Klokka er "åtte"

Siden klokka ble stilt en time frem natt til søndag, har jeg vært konstant forvirret over hva klokka egentlig er. Her oppe på tegnspråkloftet står det klokker der klokka bare er sju, mens det står åtte på pc-en. Klokka på badet er heller ikke stilt, så jeg våknet klokka seks i morest. Trodde jeg. Men den var jo sju. Så nå er jeg tilbake på skolen, klokka er "åtte", og jeg er den eneste her. De sier det spøker her oppe, men det tror jeg ikke på....... 

Jeg og Marius begynte å se Heroes sesong 3 i går. Og vi greide ikke å slutte. Vi hadde noen episoder av Scrubs også som vi ikke hadde sett (sesong 8), så vi brukte litt av dagen på å se disse først. Sesong 8 er morsom! Enn at de klarer å holde seg på topp sesong etter sesong? Sesong 7 var kanskje litt traurig, men ellers har de hatt full score i min bok. Uansett, tilbake til Heroes. Vi skulle bare se et par episoder og så komme oss ut i offentligheten, men vi klarte det ikke. ELLEVE episoder av Heroes så vi i går. Vi kom oss aldri ut døra. Vi ble sittene pal i sofaen, fulle av spenning på hva som kom til å skje i neste episode. Så det ble en episode til. Og så enda en. Til vi til slutt var så trøtte at vi bare måtte gi oss. Men for en spenning! Jeg bare gleder meg til å bli ferdig på skolen for i dag, så jeg får komme meg hjem og sett noen episoder til... Vi har 10 igjen :) 

Jeg er fornøyd med mars.

Jeg skulle være så mye mer enn bare tolkestudent denne måneden. Skulle ikke la studiene og yrkeslivet påvirke den jeg er. Tok meg selv i nakken og kom meg mer ut, ble litt mer mitt gode, gamle jeg som ikke kun er påvirket av det som skjer på jobb og skole. Jeg må huske å være meg! Snart er jeg ferdig på skolen og har kun meg selv og mitt å tenke på, og da må jeg huske at det er ikke tolk som er hele meg. Jeg er Marit, full av liv og pågangsmot, som liker å drikke øl, dra på konserter, synge, ta bilder, være oppe til sent på natt, kle meg i skjørt og kjoler, være med venner, se på film og klemme og kysse og danse! Jeg må ikke glemme hvem jeg er oppi det hele.

Jeg er jo så mye mer enn tolk og student!

Måndagsbarn

Nu er det måndag snart, men jäg lever förr i kveld..

Og nå er det jaggu mandag! Skulle gjerne levd for lørdagskveld hele uka. Konsert på Samfundet, 65daysofstatic. Jeg var et eneste stort smil, med øynene lukket, og jeg klarte ikke å stå i ro, måtte bare danse og danse og smile og kysse Marius og være glad hele konserten gjennom. En minneverdig kveld oppe på hyblene etterpå gjorde ikke kvelden noe verre, for å si det sånn.

Jeg har også hatt mitt første langoppdrag som tolk - det var kjempegøy, men også veldig slitsomt! 

Jeg trenger helg etter helga.. :)

Skulker!

Jeg er bare pittelitt lei..

Ikke hjelper det noe særlig med gale, rusa menn hamrende på døra halv tre på natta, heller. Det kan ta nattesøvnen fra hver og en, det..

Så jeg skulker/tar meg inn. Prøver å få gjort noe fornuftig så ikke disse timene blir bortkastet på fjas. Men dette er ikke fjas, er det vel..?

Skal skrive praksisrapport nå. Lover.

Brann igjen..

Det gir seg aldri! 

Det brant i Innherredsveien denne gangen, og jeg har både storesøster og klassevenninne i umiddelbar nærhet. Var ikke 100% sikker på hvor det var, så jeg kom meg ned fra skolen for å se hvor det var og hvor omfattende det var. Omfattende var det så absolutt! Det er murbygning, men det ryker kraftig, og det er tydelig hvor mye det brenner under taket. Det var ikke min søster eller klassevenninnes hjem, men jeg blir så fryktelig lei meg, spesielt når jeg ser en venn av meg stå i busskuret over gata fra bygget, helt alene, og han ser så fryktelig sørgmodig ut. Får vite at leiligheten hans er rett over den leiligheten der brannen startet, og der er det ikke mye igjen. Hva skal man si når man får vite sånt, da? Jeg bare står der sammen med ham. Han var jo helt alene, og har mistet alt. Ikke engang mobiltelefonen fikk han med seg ut. Vi står der i en time, kanskje mer. Helt til han sier han ikke klarer å stå der lenger. Det er jo uansett ikke mer igjen, sier han. 

Det er godt han har mange venner, han er ikke alene, jeg håper bare alt ordner seg for ham. Unner ingen det han opplevde i dag. 

Hm.

Er det et faresignal at jeg sitter på www.babyplaneten.no og ser på babyklær? 

MEN BARE SE PÅ DEN HER DA::::

Aaaaaw! Men Marius, ikke bli stressa, det er ingenting, altså...! :) 

Helg, takk.

Helg er fint. Og flott. Hverdagen er ikke så superflott. Vært hjemme fra skolen i to dager, jeg er skolelei etter en dag, jeg er sutrete for at Marius aldri er hjemme, og alle går meg på nervene. Haha. De jeg ser hver dag, i alle fall. "Fridagene" jeg har hatt nå gjør meg godt, god kaffe og god lunsj.. Sånt gjør underverker! Men jeg hekler som aldri før for å ha andre ting å tenke på, som for eksempel praksisrapporten. Men det er fire sider igjen å skrive og jeg har ni dager på meg. Piece of cake. 

Men.. tilbake til helg. 

Mens disse to satt og koste seg i et hjørne, så hadde jeg date med disse to: 

Har ikke ledd så mye på lenge!

Heklemania!

Heklegalskapen har tatt meg og fingrene, spesielt nå som det ikke er mer praksis. Får bruke hendene på noe annet istedet. Har brukt kvelden på vaffel og fruktsalat hos Annki, samtidig som fingrene ble flittig brukt til å hekle tykt og stramt. Endelig et skikkelig pannebånd som sitter godt, og ikke blåser rett gjennom! Og jeg fikk det til helt selv! Det man lager selv er som regel det beste. ;) Blir nok mer etterhvert, kan jeg tenke meg.. 

Sur? Næh.

Jeg er ikke sur lenger! Jeg har det bra! Litt lei meg for at praksisperioden er over, og jeg har ikke mer praksis før jeg er ferdig på skolen og skal ut for å jobbe som TOLK! Det er bare noen måneder unna. Det er utrolig hvor fort tida går. Den flyr jo! Og jeg blir bare bedre og bedre, det er stas å vite. Nå må jeg bare opprettholde flyten, og bli en utrolig dyktig tolk. 

Annet nytt er det rett og slett ikke. I dag gikk jeg til innkjøp av nye, hvite sko til våren, og vinterskoene jeg har gått med mange måneder i strekk nå har blitt byttet med gode, gamle vans. 

Jeg har sett Julie igjen, for første gang på lenge. Moussaka og cola, blir ikke bedre enn det:

Søtefinejulie! Og i kveld er det Annki, Silje og vaffel. Skuffelsen over at Marius ikke kommer hjem i helga blir litt døyvet når det fins så mange fine folk! Og i helga er det Kosmorama! Anbefaler å se Sannhetsjegeren, dokumentarfilm om Fritz Moen-saken, ett av de største justismordene i norsk historie. Går på Nova 01 i morgen kl.20. Se.  

Just my luck..

"Det har oppstått en større vannlekkasje i ******* gate. Ca. kl 03 i natt ble vannet avstengt mellom *****gata og *****gata. Vanntanker er kjørt ut og plassert. På grunn av omfattende reparasjonsarbeider forventes at vannet blir borte fram til kvelden."

Det er så typisk! Null vann i krana da jeg sto opp i morest, så jeg måtte vaske meg med renseservietter. Skal uansett på seinvakt på Tolketjenesten, så er ikke hjemme før sent på kvelden. Da må vel vannet være på igjen, vel. Tenkte jeg. Jeg hadde da ikke sett meldingen over. Kommer hjem ca kl.21, klar for dusjen! Tolket meg svett og greier. Men null vann. De står utenfor vinduet mitt og graver ihjel hele gata, de har tilogmed sagd ned trærne langs veien. Det er først da jeg kommer på å sjekke trondheim.kommune.no for å se hva det egentlig er som foregår utenfor. Sutreee! Helsikes vannlekkasjer og gamle rør! Og vannpostene utenfor er selvfølgelig tomme.

Jeg er svett, jeg vil lage meg suppe, og i hovedsak: Jeg er sur.

Døve musikkelskere

Jeg har noen gode venner. To av dem heter Annbjørg og Morten. Overraskelsen var stor da jeg plutselig oppdager at de to er på radioen! What? Begge er jo tunghørte og tegnspråkbrukere. Dette er spesielt, men utrolig bra! Reporteren Sven, hadde sett folk bruke tegnspråk på festivaler, og begynte å undre på om døve kan nyte musikk. Og lagde derfor en reportasje om det i det nye P3-programmet Banden. Annbjørg og Morten ble da de heldige som skulle fortelle om musikk og deres forhold til musikk og festivaler. Utrolig kult at P3 har lagd reportasje om dette, mange hørende tror jo at døve ikke kan benytte seg av musikk, konserter og festivaler. Men dette er jo helt feil! Hele greia kan du høre her.

Annbjørg benytter seg av stemmetolk, mens Morten bruker egen stemme. 

Yoga

Jeg har fått tilbake gleden ved å holde på med yoga. Var ikke så mye som skulle til. Posebukse, ei stor t-skjorte og børste støvet av yogamatta. Godt å komme tilbake i modusen, er så bra greie å gjennomføre når man har en stressende hverdag. Og det er god trening! Jeg utfører power yoga, blir skikkelig svett og kjenner virkelig at man trener. Digg. Det er faktisk anbefalt for oss tolker å holde på med yoga, det løser opp spenningene og utfordringene vi møter hver dag. Nå som jeg stort sett tolker hver dag så er det bra å ha yogamatta å komme hjem til, ta en time trening, og møte ettermiddag og kveld med overskudd jeg ikke visste jeg hadde igjen.

Tommel opp! 

Glemmeboka.

Jeg har glemt å poste to brev, selv om jeg gikk ut med målet POSTKASSE.

Jeg har glemt å oppdatere medlemslistene til RAFT. 

Jeg har glemt å legge sammen klærne som tørket for to uker siden.

Jeg har glemt å sette koppene inn i oppvaskmaskina.

Jeg har glemt å sette på vaskemaskina.

Jeg har glemt å skrive logg for 29.januar. 

Jeg har glemt hva jeg skal nå. 

Hallo, tidlig demente Marit. 

Bygdafolket tar meg!

Jeg har flyktet. Hvorfor? Jo.. Jeg er syk. Feberen herjer og halsen verker. Så jeg tenkte det var en god idé å komme seg hjem til hjemstedet. Bare for å oppdage at jeg bare blir verre her. Mamma har jo noen katter. Og de røyter forferdelig, og jeg reagerer forferdelig på dem. Selv når de ikke er her! Så jeg nyser og nyser. Pappa har vasket gulvet i håp om at det blir bedre. Det har blitt litt bedre. Nå nyser jeg bare hvert tyvende minutt, ca. Jeg håper det går bedre i morgen. Glemmer jo nesten at jeg er syk, nå er jeg jo tett i hodet og nesa på grunn av allergien. For noe tull.

Vi bor.. Hva kan jeg si.. Ganske landlig til. Det er ikke asfalt her, og kommunen er elendige på både brøyting og strøing og skraping bort hit. Pluss at internettforbindelse bare funker sånn.. random. Hos oss slutter nemlig sivilisasjonen 500 meter etter Samvirkelaget, og vi bor en mil fra Samvirkelaget... Været i går var ganske helvete, så da jeg gikk av Hurtigbåten i går ettermiddag ser jeg en mildt sagt furten bussjåfør som kjenner meg igjen, og VET jeg skal helt ut dit. Det er ca 3 mil fra der båten legger til kai og bussforbindelsen starter. Og ja, jeg skal ta bussen. Han legger ikke skjul på hvor kjipt han synes det er heller, og legger ut i det vide og brede om hvor fælt det skal bli å kjøre HELT UT DIT, for det er så JÆVLIG vei og han vil helst ikke kjøre dit. I tillegg er han fryktelig nysgjerrig på hva familien min gjør nå, og synes at vi er en merkelig slekt, "mytti vil ha meir"... Surt at du er bussjåfør da, din teite, dumme mann! Vis meg litt respekt! Og ikke minst familien min! SKJERP DEG! Snakk om en velkomst..Jeg er hjemme kanskje to ganger i halvåret. Kanskje jeg bare må flykte tilbake til der bussjåfører faktisk er trivelige og ikke bryr seg om familien din. Forbanna bygdesladderfolk, er ikke noe rart at jeg flytta derfra som 15åring. Folk er jo så forbanna slemme og nysgjerrige.

*atsjo*

Det positive er at de søte fine som reiser verden rundt har det bra, og at de husker å sende meg postkort. Så nå har jeg kort fra Cuba, Jamaica og India. For noen verdensvante venner jeg har. Sånn vil jeg og bli. (:

Min favorittfilm.

Hjartesmil fikk meg, med sin film, til å tenke på min favorittfilm, Garden State. Etter å ha sett den så jeg Zach Braff med helt nye øyne, og har vært betatt siden, også når han spiller teit i Scrubs. Det er nesten da han er finest. Men det er lite som måler seg med Garden State og måten den får meg til å føle både før, under og etterpå.

Elsk. 

Dexter

Bittelitt lei meg for at sesong 4 ikke starter før til høsten. DET BLIR SÅ LENGE Å VENTE. Sutr.

Og har du ikke sett serien, så er det bare å begynne å se. Pronto!

Skal du blogge?

Ja, jeg skal blogge. :)

Jeg er ikke sosial nok, jeg er bare med kjæresten, jeg sitter inne på ræva på sofaen og nerder og ser serier og hæler meg ikke ut, for det er kaldt, kaldt, kaldt. Men så går det opp for meg at nok er nok, nå må jeg komme meg ut. Jeg sender ei melding. Jess. Score. Kafédate med noen nye jenter som plutselig dukka opp i livet mitt for noen måneder siden. For noen jenter! Jeg stortrives med dem, her er det ikke noe fiksfakseri, det er rett på, ikke noe rundt grøten, jeg elsker det med jenter som ikke er redd for å snakke om hva som helst, det er så bra. For jeg er jo sånn, men må hele tiden begrense meg, for jeg vet ikke hva folk tåler å høre. Det fins andre jenter jeg har i livet som er akkurat sånn også, men de driver og flytter fra meg, Trondheim blir for liten, men jeg syns byen er akkurat passe stor nok, og jeg elsker å være her. Jeg håper jeg kan bli her, kjøpe meg hus her, få en familie her. Men jeg må ha fine folk her, og det dukker opp nye, og de er kjempegode, jeg stortrives, nå må jeg bare lære meg å komme meg mer ut, istedet for å sitte her i det trygge gode, jeg må ut i kulda, gå turer, og snart er det sommer, da er det kaffe og solbriller og is på brygga. Gleder meg!

Trondheim!

Kan nesten ikke beskrive hvor godt det var å komme hjem etter to uker i Tønsberg. Praksis var digg, men hjemlengselen snek seg innpå meg i begynnelsen av den andre, og da er det gjort. Jeg kan bli smågretten og lei og vil bare hjem til sofaen og helst ikke gjøre noe som helst, men jeg tror jeg skjulte det ganske greit. Folkene på arbeidsplassen jeg var på var jo så fine! Og med gratis kaffe så mange ganger om dagen som jeg bare vil, ja da smiler jeg ganske fort selv om jeg er litt sur inni.

Trondheim er superfin i været, mye snø, men det får så være. Jeg har fri ei uke før det er pån igjen med to uker praksis, så denne uka skal jeg nyte, så fort jeg får gjort unna raft-søknad og reiseregninger.. Huff, så voksen!

Og helga besto av å være veldig kjærestete stort sett hele tiden. <3

<3

Jeg har hjemlengsel og jeg savner Marius veldig. 

Bare to dager igjen..

<3

Just sometimes need a push..

Småsliten Marit rapporterer fra en hektisk hverdag, hvor det er altfor få timer i døgnet.

Her sitter jeg, da. Her sitter jeg hver kveld, med godbuksa på, musikk på ørene, i min egen lille verden. Det er viktig å luke vekk dagens hendelser og bare slappe av, ikke tenke jobb, bare tenke på meg selv. Jeg hadde vært ganske fortapt hvis jeg ikke klarte det. Det er mange inntrykk i løpet av en dag, selv om vi "bare" tolker.. 

Her ligger Runi, da. Stort sett hver kveld er hun å finne slik. Hun er så tom for energi på slutten av dagen, at hun gjerne sover klokka åtte. Her er hun våken en liten time, før hun igjen er i drømmeland. Murmeldyr.

Her er Runi i litt mer våken tilstand. Tolkekontoret vårt! Fornøyd med det! Digg med eget sted for "utlufting" av dagens hendelser og for forberedelse til neste dags oppdrag.

Litt kjærestetid må man også få tid til. Gjerne ei hel helg. Det var slæging på høyt nivå, tusling i pysjbuksa og digge, vegetariske middager. Jeg var i himmelen, svever litt enda, faktisk. 

Lørdag, ganske spesiell. Det snør og snør og snør og snør og det gir seg aldri. Vi blir rett og slett innesnødd. Søndag våger jeg meg ut for å ta i et tak, så jeg henter spaden og kommer meg ut. For en treningsøkt! Resultatet ser dere over. Det var mye snø. 

Jeg gleder meg til normal hverdag, men dette er ikke så verst, det heller.