regnet nesten med at journalistikk i år var helt uaktuelt, og det fikk jeg rett i. Ventelisteplass nummer 200 og høyere. Jeg får nok bare studere noe annet noen år til før jeg kommer inn. For jeg vil inn. Vil, vil, vil. Jeg vil skrive og være kreativ og treffe spennende mennesker!

Men jeg kom jo inn på noe, noe som jeg anser for å være helt sykt givende og kommer til å glede både meg selv og andre i mange år fremover. Jeg har kommet inn på tegnspråk og tolking på høyskolen her i byen. Tegnspråk er noe som alltid har fascinert meg, helt siden jeg var kjæreste med Pål, og det begynner å bli en del år siden. Broren hans er døv, og jeg greide aldri å kommunisere med ham, selv hvor mye jeg hadde lyst til det. Det ble til å skrive små lapper eller prate med ham på msn når jeg ikke så ham. Bare å se de to brødrene stå og prate sammen fikk meg til å bli så fascinert! Fascinert ble jeg også da jeg tok tulleåret mitt på ntnu, da var det et søskenpar som var døve som tok samme fag som meg, og det var alltid en døvetolk i rommet. Jeg fulgte mer med på dem enn på foreleserne, kanskje derfor det gikk så dårlig med studiene. Hehe. Men i alle fall, det er et fantastisk språk og jeg gleder meg til å ta fatt på studiet. For jeg kommer til å takke ja.

Men så har vi et annet moment også. Jeg har blitt tilbudt jobb. Og den er ganske bra. Butikksjefstilling, faktisk. Jeg tenker på hvor mye penger jeg kan tjene og jej, nå kan jeg endelig kjøre opp til bil osv., men altså. Jeg er livredd for å sette meg fast i jobben, og jobber jeg som butikksjef et år nå så har jeg bare alderspoengene mine og butikkerfaring neste år, og det holder jo ikke for journalistikken (og fotoen) sin del. Dessuten er jeg fryktelig redd for at livet mitt kun blir jobb, jobb, jobb, og det vil jeg ikke. Jeg vil fryktelig gjerne fortsette å fotografere også (selv om det nok ikke blir utdanning innen faget for meg, noe som er greit), og det føler jeg at jeg kun får tid til dersom jeg "bare" studerer.

Skole=jej, fulltidsjobb=neej.

Sånn. Nå har jeg fått ut det jeg hadde på hjertet i disse morgentimer, nå skal jeg gå og spise frokost. Bagels. Mmmh.